Solvik-Olsen vil ha økt datafrislipp: – Offentlige data tilhører alle

Regjeringen ønsker seg flere smarte løsninger basert på frislipp av offentlige data.

Det skal bidra til effektivisering, innovasjon og næringsutvikling, heter det i en ny strategi fra Samferdselsdepartementet.

Strategien pålegger underliggende etater, tilsyn og virksomheter å støtte opp om økt viderebruk av data.

For utviklere og tredjepart som ønsker å bruke data fra samferdelssektoren er det egentlig bare å glede seg. Lenger ned får du eksempler på hva dette kan innebære.

Data som tilhører alle

Det ligger i strategien en klar forventning om mer og bedre tilgang til maskinlesbare data fra det offentlige.

Råstoffet kan bli til nye spennende tjenester enten alene eller mikset med andre datakilder.

– Nå sender vi to tydelige signaler. Til våre etater og virksomheter er oppdraget å dele data når det er riktig. Til innovative miljøer både i og utenfor det offentlige er dette en invitasjon til å bruke offentlige data på nye måter.

– Offentlige data tilhører alle og jeg håper derfor de kan brukes på en måte som er nyttig for samfunnet som helhet. Og om noen skulle være i tvil er det absolutt lov å utvikle kommersielle tjenester som tar i bruk disse dataene, sier samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen.

Mye er frigitt allerede

De siste 10 årene har digi.no jevnlig dekket frislipp av offentlige data. Lenge var mange i det offentlige skeptiske til å gi fra seg datasett, som dermed var låst ned i interne systemer, eller kun tilgjengelig for de som betalte.

I 2010 tok det daværende Fornyningsdepartementet initiativ til det som skulle bli dataportalen data.norge.no. De vedtok også en fellesføring om at alle offentlige etater som hovedregel skulle gi bort egnede rådata for viderebruk.

Gjennom skiftende regjeringer og ulike engasjement har hotellet blitt fylt opp med en rekke gode datakilder. Ikke minst fra samferdsels- og transportsektoren.

Bane NOR, Avinor, Statens vegvesen, nasjonal reiseplanlegger fra Entur og sanntidsdata fra kollektivselskaper som Ruter og Kolumbus er bare noen eksempler.

Er ikke helt i mål

Samferdelsdepartementet nevner ikke konkrete datasett som ennå mangler. Det blir opp til den enkelte underliggende virksomhet å svare på utfordringen.

– Det er riktig at mye offentlige data fra samferdselssektoren allerede er frigitt og Samferdselsdepartementet er tilfreds med flere av sine underliggende virksomheter har gjort en god jobb med å tilgjengeliggjøre mange av sine datasett. Dette betyr imidlertid ikke at vi kan si at de statlige virksomhetene i samferdselssektoren er helt i mål på dette feltet, får digi.no opplyst av departementet.

Klikk for å lese hele svaret

«Som det framgår av innledningen til strategien så er det Samferdselsdepartementets underliggende virksomheter (etater, tilsyn og selskap) som er målgruppen for strategien.

Det er riktig at mye offentlige data fra samferdselssektoren allerede er frigitt og Samferdselsdepartementet er tilfreds med flere av sine underliggende virksomheter har gjort en god jobb med å tilgjengeliggjøre mange av sine datasett. Dette betyr imidlertid ikke at vi kan si at de statlige virksomhetene i samferdselssektoren er helt i mål på dette feltet. I et digitalisert samfunn er økt tilgjengeliggjøring av offentlige data viktig som grunnlag for bl.a. effektivisering, innovasjon og næringsutvikling. Regjeringen signaliserte derfor i Meld.St. 27 (2015-2016) Digital Agenda for Norge, at arbeidet med å tilrettelegge for viderebruk av offentlige data skulle styrkes, og Stortinget sluttet seg til at det skulle lages egne strategier for dette i fem sektorer, deriblant samferdselssektoren.

Som påpekt av journalisten er strategien utarbeidet innenfor rammen av regjeringens overordnede IKT-politikk og innenfor gjeldende regelverk for åpne offentlige data, herunder fellesføringer som har vært gjeldende for alle statlige virksomheter i flere år. Samferdselsdepartementet har likevel sett det som hensiktsmessig å utarbeide en egen strategi på dette saksfeltet, da de statlige samferdselsvirksomhetene i dag opererer i et klima preget av raskere teknologisk endring enn før og hvor digitaliseringen bl.a. forventes å medføre en stor økning i tilfanget av transportdata, herunder f.eks. sanntidsdata om trafikal adferd. En slik utvikling bringer nye utfordringer, bl.a. at potensialet for innovasjon og verdiskapning trekker i retning av friere flyt av data, samtidig som EUs nye personvernforordning stiller skjerpede krav til behandling av datasett som inneholder elementer av personsensitive opplysninger. Utviklingen reiser nye problemstillinger som kan være krevende å håndtere for de statlige virksomhetene i samferdselssektoren. Med en egen strategi for tilgjengeliggjøring av offentlige data ønsker Samferdselsdepartementet bl.a. å sette søkelyset på, og støtte opp om underliggende virksomheters arbeid med å håndtere både disse og andre problemstillinger knyttet til økte forventninger til tilgjengeliggjøring av offentlige data.

