Slik fungerer Irans «halal-internett»

Du har kanskje hørt at det iranske prestestyret har slått av internett mens hundretusener av demonstranter protesterer mot myndighetene i kampen for mer frihet. Men det handler ikke bare om en stor av/på-knapp.

Styret i Teheran har bygget et finmasket system der ulike nivåer av tjenester og kontakt med omverdenen kan justeres til forskjellige grader av funksjonalitet og lukkethet, forteller Hesam Nourooz Pour, iransk gjesteforsker ved Københavns Universitet med spesialisering i internettinfrastruktur.

Irans svar på Kinas «Great Firewall» kalles halal-internett. Som mange vet, betyr halal det tillatte, mens haram er det forbudte.

– Så snart regimet føler en trussel, kan det stenge for det eksterne internettet, samtidig som ulike offentlige tjenester og meldingstjenester kan holdes i drift innenlands, sier gjesteforskeren.

Internett i fire lag

Det iranske internettet består – forenklet sagt – av fire ulike lag. Ett lag er selve infrastrukturen, som kan åpnes og stenges mot omverdenen. Et annet lag består av offentlige og kommunale tjenester, som kan holdes i gang selv om det eksterne internettet er stengt, slik det var under de siste demonstrasjonene.

I motsetning til mange offentlige digitale tjenester i Danmark, som er helt avhengige av Microsoft Azures sky eller AWS, har Iran en høy grad av digital suverenitet.

Iran har også egne meldingsapper som kan brukes til betaling i butikker. På den måten ligner de kinesiske superapper som WeChat. Meldingstjenesten Rubika er en blanding av WeChat og Instagram, mens appen Eitaa er modellert etter Telegram.

Til banktjenester og betaling brukes appen Bale, mens videotjenesten Souroosh fungerer som en iransk kopi av YouTube. Disse lagene av meldingstjenester, betaling og video kan også slås av og på som separate deler av landets internett.

Makten inne i nettet

Iran stengte natt til torsdag landets luftrom for kommersielle fly uten forklaring. Samtidig melder flere medier at nedstengningen av internett mot omverdenen nylig passerte 156 timer.

Ifølge menneskerettighetsorganisasjonen Iran Human Rights (IHR) er rundt 3428 demonstranter blitt drept og tusenvis såret, mens mer enn 10.000 personer er arrestert siden de siste protestene mot prestestyret startet.

Inne i det iranske internettets fire lag finner man også de bærende maktstrukturene i landets diktatoriske regime. Ulike fraksjoner styrer nemlig de enkelte lagene, forklarer Hesam Nourooz Pour.

Den iranske revolusjonsgarden styrer for eksempel appen Rubika, selv om den teknisk sett eies av et konsortium bestående av landets to største teleoperatører, IranCell og MCI.

Videotjenesten Souroosh eies av den statlige TV-kanalen IRIB, men kontrolleres av maktfraksjonen rundt landets åndelige leder, ayatolla Khamenei. Bankappen Bale er teknisk underlagt Irans sentralbank, men står regjeringen nær, og landets mektige etterretningsdepartement har tilgang til å overvåke befolkningen gjennom appen.

Eitaa styres av landets religiøse ledelse og har blitt stengt flere ganger under demonstrasjoner. Appen regnes som ren spionvare, ettersom den får tilgang til langt mer enn bare chatdata.

Stor suksess med nedstengning

Som Ingeniøren har beskrevet, er demonstrantene svært avhengige av Starlink for å kunne kommunisere med omverdenen når regimet stenger internett. Men selv der blir kommunikasjonen vanskeliggjort av jamming.

Hesam Nourooz Pour forteller at svært få i Iran har klart å smugle Starlink-terminaler inn i landet, og selv om det skjer, er det ekstremt kostbart for en befolkning der gjennomsnittlig månedslønn ligger på rundt 200 dollar.

– Det er ingen tvil om at regimet har hatt stor suksess med å stenge landet fra omverdenen. Du vil også oppleve at regimets folk går fra hus til hus for å undersøke om det er satt opp Starlink-portaler, sier han.

SpaceX-eier Elon Musk har nylig kunngjort at Starlink nå kan brukes gratis i Iran.

Til tross for halal-internettets ulike lag, som regimet åpner og lukker etter behov, har mange iranere likevel klart å få tilgang til vestlige sosiale medier – som oftest ved hjelp av VPN. Rundt 46–48 millioner iranere bruker Instagram, mens 80–90 prosent benytter VPN.

– Selv om demonstrasjonene er store, tror jeg dessverre at regimet vil klare å knuse opprøret. Det er fortsatt mange som er lojale mot prestestyret, sier Hesam Nourooz Pour.

Artikkelen ble først publisert på Version 2 for deres abonnenter. Den er tilgjengelig for Digis abonnenter gjennom vår samarbeidsavtale.