Snart må nettsider og apper ha en tilgjengelighetserklæring

Når EUs webdirektiv (WAD) blir innført i Norge, innebærer det at alle virksomheter som er omfattet av de nye kravene til universell utforming må ha en tilgjengelighetserklæring for alle nettsteder og applikasjoner.

Tilsynet i Digitaliseringsdirektoratet har fått i oppdrag å utvikle en felles løsning for tilgjengelighetserklæringen, slik at det skal bli lettere for virksomhetene å følge kravene.

Universell utforming

Først og fremst: Dette handler altså om universell utforming, som kort sagt innebærer at flest mulig skal være i stand til å bruke en tjeneste, også de med nedsatt funksjonsevne som for eksempel syns- eller hørselshemning.

Vi har fra før et regelverk svært likt WAD i Norge – Forskrift om universell utforming av IKT-løsninger, som ble vedtatt i 2013.

Siden da har det vært et krav at alle nettsider, apper og automater som tilbyr informasjon eller tjenester til norske innbyggere må oppfylle minst 35 av 61 kriteriene i den tekniske standarden «Retningslinjer for tilgjengelig webinnhold» (WCAG) 2.0.

Denne standarden innebærer kriterier som for eksempel teksting av video (for hørselshemmede), presentasjon som ikke bygger utelukkende på farge (for fargeblinde), tekst som kan leses opp av skjermleser i stedet for bilder av tekst (for synshemmede), og så videre.

I all hovedsak er det nye EU-regelverket altså likt det vi allerede har, bortsett fra noen små endringer. Blant annet er WAD basert på den nyere versjonen av standarden, WCAG 2.1, i stedet for WCAG 2.0. Den nye versjonen har krav som er mer relevante for dagens teknologi, som for eksempel berøringsskjermer, mens den forrige var mer rettet mot tradisjonelle nettsider.

Men den viktigste endringen det nye EU-regelverket bringer med seg er altså denne tilgjengelighetserklæringen. Denne erklæringen skal virksomhetene legge på sin nettside eller app, slik at du skal kunne lese hvordan virksomhetene oppfyller kravene om universell utforming av IKT.

Betaversjon i løpet av året

Tilsynsdirektør i Digitaliseringsdirektoratet, Malin Rygg, sammenligner tilgjengelighetserklæringen med personvernserklæringene som vi alle etterhvert har blitt ganske vant med å se på nettsidene. Hun forklarer at den som eier nettsiden eller appen skal vite hvordan det står til med den universelle utformingen, og oppdatere erklæringen årlig.

For å gjøre dette enklere for virksomhetene er tilsynet nå igang med å lage en sentral løsning, som skal ha en betaversjon klar i løpet av året. Løsningen vil også omfatte en funksjon hvor brukere kan gi tilbakemelding til virksomheten om manglende universell utforming.

– I stedet for at hver bedrift selv skal måtte finne ut av regelverket og hva som må med i erklæringen, så kan de da heller bruke vår løsning. Da er man sikker på at man svarer på de rette tingene, og vi skal selvfølgelig tilstrebe at det blir enkelt å ta i bruk, sier Rygg.

Hun forteller at løsningen, i alle fall i første versjon, først og fremst vil innebære å svare på spørsmål om hvordan man oppfyller regelverket, og en guidet prosess som skal gjøre det lett å finne ut av hvordan man må teste nettsiden for å kunne svare på de spørsmålene.

Så genereres det en erklæring basert på de svarene, som virksomheten deretter legger på nettsiden eller appen. Den sentrale løsningen skal også gjøre erklæringen mer lettfattelig for brukerne, ved at de er likt utformet.

Vil at reglene skal gjelde alle

I første omgang vil løsningen være rettet mot offentlige virksomheter, som er de som i utgangspunktet er omfattet av EUs webdirektiv. I Norge er det ikke ennå bestemt hvordan direktivet skal innføres i Norge, og hvilke virksomheter som skal omfattes.

Forslaget fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) er imidlertid at de nye kravene også skal gjelde for private virksomheter med mer enn 50 ansatte, og at 12 nye såkalte suksesskriterier i WCAG 2.1 skal gjelde for absolutt alle virksomheter, også private virksomheter med 50 eller færre ansatte. Dette er med andre ord ganske i tråd med dagens regelverk, som også omfatter alle virksomheter.

Det er ennå ikke klart nøyaktig når EUs direktiv blir implementert her til lands.

EU-landene hadde frist til å innarbeide direktivet i egne lover i 2018. Etter planen skulle det for oss innlemmes i EØS-avtalen og tre i kraft fra 1. juli i år, men dette har ifølge KMD blitt forsinket fordi enkelte EFTA-land ønsker lengre overgangsperioder for innføring av de nye kravene.

Men det er ifølge Rygg ingen grunn til å vente med utviklingen av den nye løsningen for tilgjengelighetserklæringene, for kravene kommer definitivt hit også.

Bare to uten avvik

Som med dagens regelverk vil det fortsatt være Digitaliseringsdirektoratets tilsyn som skal sørge for at de nye kravene følges. Rygg håper at kravet om tilgjengelighetserklæringen vil hjelpe virksomhetene til å få mer kunnskap og bevissthet om hva som skal til for å være universelt utformet.

Hun tror mange kommer til å oppdage at de har en jobb å gjøre.

Av alle tilsyn de har gjennomført siden 2013 er det bare to som ikke har hatt noen avvik, forteller Rygg: St. Olavs Hospital og Forbrukertilsynet.

Hos absolutt alle andre har det vært avvik som virksomhetene har fått beskjed om å rette opp i. Det gjør de ifølge Rygg stort sett alltid, men i et par tilfeller har tilsynet sendt ut varsel om dagbøter hvis ikke avvikene blir rettet tidsnok. Bøtene har imidlertid aldri blitt utstedet: Askøy kommune klarte i 2018 å få opphevet vedtaket mot seg på grunn av saksbehandlingsfeil, mens SAS klarte å rette opp i sine mangler innen fristen.

Mediene har flere ganger har utmerket seg som en av bransjene som er dårligst på universell utforming, og direktoratet førte derfor tilsyn med seks mediebedrifter i fjor. I år har de varslet tilsyn av Skatteetaten, Nav og Lånekassen.