Tror «skandaleprosjekt» er klart i 2027: − Ikke noe vi kunne gjort annerledes

Departements nye IKT-plattform skulle være klar i 2025 og koste 1,4 milliarder kroner. Nå er prislappen 2,2 milliarder med estimert levering først i 2026–27.

− Det er ingen ting som tyder på at vi ikke skal rekke disse fristene, sa Karianne Tung (Ap) en høring om «Felles IKT»-prosjektet mandag.

Raslet med sablene

Digitaliserings- og forvaltningsministeren var tydelig på at prosjektet er godt inne i gjennomføringsfasen.

I løpet av forsommeren vil det signeres tre kontrakter hvor leverandørene får hovedansvaret for å levere IKT-plattformen.

Leder for Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité, Peter Frølich (H), raslet med sablene før høringen gikk i gang mandag formiddag.

Han kalte håndteringen av prosjektet en politisk skandale.

Kontrollsaken mot departementenes felles IT-løsning er satt i gang på eget initiativ av Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité etter at Aftenposten har sett på prosjektet i flere saker.

− Har ikke levert noe

I tredje del av høringen stilte digitaliserings- og forvaltningsministeren sammen med forsvarsminister Tore Sandvik (Ap)

I tillegg var ekspedisjonssjef, Jan Olav Pettersen, i Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet til stede for å svare på spørsmål rundt prosjektet.

Også i tredje del av høringen var Frølich tydelig kritisk til prosjektet.

Han startet med å liste opp alt det var blitt brukt penger på uten at det enda var levert noen løsning.

Administrasjon, lokaler, kulturetablering, utredninger og prosjekthåndbøker, ramset Frølich opp.

Styringsdokumenter, kost- og nytteanalyser, kommunikasjonsplaner, analyser, rekruttering og lønn av interne ressurser, fortsatte han på inn- og utpust.

− Dette er en stor organisasjon som har fått tildelt mye midler. Likevel er det ikke levert noe IKT-system.

Komplekst program

− Kan dere garantere at vi er «on time», og får et saksbehandlingssystem som er i tråd med rammene og tidsplanene? ville Frølich vite.

− Vi har ingen grunn til å tro at vi ikke skal rekke det. Prosjektet har stram styring med flere kontrollpunkter. Nå er to av tre kontrollpunkt gjennomført, sa Tung og fortsatte:

− Dette er et komplekst program som krever mye ressurser, og vi er i rute i henhold til det Stortinget er informert om.

Mye av tiden i høringen ble viet til hackingen av departementenes IKT-plattform i 2023.

Da hadde hackerne tilgang til systemene i minst to måneder. Før hackingen hadde Nasjonal sikkerhetsmyndighet gjort inntrengertester av systemene.

NSM gjorde tester

Men NSM oppdaget ikke nulldagssårbarheten som først ble oppdaget i Norge.

Ekspedisjonssjef Jan Olav Pettersen i Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet sa han var stolt over det norske fagmiljøet som fanget opp at hackerne var inne i systemene.

− Vår vurdering var at NSMs tester lå på et realistisk nivå. De hadde rigget testene som om et angrep fra en avansert aktør ville skje, sa Pettersen.

− Det finnes mange aktører som utfører slike tester, men vår vurdering var at NSM har særlig kompetanse. Derfor ville vi bruke dem, og ingen eksterne, fortsatte han.

Hackingen var også hovedgrunnen til at målbildet for prosjektet ble endret, forklarte Tung.

Turte ikke lenger å gjenbruke

De turte ikke nå å gjenbruke deler av IKT-løsningene som Forsvarsdepartementet kjørte på.

Dermed ble avgjørelsen tatt om å kjøpe inn nytt system, forklarte hun.

Utviklingen alene er priset til rundt 800 millioner kroner.

− Det var ikke noe vi kunne gjort annerledes. Dataangrepet ble utført av en avansert aktør og departementet konkluderte med at man ikke lenger hadde tillit til komponentene i eksisterende plattform, sammenfattet Tung og fortsatte:

− Etter angrepet måtte vi replanlegge programmet og målbildet, og gikk for en ny løsning i markedet.

− Nå skal det leveres en moderne IKT-plattform slik at de ansatte i departementene klarer å jobbe effektivt og godt sammen – også på ulikt sikkerhetsnivå.

Konsulentsluket

«Felles IKT»-prosjektet har også fått mye kritikk for å bruke mye penger på konsulenter.

Ifølge tall fra Aftenposten har tre av fire kroner gått til eksterne konsulentselskaper siden 2021. Totalt 344 millioner av 454 millioner kroner.

Kontroll- og konstitusjonskomité-medlem Carl Ivar Hagen (Frp) ville vite hvor lenge man kunne regne med at konsulentene skulle være inne på prosjektet.

Ville de fortsatt jobbe på prosjektet når kalenderen nærmet seg 2030? ville Hagen vite.

Tung svarte at regjeringen jobber hardt for å få ned konsulentbruken i staten. Alle statlige virksomheter har fått streng beskjed om å kutte i bruken, konstaterte hun.

Totalt er konsulentbruken i staten ned nesten ti prosent. Svarende til 1,3 milliarder kroner de siste årene, argumenterte Tung.

− Målet er at vi skal ha flest mulig egne ansatte som driver plattformen og de ulike kjøremiljøene, sa digitaliserings- og forvaltningsministeren og fortsatte:

− Det er på topp i utviklingsarbeidet vi er avhengige av konsulentene. De jobber blant annet med utvikling, implementering og migrasjon.

− Dette er et stort og komplekst program. Derfor ville det vært uhensiktsmessig å ansette alle internt når man så ikke vil ha bruk for spisskompetansen deres lenger.

− Da må vi hente kompetanse gjennom eksterne konsulenter, argumenterte Tung.