Slik er de konkrete tiltakene i regjeringens strategi for kunstig intelligens

Tirsdag presenterte digitaliseringsminister Nikolai Astrup regjeringens splitter nye strategi for kunstig intelligens for en fullsatt sal på Mesh.

Etter at ministeren har hatt en bemerkelsesverdig omfattende besøksrunde hos ledende miljøer innenfor kunstig intelligens for å motta innspill til strategien, var det nok mange som satt med høye forventninger til presentasjonen.

Det blir gjerne mange store ord, generelle vendinger og vage planer i slike regjeringsstrategier. Men det er nesten overraskende mange konkrete tiltak ministeren har lagt frem i KI-strategien.

Astrup startet imidlertid showet med en aldri så liten «reality check»:

– Så er det selvsagt sånn at de konkrete tiltakene må følges opp i de årlige budsjettene. Viktig disclaimer. Hilsen Finansdepartementet, sa han spøkefullt.

Ressurssenter og API-katalog

Blant de konkrete tiltakene i strategien, handler en del om mye av grunnlaget for å kunne utvikle og anvende kunstig intelligens, nemlig data.

Regjeringen vil etablere et ressurssenter for deling av data i det nye Digitaliseringsdirektoratet (tidligere Direktoratet for forvaltning og IKT), som skal ha spisskompetanse på sammenhengen mellom jus, teknologi, forretnings- og forvaltningsprosesser, og skal være et verktøy for både private og offentlige virksomheter.

Det skal også etableres prinsipper for uthenting og bruk av data fra sentrale registre, og utvikles en felles API-katalog som skal gi oversikt over grensesnitt til dataene i de sentrale registrene.

Det vil også komme en stortingsmelding om økonomi og innovasjon, som blant annet skal vurdere hvorvidt man på noen områder skal pålegge privat sektor å dele data.

Bedre utnyttelse av helsedata

Et av områdene hvor det virkelig har blitt etterlyst mer bruk av kunstig intelligens, er innenfor helsesektoren. Mange mener personvern har stått i veien for gjennombrudd innen helseteknologi, og har kritisert myndighetene for å ikke legge nok til rette for bruk av helsedata til forskning og utvikling av nye legemidler og medisinsk teknologi.

Et skritt i riktig retning kan være etableringen av «Helseanalyseplattformen», en nasjonal løsning for å tilgjengeliggjøre helsedata til forskning og annen såkalt sekundærbruk (der pasientbehandling er primærbruk).

«Helsedata vil blant annet kunne utnyttes mer aktivt i utviklingen av legemidler og medisinsk teknologi», står det i strategien.

Det skal dessuten etableres en såkalt regulatorisk sandkasse for personvern i kunstig intelligens, der virksomheter skal kunne teste ut nye løsninger under tett oppfølging og veiledning fra Datatilsynet.

Etiske prinsipper

I strategien blir det også fremlagt syv etiske prinsipper for bruk av kunstig intelligens:

• KI-baserte løsninger skal respektere menneskets selvbestemmelse og kontroll
• KI-baserte systemer skal være sikre og teknisk robuste
• KI skal ta hensyn til personvernet
• KI-baserte systemer må være gjennomsiktige
• KI-systemer skal legge til rette for inkludering, mangfold og likebehandling
• KI skal være nyttig for samfunn og miljø
• Ansvarlighet

Astrup understreket under presentasjonen at vi er avhengig av en kunstig intelligens som er fordomsfri, transparent og ansvarlig, og beslutningene må være etterprøvbare.

– Et stort eksperiment

Direktør i Datatilsynet, Bjørn Erik Thon, tok scenen etter Astrups presentasjon, og innledet, som seg hør og bør, med å snakke om fallgruvene i kunstig intelligens.

Han var innom både påvirkning av politiske valg, feildiagnostisering, forsterkning av fordommer og urettmessige vedtak – og selvfølgelig utfordringene for personvernet.

– Med dette som bakgrunn er det kanskje ikke en selvfølge at vi i Datatilsynet er positive til denne strategien. Men det er vi, sa Thon.

– Grunnen til det er helt enkelt at i denne strategien har personvern og etikken fått en veldig viktig plass.

– Dessuten er den tiden da personopplysninger ikke skulle brukes, deles eller omformes til beslutninger, behandlingstilbud eller personrettet markedsføring, forbi. Det blir gjort, og det kommer aldri til å slutte å bli gjort. Men det er viktigere enn noen gang å gjøre det riktig.

Thon uttrykket videre begeistring for etableringen av den regulatoriske sandkassen.

– Vi må vel innrømme at det vi går inn i nå er et stort eksperiment. Vi vet ikke hvordan KI-dyret kommer til å utvikle seg, og vi vet ikke hvordan våre personlige data kommer til å bli behandlet. Så å teste ut i et trygt miljø er veldig viktig.

Hadde større forventninger

Litt mindre begeistring var det kanskje å spore hos administrerende direktør hos IKT-Norge, Heidi Austlid.

– Endelig har Norge fått en AI-strategi, det er kjempebra. Men jeg hadde nok hatt litt større forventninger, sier hun til digi.no etter presentasjonen.

Hun savnet et tydeligere krav om innhenting, sortering og deling av data, også i det offentlige, og et KI-fond, som hun forteller at IKT-Norge tidligere har foreslått.

– Jeg mener det bør være duket for å få det til, og at det offentlige bruker sin innkjøpsmakt med tyngde.

Austlid er heller ikke tilfreds med det hun mener er en ansvarsfraskriving når det kommer til styrking av utdanningen innenfor kunstig intelligens.

For selv om kompetansebygging og styrking av utdanningen absolutt er en del av strategien, så er det tydelig at regjeringen mener at det ansvaret hovedsakelig ligger hos utdanningsinstitusjonene.

For i stedet for å love flere studieplasser, som stadig blir etterlyst, skriver regjeringen at de vil «ha tydelige forventninger til at studiestedene dimensjonerer og innretter studietilbudet innenfor KI i henhold til forventede behov i arbeidsmarkedet, og at KI integreres i etablerte studieprogrammer der det er relevant».

– Det ligger dessuten ingen økonomiske forpliktelser i denne strategien. Jeg har forventninger om at det kommer med revidert statsbudsjett og neste års statsbudsjett, sier Austlid.

Strategi for både menneske og maskin

Kjetil Thorvik Brun, direktør for næringspolitikk og samfunnskontakt i Abelia, er definitivt mer entusiastisk i etterkant av presentasjonen.

– Dette er en strategi for både menneske og maskin. De viktigste temaene er blitt tatt opp, så det er knallbra, sier han.

– Jeg vil også rose den innspillsrunden de har hatt. Det har vært en omfattende runde, og de har lyttet til mange og tatt det innover seg, og mange av de innspillene er å finne igjen i strategien. Så all ære for det, det har blitt et bra produkt.

Brun påpeker imidlertid at det er flere detaljer som må følges opp i etterkant, og at det nå er skapt høye forventninger til budsjettforhandlingene.

Blant annet viser han til at strategien innebærer å vurdere videre medlemskap i det europeiske partnerskapet for tungregning, EuroHPC, som forutsetter deltakelse i EU-programmene Horisont Europa og Programmet for et digitalt Europa (DEP).

– Det er avgjørende områder, men det koster mye penger. Vi mener at vi helt klart vil hente hjem igjen det, at det vil lønne seg, men for Astrup vil det være store forventninger knyttet til budsjettprosessen som kommer, sier Abelia-direktøren.