Staten bruker stadig mer på IT-konsulenter

− Det er et mål at staten samlet sett skal redusere konsulentbruken ved å utvikle egenkompetanse.

Den beskjeden har samtlige statlige virksomheter fått. Staten har lykkes med å kutte i konsulentbruken til kommunikasjon, organisasjonsutvikling, juss og økonomi. Men bruken av IT-konsulenter fortsetter å øke. Det viser statsregnskapet, som ble lagt frem i slutten av april.

Staten brukte 300 millioner mer på IT-konsulenter til programvareutvikling i 2023 enn i 2022. Nav, Politiet og Skatteetaten er blant etatene som trekker opp kostnadene.

Økte priser får deler av skylda. Å ansette selv har også vist seg utfordrende.

− Skal ikke være noen melkeku

− Staten skal ikke være noen melkeku for konsulenthusene, slo Arbeiderpartipolitiker Masud Gharahkhani fast før valget i 2021.

Både i Hurdalsplattformen og i tildelingsbrevene til alle statlige virksomheter, gjorde regjeringen det klart at konsulentbruken skal reduseres. Marsjordren har vakt reaksjoner i konsulentbransjen selv, og anklager om uklar og vinglende politikk fra opposisjonen.

Til tross rapporter om tørke i konsulentbransjen i 2023. Staten nærmer seg seks milliarder kroner i utgifter til IT-konsulenter. De fem største etatene tar en vesentlig del av regninga.

Erstattet 70 konsulenter med egne ansatte

Statens aller største forbruker av IT-konsulenter, Statens vegvesen, har lykkes med oppdraget. Fra 2022 til 2023 har de tatt konsulentbruken ned fra 2,8 milliarder til 2,6 milliarder kroner.

− Innen IT, drift og vedlikehold og utbygging var det om lag 70 konsulenter som i 2023 ble erstattet med egne ansatte. Dette har bidratt til reduksjonen i konsulentutgifter, skriver vegvesenet i egen årsrapport.

Kostnadene til konsulenter til IT-utvikling har gått marginalt ned fra 907 til 900 millioner kroner. Likevel gjør økte lisens- og driftskostnader at etatens IT-utgifter øker med 100 millioner.

Hos de tre neste på lista over de største statlige konsulent-kundene, har utgiftsposten vokst.

− Ikke nådd målet

Skatteetatens IT-divisjon har nytt godt av et noe enklere marked for den som vil ansette IT-spesialister og økt bemanningen med 112 ansatte. Likevel gjør utskifting av gamle teknologiplattformer og flere utviklingsoppgaver at konsulentbruken øker.

− Vi må dermed erkjenne at vi ikke har nådd målet om å redusere konsulentbruken, skriver Skatteetaten, som også peker på høyere timepriser

− Noe av økningen i kostnader skyldes økte konsulentpriser. Timeprisene i våre avtaler økte med cirka 5 prosent fra 2022 til 2023, noe som utgjør en økning på cirka 45 millioner kroner, skriver Skatteetaten i sin årsrapport for 2023.

Peker på prisøkning

Politiet har satset tungt på digitalisering de siste årene, og jobber stadig med å skifte ut konsulenter med egne ansatte. Likevel har kostnadene til konsulenter økt med 36 prosent, melder de i egen årsrapport.

− Av økningen skyldes om lag 7,5 prosent prisvekst på avtalene, melder politiet.

Syv av ti kroner politiet brukte på konsulenter i 2023 gikk til utvikling av programvare og IT-løsninger.

Det er ønskelig med noe konsulentbruk på dette området, mener politiet, og peker på at større utviklingsprosjekter går over, og at det derfor ikke er lurt å ansette for mange på fast basis.

− Imidlertid er det også på dette området hvor etaten ser størst

potensiale for å benytte egne ansatte, skriver de videre.

Kan gå utover sikker og stabil drift

Politiet er blant annet avhengig av konsulenter til drift og utvikling av enkelte kjernesystemer, spesielt innenfor straffesaksområdet.

− Dette er løsninger som i stort er satt ut til en ekstern leverandør og som i flere tilfeller er basert på en teknologi som det verken er mulig eller ønskelig at politiet selv bygger opp kompetanse på, skriver politiet.

Målet er å erstatte disse systemene, med mer moderne løsninger politiet selv kan drifte og videreutvikle. Den overgangen vil ta flere år.

− Krav om å redusere konsulentbruk er derfor krevende for etaten å innfri på dette området uten at dette vil gå utover sikker og stabil drift av politiets kjernesystemer, skriver politiet i årsrapporten.

Politiet virker ikke å være alene med å oppleve seg ganske låst til en sourcingmodell. Tall fra SSB viser at staten faktisk jevnt over holder på den samme fordelingen mellom interne og eksterne ressurser på IT-feltet.

Også Nav har økt IT-konsulentbruken med 50 millioner kroner. Etaten forklarer ikke hva grunnen til økningen er, men det er grunn til å tro at også de treffes av prisøkninger, økende teknisk gjeld og flere digitaliseringsoppgaver.

Vanskelig å ansette IT-folk

Ferske tall fra SSB viser også få endringer i bruk av konsulenter til utvikling og drift de siste årene.

Et eksempel er hvordan statens fordeling av eksterne og interne ressurser har vært i utvikling av internettløsninger de siste årene.

Selv om utviklingen fra år til år er marginal, er det stor forskjell på de ulike IT-fagene. Sikkerhetskompetanse er blant det vanligste å hente utenfra, mens prosjektledere er vanligere å sitte på selv.

Selv om statlig sektor gjerne vil ha kompetansen selv, har det vist seg vanskelig å ansette. Ingen annen kompetanse er så vanskelig for staten å ansette som IT-kompetanse, viste en undersøkelse gjennomført av Oslo Economics, SNF og Respons analyse på oppdrag fra Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet tidligere i år.

Spesielt nyutdannede skygger unna staten, og peker på forventninger om lønn som en viktig årsak. At statens rekrutteringsprosesser ofte tar lang tid, fører dessuten til at kandidater faller av før kontrakten er klar til å signeres.

Ferske tall fra SSB viser det samme. Selv om mange opplever markedet som vesentlig enklere, forteller fortsatt åtte av ti IT-ledere i staten at de sliter med rekrutteringen.