Skrinlegger ambisjonen om én felles journal

Én innbygger – én journal.

Det var ambisjonen allerede i 2013, da Stoltenberg II-regjeringen la frem sin strategi for e-helse.

Etter ti år med utredning, skrur regjeringen pengekrana igjen.

− Vi må justere ambisjonene til et realistisk nivå, sier statssekretær Ellen Rønning-Arnesen til Digi.no.

Millioner til utredninger

Gigantprosjektet Akson skulle finne en felles standard løsning, som løste problemer med helseopplysninger som ikke når frem i tide, fraktes i hodet på pårørende eller papirer i vesker eller rett og slett uteblir.

Prosjektet gikk aldri ut av utredningsfasen, som pågikk i åtte år, produserte over 5000 dokumentsider og kostet over 160 millioner kroner. 84 millioner kroner ble brukt på konsulenter.

Riksrevisjonen pekte på store forsinkelser og svakheter i styringen av Akson.

Akson ble erklært historie og delt i to. KS fikk ansvaret for Felles kommunal journal, prosjektet som endelig skulle nå målet, gjennom en helt ny tilnærming, basert på stegvis utvikling og økosystem-tenkning fremfor mastodont-system.

Hvordan det skal gjøres i praksis, skal KS legge frem i november.

Så kom regjeringens forslag til statsbudsjett. Videre arbeid med Felles kommunal journal er ikke tilgodesett ei krone.

Ingen penger til Felles kommunal journal

I budsjettet er det satt av 328 millioner til ehelse, penger til videre arbeid med digital samhandling, arbeidet med helsedata og arbeidet med felles språk.

− Det er et stort behov for bedre journalløsninger i kommunene. Regjeringen vil fortsatt støtte opp under kommunenes behov for bedre løsninger, men vil dreie staten sin rolle og gjøre det på andre måter enn gjennom finansiering av et program som felles kommunal journal, sa Ingvild Kjerkol da regjeringen la frem forslaget til e-helsebudsjett.

Det har skapt reaksjoner.

− Oppsiktsvekkende

− Det er oppsiktsvekkende at regjeringen foreslår å stanse dette nå, før de har hatt noen mulighet til å ta stilling til arbeidet som snart leveres, sier styreleder i KS, Gunn Marit Helgesen en pressemelding.

KS gjør i disse dager finpussen på styringsdokumentet for prosjektet, som skal på høring og ekstern kvalitetssikring i november.

− I styringsdokumentet som prosjektet snart skal levere beskrives et konsept for stegvis utvikling av en felles informasjonsplattform som alt helsepersonell i den enkelte kommune skal få tilgang til, samt samarbeid om utvikling og anskaffelser mellom kommuner og leverandørmarkedet, skriver KS.

Nå frykter de at arbeidet legges på is.

− I verste fall innebærer regjeringens forslag en avvikling av et viktig og prioritert arbeid for de kommunale helse- og omsorgstjenestene – uten at det erstattes med andre virkemidler for felles innsats, sier Helgesen.

− Vil støtte, men på en ny måte

− Regjeringen vil fortsatt støtte opp under kommunenes behov for bedre journalløsninger, men vil gjøre det på en ny måte, svarer statssekretær Rønning-Arnesen når Digi.no spør om regjeringen skrinlegger ambisjonen om en felles helse-journal.

Hun ser også behovet for bedre journalløsninger, men etterspør raskere resultater.

− Derfor gjør vi endringer. Det er kommunene som kjenner behovene og kapasiteten i kommunene best, og vi vil legge til rette for at kommunene selv kan ta investeringsbeslutninger som fører arbeidet videre, sier Rønning-Arnesen.

Hun peker på helseteknologiordningen, en ordning som er tenkt å støtte innføring av ny teknologi i helsesektoren. Ordningen ble først nevnt i Hurdalsplattformen, og er under utredning. En slik ordning vil være nyttig for å forbedre journalsystemer, mener Rønning-Arnesen.

− Ordningen vil stimulere til kommunesamarbeid, og staten vil supplere med krav til standarder og andre rammebetingelser for journalsystemene, sier hun og fortsetter:

− Målet om god samhandling og gode journalsystemer består, men vi må justere ambisjonene til et realistisk nivå. Vi vil i Nasjonal helse- og samhandlingsplan legge fram en samlet strategi for regjeringens arbeid på e-helseområdet.