Tekna og Nito kritiserer manglende satsing på teknologi i statsbudsjettet

– Nå har vi ventet i tre år på regjeringens store løft for teknologi- og realfagene. Næringslivet skriker etter denne kompetansen og behovet blir stadig større.

I digitaliseringsstrategien som ble lagt fram i forrige uke, sa statsministeren at vi skal være best i verden på digitalisering i 2030.

– Da er det rart at vi ikke ser større satsinger allerede i dette budsjettforslaget. Det haster med konkrete tiltak, sier Haugsbø.

I regjeringens budsjettforslag er det satt av midler til 100 nye studieplasser innen IKT, noe Haugsbø mener er altfor lite til å møte behovet for kompetanse i den pågående digitale omstillingen. Hun påpeker at Norge må utdanne langt flere spesialister for å kunne utvikle fremtidens teknologiske løsninger.

Samtidig advarer Tekna om konsekvensene av et kutt på 3,5 prosent i forskningsbudsjettet. Haugsbø mener dette vil svekke Norges evne til både innovasjon og næringsutvikling, noe som er kritisk for landets konkurranseevne og beredskap.

– Det er kunnskapssamfunnet vi skal leve av fremover, det bærer ikke dette budsjettet preg av, sier Haugsbø.

Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2025 har alt for svak satsing på teknologi, realfag og forskning, dersom vi skal lykkes med å komme oss gjennom det grønne skiftet og den digitale omstillingen, mener Tekna.

– Vi trenger flere spesialister for å utvikle framtidens teknologiske løsninger. Dette er noe regjeringen selv etterlyser i Digitaliseringsstrategien. Da må en helhetlig teknologisatsing på plass. Det haster derfor med å få flere til å velge realfag på videregående og på universitetet. Vi trenger også flere studieplasser i IKT, ingeniørstudier og teknologi, sier Haugsbø.

Kritikk fra Nito

– Hvordan skal Norge lykkes med å klatre til topps, når flere sammenlignbare land satser langt mer enn oss, spør Nito-president Trond Markussen.

Han hadde forventninger til at statsbudsjettet ville inneholde konkrete og tilstrekkelige investeringer til å oppfylle ambisjonen om å bli verdens mest digitaliserte land.

– En økning på kun 100 IKT-studieplasser - til tross for et behov på minst 1700 nye plasser, er ikke i tråd med regjeringens digitaliseringsambisjoner.

Kompetanseutvikling må være en hovedprioritet dersom Norge skal møte behovene i framtidens arbeidsmarked og sikre nok fagfolk innen teknologi og digitalisering, mener Markussen.

– Investeringene må økes betraktelig for å bygge en digital grunnmur som kan støtte både offentlig og privat sektor i framtiden.

For å lykkes må Norge være mer ambisiøse i sine investeringer i digitalisering og teknologiutvikling. De nåværende tiltakene er et godt utgangspunkt, men de må styrkes betydelig for at ambisjonene skal bli mer enn en fjern drøm, mener Markussen.

Etterlyser KI-satsning

– Den norske satsingen på bredbånd og KI er viktige steg i riktig retning, men langt fra tilstrekkelige for å sikre konkurransedyktige nettverk og utvikling av KI-løsninger som kan måle seg med internasjonale aktører og sammenlignbare land.

Budsjettet setter av 40 millioner kroner til utvikling av språkmodeller for KI, noe han fremhever som positivt for å ivareta nasjonale interesser. Men sammenlignet med internasjonale investeringer i KI, som USA og Kina, ligger Norge langt bak, mener han.

– Mangelen på et statlig garantifond for KI-prosjekter gjør at vi risikerer å ikke få tilgang til den private kapitalen som er nødvendig for å sikre utvikling av norsk KI-teknologi.

Nito oppfordrer regjeringen til å opprette et statlig garantifond for KI-prosjekter som kan tiltrekke privat kapital, øke antallet IKT-studieplasser for å møte det voksende kompetansebehovet og satse mer på internasjonalt samarbeid for å sikre tilgang til de beste teknologiske løsningene og kunnskapen globalt.

Også Nito-studentene er skuffet

– Jeg er skuffet over regjeringens forslag til statsbudsjettet for 2025, sier Sofie Strøm Olsen, leder for Nito-studentene.

Hun mener det er betydelige mangler i statsbudsjettet, særlig når det gjelder studiestøtte og innføring av eksamensavgift.

– Statsbudsjettet gir ikke studentene den økonomiske tryggheten vi trenger i en tid med høye levekostnader.

Dersom studiestøtten hadde blitt bundet til folketrygdens grunnbeløp, ville studentene fått 29.952 kroner mer i studieåret 2024/2025.

– Tiltaket hadde gjort at vi ikke lenger hadde vært avhengige av årlige budsjettforhandlinger på Stortinget, legger hun til.

Hun peker også på at fra 2025 endres finansieringssystemet for universiteter og høgskoler til å belønne institusjonene for å få studenter til å fullføre studieprogrammene på normert tid. I tillegg foreslår regjeringen en eksamensavgift, dersom man ønsker å forbedre karakterer.

– Studentene må nå prestere godt på første forsøk. Da blir det enda viktigere å legge til rette for at studentene har de nødvendige ressursene for å kunne prioritere studier fremfor deltidsjobb, avslutter hun.

NB! Teknisk Ukeblad Media, som både TU.no og Digi.no hører inn under, er heleid av Tekna og Nito.