Små kommuner taper i kampen om digitale leverandører

– Vi blir straffet hardt økonomisk for å være små når det kommer til lisenskostnader, sier Raymond Johan Johansen, fagleder for IT i Sørreisa kommune i Troms.

Johansen leder IT-avdelingen i kommunen som i tillegg til ham selv består av to konsulenter.

I Sørreisa kommune bor det i dag rundt 3500 innbyggere.

En ny rapport fra KS, i samarbeid med Oslo Economics og Capo, kartlegger markedet for leverandører av digitale løsninger i den norske kommunesektoren.

Små kommuner, særlig i nord, har ofte færre leverandører å velge mellom, høyere priser og mindre kapasitet og kompetanse til å gjennomføre anskaffelser, viser rapporten.

Små kommuner som gjør innkjøp i en mindre størrelsesorden, oppleves også ofte som mindre attraktive kunder av private leverandører

.

Johansen sier at store leverandører, som for eksempel Broadcom og Citrix, har tilpasset sine lisensieringsmodeller mot større selskaper. Småkommuners størrelse utgjør kanskje rundt 20 prosent av det totale markedet til en stor leverandør, forklarer han.

– Som liten kommune, med kanskje tre til fem servere i bruk, er vi ikke blant kundene som prioriteres av store leverandører. I flere tilfeller betaler vi forholdsmessig mye mer for lisensene enn de store aktørene.

Sårbare

Johansen sier at få ressurser i kommunen gjør at alle i IT-avdelingen må kunne litt om alt.

En stor kommune har derimot ofte mulighet til å delegere roller eller ansvar for ulike områder, som sikkerhet, nettverk eller andre fagsystemer.

– Når vi bare er tre stykker, er vi sårbare i alle sammenhenger, ikke bare i ferier eller ved sykdom. Derfor er vi avhengige av at alle tre har mye av den samme kompetansen, enten det gjelder nettverk, sikkerhet, support eller serverdrift, sier Johansen.

Han trekker også frem utfordringer rundt rekruttering.

– I små kommuner har vi problemer med at dersom en person med spesialkompetanse faller ifra, kan det ta lang tid før vi får erstattet vedkommende. Vi kan blant annet ikke konkurrere når det kommer til lønn.

Samarbeidsordninger

Det er langt fra noe nytt at mangel på kompetanse og ressurser er en stor utfordring, påpeker Kristin Weidemann Wieland, som er områdedirektør for forskning, innovasjon og digitalisering i KS.

– Det generelle er at du er mer sårbar hvis du ligger ute i periferien og er en liten kommune, sier hun til Digi.

Wieland sier at det i dag er satt i gang flere nasjonale og regionale ordninger for samarbeid mellom kommunene. Det er blant annet etablert et digitaliseringsnettverk på tvers av fylkene, hvor flere kommuner har felles anskaffelser og et eget rammeverk for trygg digitalisering.

– Vi har også fått støtte fra Kommunal- og distriktsdepartementet for å kartlegge kritiske kommunale digitale tjenester for kontinuitet i krisesituasjoner. Dette har ikke minst fokus på kommuner i nord, hvor de har mange små – og kommuner som ikke har samarbeid med andre.

– Ikke råd

Raymond Johan Johansen i Sørreisa peker på at de har de samme fagsystemene som skal supporteres og driftes på lik linje med større kommuner. Forskjellen er volumet og antallet mennesker.

Likevel mener han at han har et luksusproblem, med konsulenter som nærmest må jages hjem om ettermiddagen.

– De brenner for faget og arbeidsplassen, og de tar ansvar på en måte som jeg tror er ganske unik, nettopp fordi vi er så få. Jeg tror de kjenner på og bærer et større ansvar enn man kanskje gjør i en større kommune, sier han.

– Vi har ikke den samme muligheten til å si at noe ikke er vårt fagfelt som en kommune med flere ansatte og tydelige ansvars og rollefordeling.

KS-rapporten peker samtidig på at små kommuner ikke alltid har økonomi til å finansiere de beste løsningene i markedet.

– Et av de funnene som bekymrer oss, er at det i veldig stor grad blir kunnskapsmessig asymmetri mellom leverandør og kunde, og at leverandørene setter premissene. Dette gjør det mer krevende og komplekst for kommunene, som må forholde seg til mange leverandører, sier Wieland.

Derfor mener hun der er viktig å bruke åpne standarder og åpne API-er, som reduserer kompleksiteten og gjør det enklere å bygge sammenheng mellom system.

– Ikke å ha gode standarder på tvers av løsninger og systemer, er noe som øker kompleksiteten og dermed sårbarheten for kommunene. Det gir høye byttekostnader og øker leverandøravhengigheten.

Hun legger til viktigheten av et handlingsrom dersom en leverandør ikke kan brukes lenger.

Statlig løft

Wieland sier at flere og flere kommuner blir bevisste på digital beredskap.

– I det store bildet trenes det mer enn før, men en kan aldri få trent nok. God trening trenger man også kompetanse for.

Hun mener samtidig det er viktig at staten stimulerer til samarbeid, også på tvers av sektorer, samtidig som et større nasjonalt løft og mer felles digital infrastruktur for å stå bedre rustet.

– Det er kjempeviktig at staten på dette feltet samordner seg, at vi får til et løft for digital sikkerhet som også treffer sivilsamfunnene, og ikke minst kommunene, som er de som skal levere tjenester til oss. Vi trenger å investere mer på dette feltet enn vi historisk sett har gjort.