Tre av fire bryter lovpålagt IT-krav: – Dette går for tregt

Offentlig sektor ble allerede i 2012 anbefalt å støtte IPv4 og IPv6, grunnleggende internettprotokoller. I 2021 ble kravet lovfestet i forskrift om IT-standarder – som få kjenner til eller følger.

Digitaliseringsdirektoratet har beskrevet forskriften som lite relevant og lite brukt.

I 2023 viste en kartlegging Digi utførte av hundre nettsteder, at 73 prosent bryter kravet om å støtte den nyeste kommunikasjonsprotokollen.

En ny kartlegging i mars 2025 viser lite endring. Det er stadig mangelfull støtte hos tre av fire virksomheter. Det gjelder både i kommunal og statlig sektor.

– Har i praksis vært svært utfordrende

Heller ikke Digdir er helt i mål med å støtte de obligatoriske kravene som direktoratet selv er satt til å passe.

ID-porten, MinID og Kontakt- og reservasjonsregisteret fikk støtte før jul, og nå pågår arbeidet med eFormidling, opplyser direktoratet.

– Dette følges opp nå og prioriteres, forteller kommunikasjonsrådgiver Are Kvistad.

I 2023 sa Digdir at de jobbet med IPv6 i egne tjenester og at nye avtaler fra 1. januar 2025 ville stille krav også til private e-ID-leverandører som BankID, Buypass og Commfides. Nå venter direktoratet på oppdatert status fra disse.

– Når det gjelder det forhold at det fortsatt er mange som bryter forskriften, har det skjedd utvikling på dette feltet som innebærer at det kan være grunn for gjøre en ny vurdering av om kravet skal opprettholdes, sier pressekontakten.

Kvistad peker også på at Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet har ansvar for forskriften.

– Det kan også nevnes at dispensasjonssøknadene som er kommet inn, ofte viser til at eksterne tjenesteleverandører ikke klarer å levere IPv6 og at det derfor i praksis har vært svært utfordrende for norsk offentlig sektor å holde fristen, sier Kvistad.

Dermed går ballen videre til departementet og IT-ministeren, som gir uttrykk for utålmodighet og at noe må gjøres.

Dette går for tregt

– Departementet er kjent med at mange virksomheter ikke følger krav om IPv6-støtte, og at årsakene til dette er ulike, sier digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Tung (Ap).

Hun viser til at overgangen fra IPv4 til IPv6 krever oppgradering av nettverksutstyr og programvare, noe som kan være kostbart og tidkrevende for mange virksomheter.

– Mange eldre systemer og applikasjoner er ikke kompatible med IPv6, og det kan være utfordrende å sikre at alle systemer fungerer godt sammen.

Samtidig har IPv6 innebygde sikkerhetsfunksjoner som det er viktig å få på plass, påpeker hun.

– At tre av fire offentlige virksomheter ikke følger krav om IPv6, forteller meg at dette går for tregt og er noe vi må følge opp. Jeg vil derfor ha dialog med Digitaliseringsdirektoratet og se på om det er behov for oppdatering av IT-standardiseringsforskriften, avslutter statsråden.

Regler som ikke håndheves

Digitaliseringsdirektoratet er også en tilsynsmyndighet, men de har kun ansvaret for å følge opp forskriften om universell utforming av IKT-løsninger. Brudd på den forskriften kan utløse bøter.

Slik er det ikke med forskriften om IT-standarder i offentlig forvaltning. Digdir vedtar standardene som blir obligatoriske å følge, men ingen håndhever kravene.

Digdir har ikke myndighet til å føre tilsyn og håndheve denne forskriften, så deres viktigste rolle er å fortsette med å gi god informasjon og veiledning om regelverket, har direktoratet tidligere fortalt oss.