– Smarte byer trenger åpne data og smarte ordførere

Andelen av verdens befolkning som bor i byer har økt fra 30 prosent i 1950 til over 50 prosent i dag, og antas å nå 70 prosent i 2050. Med den antatte befolkningsveksten vil det bety at antallet byboere vil øke fra 750 millioner til over 6,6 milliarder. Naturlig nok vil dette skape en enormt press på byer og ressurser. Noe må gjøres.

Det vil i hvert fall Cristian Clauss i IBM bidra til. Han er selskapets sjef for arkitektur, teknisk strategi og partnerrekruttering innen smarte byer. Clauss har jobbet med smarte byer i selskapet siden 2010 og må vel i så måte regnes som en veteran på området. Spesielt siden han med bakgrunn i General Electric, Apple og Sun har omfattende erfaring med sensorer og sensorinformasjon. Han har jobbet med en rekke store byer på flere kontinenter for å smarte opp transport, vannforsyning, avfallshåndterering og nødetater.

Økende behov

– Jo flere vi er og jo tettere vi bor sammen, jo større er behovet for å utvikle teknologi slik at vi kan håndtere utviklingen, sier IBM-eksperten.

Han mener dette handler om politisk vilje, men også om politikernes forståelse av teknologi.

– Mange ordførere og ledere i det offentlige og private er både interesserte og ivrige etter å komme i gang. Flere ønsker også at dataene som samles inn av de utallige sensorene byene utstyres med skal være åpne for bruk av alle. Det gir best mulige betingelser til de jeg kaller «borgerkodere» som skal utvikle apper og løsninger basert på slike åpne datastrømmer til beste for oss alle. Dette er den mest effektive måten å få frem gode og billige løsninger på, sier han.

Kunnskapen spres

Mens åpne data er selve nøkkelen til effektive smarte byer, trengs det også gode verktøy innen språk og maskinlæring for å behandle de store datamengdene.

– Før var det bare vi, Siemens og noen andre som hadde slik ekspertise. Nå er gode verktøy utbredt og billig og langt flere kan delta i utviklingen. I dag er det lett for en startup-bedrift å koble til seg til datastrømmene i byene og lage gode tjenester.

Slik har det ikke alltid vært. Mange byer holder ennå dataene for seg selv. Ikke bare holder kommunene på data, det er mange eksempler på at ulike etater heller ikke deler med andre etater i samme by.

– Vi er nødt til å endre slik praksis. Byene må forstå at de ødelegger for seg selv og borgerne sine, sier Clauss.

Tar for lang tid

– For to år siden begynte vi å jobbe med hvordan vil kunne prediktere trafikk og hvor det oppsto køer og korker. Vi ble overrasket over hvor gode resultater vi fikk basert på tilgjengelige datastrømmer i sanntid og gode algoritmer. Slik informasjon er jo gull verd for trafikkplanleggere og bilister, men det tar for lang tid å få gehør hos mange politikere, sier han.

Men noen byer går foran og utmerker seg i denne utviklingen, mener Clauss, og peker på London hvor slike data er åpne og hvor borgerkoderne har skapt en masse gode apper og tjenester. Det har også fått fart på forretningssiden som kommer i kjølvannet av en slik utvikling. De har laget apper for raskere tilgang til ledig parkering. Bedre ruting av trafikk og råd om riktig reisemåte i kollektivtrafikken. Ikke bare det. De kan også få forslag over hvordan de best kan koble bil og sykkel til kollektivtransport best mulig.

– I London har dette skapt mange nye fremtidsrettede arbeidsplasser og de har vært flinke til å benytte en åpen ISO-plattform når de har utviklet. Slik standardisering i utviklingen gjør det også lettere å måle ulike byer mot hverandre.

Et system av systemer

En by er et system fullt av systemer, peker han på. Vi kan optimalisere alle sammen, men ikke i et sentralt system. Optimaliseringen må skje nær aktiviteten slik at man unngår å flytte alle dataene frem og tilbake og overbelaste kjernen.

– Datakraften må være der den trengs og den må ikke være for homogen. Da blir den sårbar. Den viktigste trenden nå er å bruke API-er og presentere data på en standardisert måte. Ikke alle trenger å vite alt om vannforsyningen, men noen data er viktige å kunne hente ut.

Clauss mener IBMs Watson plattform kan brukes på svært mange måter for å gjøre byer smartere. Alt fra å styre energi, vann, kloakk og søppeltømming til å sørge for å gi ordføreren informasjon om hva borgerne ønsker ved analyse av all informasjonen som strømmer inn i sosiale nett og kommunenes egne systemer.

– Evnen til å analysere språk vil gjøre det enklere å kommunisere ønsker og forventninger til og fra ansatte i det offentlige, eller i bedrifter. Watson er et sansende datasystem og ikke et styrende. Det gjør at det jobber godt sammen med mennesker og kan optimalisere jobben de gjør. Akkurat som når Watson jobber sammen med kreftleger på sykehus for å finne den beste diagnosen og terapien. Vi tror samme oppskrift kan brukes til å gjøre byer smartere, både systemene og de som jobber der, sier han.

Krever kunnskaper

Unge mennesker som utdanner seg i dag må ta innover seg at i fremtiden trenger man å jobbe tett sammen med datasystemer som Watson og andre som vil komme.

– Jeg tror vi snarest mulig må endre måten vi forbereder de unge på denne utviklingen og vi må også sørge for at voksne får etterutdanning rettet mot dette. Det krever politikere med visjoner. De beslutningene de tar fremover vil bestemme hvordan byene våre skal utvikle seg og hvordan kompetansen til innbyggerne som bor i dem formes. I fremtiden vil det blir konkurranse mellom byer om de beste kvalifiserte borgerne, sier han.