Slutter med brev i «verdens mest digitaliserte land»

Etter 400 år legger det danske postvesenet, Postnord, ned det mange nok trodde var deres kjernevirksomhet: Brevpost.

− Danskene har blitt mer og mer digitale, og det betyr færre brev. Nedgangen fortsetter og brev-bransjen er ikke lenger lønnsom, sa administrerende direktør i Postnord, Kim Pedersen, i en pressemelding da nyheten ble sluppet i mars.

Fra nyttår kan ikke danskene lenger sende sine kjærlighetsbrev, takkekort eller bryllupsinvitasjoner i vanlig postgang.

Gjennom 2025 har Postnord plukket ned de klassiske røde postkassene. Boksene ble lagt ut for salg til 2000 danske kroner. Det tok kun tre timer før boksene ble utsolgt, skriver Politiken.

Må i Dao-butikk

1500 mennesker mister trolig jobben på grunn av endringen, som ifølge selskapet selv er «enda et stort skritt i strategien for å bygge et sterkt Postnord for fremtiden».

Digitaliseringen er hele begrunnelsen for valget. Nå vil Postnord jobbe med det flest vil ha: Pakker.

Siden år 2000 har antall brev falt med over 90 prosent, melder Postnord. Bare i 2024 falt antallet med mer enn 30 prosent.

− Fallet er en naturlig konsekvens av den stigende digitaliseringen i Danmark, mener Postnord.

Landet blir ofte pekt på som et av de mest digitaliserte i verden.

Ifølge DESI-rapporten, som EU-kommisjonen publiserer hvert år, er 98,68 prosent av danskene brukere av myndighetenes digitale løsninger. Det er høyest i EU.

Likevel har 5 prosent av danskene reservert seg mot digital post.

De danskene som absolutt vil sende et brev, må dermed til en annen leverandør, Dao. Det selskapet har ingen røde postkasser stående rundt i danske landsbyer.

Avsenderen må gå til en Dao-butikk. Men i den butikken kan du ikke kjøpe frimerker, det må du gjøre på nett eller i appen.

Dao på sin side, mener brevet har en fremtid, og peker på at folk mellom 18 og 34 år faktisk sender mer enn dobbelt så mange brev enn eldre, melder The Guardian.

Reagerer

Anders Kjærulff Christensen, mannen bak anti-digitaliseringsbevegelsen Analogiseringsstyrelsen i Danmark, reagerer sterkt på endringen.

− Det er rystende at vi slik helt gir opp de skrevne brev, skriver han på LinkedIn og fortsetter:

− Hvem i all verden har innbilt staten at offentlige tjenester skal være lønnsomme?

Han er ikke alene om å stille spørsmålstegn ved beslutningen.

Flere har pekt på at beslutningen er vanskelig å reversere, og at Danmark nå mister et nettverk som kan vise seg viktig i kriser.

Ældre sagen, en dansk forening der rundt en million eldre danske er medlem, er også bekymret. De har sendt brev til transportministeren og bedt ham sende skriftlig, fysisk informasjon til alle de 249.437 danskene som har fritak fra å bruke digital post, om hvordan de fortsatt skal kunne sende og motta post.

Om transportministeren vil starte året med ås ende 249.437 brev gjennom Dao gjenstår å se.

Beredskap

På Digis spørsmål om Posten i Norge har vurdert et lignende grep, peker presseavdelingen på sitt høringssvar til Postutvalgets rapport om fremtidens posttjenester, fra mars.

Brevombæring er ikke er noe som må skje daglig, ukentlig holder i massevis, mener Posten. Likevel er nettverket, med lokasjoner, bemanning og kjøretøy verdt å ta vare på.

− Postens nasjonale brevnett er det eneste som hver uke fysisk når frem til alle landets husstander. I en krisesituasjon gir dette en unik mulighet for myndigheter og andre til å komme i kontakt med alle innbyggere, skriver Posten i høringssvaret.

De peker på hvor viktig postvesenet i Ukraina har vært for å opprettholde kommunikasjonen i landet.

I Norge har posten det siste året testet dørteskeltjeneste, at eldre over 75 år får posten levert på døra av postbudet. Det styrker kommunal og statlig beredskap, og avlaster kommunene i møte med eldre, mener Posten.