Som det framgår av strategien er denne utformet som et visjons- og måldokument, mens den konkrete oppfølgingen av strategien vil finne sted hos Samferdselsdepartementets underliggende virksomheter. Hvilke nye offentlige datasett som vil bli tilrettelagt for videre bruk vil framkomme i deres arbeid med å følge opp strategien.»

Mer data til alle - her er bare noe av det som kan komme fremover

Endre Sundsdal er direktør for digitale tjenester i statseide Entur AS, som har laget en nasjonal reiseplanlegger.

Selskapet samler inn data for alle landets kollektivselskap, setter disse systematisk sammen og deler det hele gratis ut igjen. Slik kan utviklere og tredjepart få adgang til maskinlesbare data for bruk i egne applikasjoner.

– Vi er veldig tilhenger av strategien som Samferdselsdepartementet kommer med. Det åpner for mer data til tredjeparter som kan lage noe spennende, sier Sundsdal til digi.no.

Entur har gjort en god del datainnsamling allerede, men jobber med å få ut mer.

Spørsmålet om hva som mangler har ikke nødvendigvis enkle svar. Det forklarer Sundsdal med at det er ikke alltid man vet hva som finnes der ute.

– I dag har vi rutedata og stoppestedsinformasjon og sanntidsdata for de som tilbyr det. Men det er ikke alle som produserer sanntidsdata. Vi håper at det over tid blir sånn at alle kollektivselskap, alt som er rutegående, får dette, sier han.

Prosjekt for prisdata

Noe av det som vil komme er prisinformasjon. Entur jobber med et prosjekt på oppdrag fra Samferdselsdepartementet med å få på plass slike data.

– Det gir noen spennende elementer. Det er fint å se at det går et tog eller en buss, men når du vurderer om du bør ta buss, tog eller bil er det fint å se hva det koster med kollektiv. Prosjektet vårt går på innsamling av all prisinformasjon fra kollektivselskapene.

Selv om den tekniske komponenten er ferdig, gjør han det klart at en lansering av prisdata ikke vil skje før tidligst en gang til neste år. Da vil man kunne lage mobilapper og tjenester der også billettpriser kan inngå.

– Andre ting som vi vet er interessant, som mangler i dag, er fyllingsgrad. Altså hvor full den bussen eller T-banevognen er. Hvor mange passasjerer det er om bord er interessant, mener Sundsdal.

Ifølge ham finnes det sensorer og telleutstyr på mange tog eller i dørene på en del T-banevogner, men ikke alle. Innsamling og tilgjengeliggjøring av slike data er ikke noe han ser for seg i nærmeste framtid, men på litt lengre sikt.

– Så et stykke fram kan vi få mobilapper som forteller oss at neste buss er full av passasjerer?

– Ja, det bør være mulig. Mange steder samles det inn slike data. En løsning vil ikke nødvendigvis komme i år eller neste år, men det skjer en del på telling av passasjerer, forklarer Entur-direktøren.

Dette er ingen uttømmende liste over mulighetene, men han nevner flere eksempler på samferdselsdata som kan komme.

Hull i bakken

– Litt sært, men i en del kollektivtilbud finnes det ting som er godt gjemt i fotnoter i rutebøker. For eksempel at du må ringe til ferga for at han skal stoppe på din lille ferjekai, eller ringe bussen i forkant for at bussen skal stoppe på holdeplasser i mindre befolkede områder. Det jobber vi med å få inn i våre systemer. Dette er data som er finnes, men som ikke er blitt digitalisert ordentlig.

Sensorerdata fra kollektivkjøretøy kan også komme til bruk på andre spennende områder. Sundsdal nevner blant annet sensorer i buss som kan merke at det er dårlig vegunderlag eller hull i bakken.

– Slike data kan for eksempel være interessant for Vegvesenet og andre. Her kjenner jeg ikke detaljene eller historien, men det kan tenke seg at slike data er spennende å gjøre tilgjengelig, men det litt nok litt fram i tid, sier han.