Staten foreslår å opprette konsulenthus: − God idé, mener Gard, som brukte konsulenter for millioner

I en fersk rapport fra Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ) lanseres et forslag om å opprette en IKT-driftsleverandør som kan ta mer ansvar for IT-behovene til statlige virksomheter.

Det skal kunne redusere konsulentbruken fra private selskaper som i dag koster oss milliarder av kroner årlig.

− Det tenker vi er en god idé, selv om vi ikke ser for oss at statlige bedrifter blir ferdige med innleide konsulenter med det første, sier Gard Johansen.

Kjøpte tjenester for 110 millioner

Han er enhetsleder for utvikling og drift i Miljødirektoratet. Totalt brukte staten seks milliarder til innleide konsulenter som utviklet programvare og ulike IKT-løsninger i 2023.

I tillegg hentet det private markedet inn tre milliarder på å bistå staten med løpende driftsoppgaver.

110 millioner av disse pengene gikk til innleide konsulenter hos Miljødirektoratet.

I dag har de rundt 40 ansatte som jobber med alt fra utvikling og drift til arkitektur.

Små budsjetter

Johansen sier at mange statlige bedrifter i dag ikke har budsjettene til å gjennomføre alt de skal på IT-siden.

Derfor må det harde prioriteringer til når de utvikler tjenester.

Et statlig alternativ til private konsulentselskaper kunne vært med på å redusere utgiftene og gitt mer for pengene, tror han.

I dag bruker Miljødirektoratet innleide konsulenter når de har behov for spisskompetanse det er vanskelig å rekruttere i markedet.

DFØ-rapporten slår fast at en skikkelig utredning må til før et statlig konsulenthus opprettes.

SMB-ene kjøper mest

For å redusere konsulentbruken må ulike hensyn balanseres, slik at man sikrer mer effektiv utnyttelse av statens samlede ressurser og tilgang på kompetanse, sammenfattes det.

Det er særlig i mellomstore statlige virksomheter, med mellom 100 og 500 ansatte, at potensialet for å redusere konsulentbruken er størst.

Det er i disse statlige virksomhetene det også kjøpes inn mest utviklingstjenester.

− Personlig tenker jeg at et slikt statlig konsulenthus må passe på å innrette seg etter de faktiske behovene våre og ikke favne om for mye. Så kan vi leie inn spisskompetanse når vi eventuelt trenger det, sier Johansen.

Over 60 prosent av små og 80 prosent av mellomstore statlige virksomheter har opplevd problemer med rekrutteringen av IKT-spesialister i 2024, heter det i rapporten.

Vanskelig å rekruttere

Det er seniorkompetansen innen arkitektur, sikkerhet, nettverk og skytjenester som er vanskeligst å rekruttere.

Også Marit Ursin, som er divisjonsdirektør for IT og informasjonssikkerhet i Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir), sier problemstillingene som løftes i DFØ-rapporten, er gjenkjennbare for dem.

De har i dag store problemer med å rekruttere spesialister.

− Vi jobber nå for å tydeliggjøre hvilke oppgaver vi ønsker å ha egne ressurser på og hvilke oppgaver det er hensiktsmessig å bruke leverandører på, sier hun.

Selv om rapporten peker på et statlig utviklingshus som en løsning for å redusere bruken, viser den også at tre av fire statlige virksomheter mener dagens omfang og bruk av konsulenter er hensiktsmessig.

Kjøper for å dekke behov

De fleste kjøper konsulenttjenester for å dekke et behov for spisskompetanse, heter det i rapporten.

Akkurat som i Miljødirektoratet. Dette behovet forsvinner likevel når oppgavene er løst. Derfor er det ikke er hensiktsmessig å bygge opp eller ha disse ressursene som faste ansatte i de ulike virksomhetene, sammenfatter rapporten.

Et statlig konsulentalternativ kan være like godt som de private selskapene, mener Johansen.

Miljødirektoratet peker på fleksibiliteten de får når de kjøper inn tjenester fra konsulentselskapene som en stor fordel.

Spesielt når behovet er avgrenset og tiden til lansering av produkt er knapp. Men ikke alle er like begeistret for ideen om et statlig konsulenthus.

− Om vi har et statlig eller kjøper inn kompetansen fra et av de private konsulenthusene, utgjør i prinsippet ingen større forskjell for oss. Det viktige er at vi får tilgang på domenekompetanse og spisskompetanse på ulike områder, sier Otto Scharff, direktør for digitale tjenester i Patentstyret.

Totalt kjøpte Patentstyret inn utviklingsressurser for 20 millioner i 2023.

Scharff mener det kan bli vanskelig å bygge opp en statlig virksomhet som har kapasitet til å konkurrere med det private markedet.

En stor utfordring han ser, er å konkurrere på lønn.

I tillegg tror han mye av motivasjonen for å bli konsulent er å jobbe en kort periode et sted og tilegne seg ny kunnskap når neste oppdragsgiver banker på døren.

Vanskelig å balansere behovene

Scharff spør seg hvordan et statlig konsulenthus skal klare å balansere dette behovet. Og hvordan skal det drives kostnadseffektivt?

− Jeg skjønner ideen, men er usikker på hvordan det skal fungere i praksis.

− Vi må uansett betale for ressursene og få til god onboarding og kompetansematch med våre interne utviklere selv om vi får tjenestene fra en statlig aktør, sier han.

Scharff sier at også et statlig konsulenthus må ha full kostnadsdekning på sine ressurser. Derfor tror han det blir vanskelig å bygge opp noe konkurransedyktig.

Må konkurrere på lønn

Det samme mener Randi Aalgaard, digitaliseringsdirektør i Norad.

Hun tror høy lønn og gode vilkår må til for å konkurrere med det private:

− Jeg er veldig usikker på om dette ville blitt bedre ivaretatt gjennom et statlig konsulentselskap. Det vil fungere på samme måte, bare at lønnen blir betalt av staten.

− Derfor er jeg usikker på hvorfor det eventuelt skulle være bedre enn en utviklingspartner.

DFØ-rapporten peker også på at små og mellomstore virksomheter (SMB) ønsker seg både statlige rådgivningstjenester og bedre innkjøpsordninger.

Begynne med rådgivning

Otto Scharff i Patentstyret og Gard Johansen i Miljødirektoratet mener begge at det kan være en grei begynnelse.

− Om alle statlige virksomheter skal hente inn spisskompetanse fra en konsulentpool til samme tid, blir det få ressurser til rådighet – derfor tror jeg det å tilby rådgiving er en god start, stadfester Johansen.

De peker på rådgivningsfunksjonen til Nasjonal sikkerhetsmyndighet og Markedsplassen for skytjenester, som tilbyr dette i dag.

Dette er initiativer som retter seg direkte mot fagspesifikke områder.

Veiledningstjenestene gir mer samhandling og kompetanse på tvers, konstaterer Scharff.

− Jeg tviler på at et statlig konsulenthus vil rekruttere folk til lavere kostnad enn i dag. Derfor er det viktigere å sørge for at man får bedre innkjøpskompetanse og jobbes for at vi bruker innleide konsulenter mer effektivt, argumenterer Scharff

− Ikke minst på områder vi ikke har kompetanse. Der er det sikkert mye mer å hente enn å etablere noe i konkurranse med private aktører.