Tung om Ukraina-gapet: – Vanskelig å ha høyere ambisjon

– Jeg blir imponert av det Ukraina har fått til og er glad for at vi får høre eksemplene, sier digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Tung (Ap) til Digi.

Nylig satt statsråden på første rad da Ukrainas utsending, Natalia Mishnya, beskrev hvordan landet bygger en «agentisk stat» midt i krigen.

Mens bombene faller, har Ukraina utviklet en løsning som uoppfordret tilbyr innbyggerne tjenester, samlet i én «super-app» som håndterer alt fra førerkort til skatt og vigsel.

Kontrasten til den norske hverdagen, preget av søknadsskjemaer og fragmenterte portaler som Altinn, Helsenorge og Nav, var tydelig.

Avviser at Norge er bakpå

Mishnya utfordret den norske forsamlingen på at staten bør vite hva du trenger før du spør, slik at digital tjenester leverer automatisk fremfor at borgerne må søke.

Hva er de konkrete hindringene for at Norge ikke opererer slik i dag, men fortsatt lener seg tungt på søknadsskjemaer?

Tung er ikke enig i premisset om at Norges offentlige tjenester kun er reaktive.

– Vi må selvsagt jobbe videre med å tilby flere slike tjenester. Men det er feil at Norge ikke tilbyr så kalte «push-tjenester» i dag, sier hun.

Statsråden trekker frem to eksempler: – Barnetrygd som kommer automatisk inn på konto når Nav får beskjed fra Folkeregisteret om at et barn er kommet til verden.

Et annet eksempel er egenandel ved legebesøk og medisinkjøp – man får automatisk frikort når den lovpålagte grensen for utgifter er nådd.

Lover én vei inn

På spørsmål om Norge bør skrote portal-tankegangen og samle staten i én app, slik Ukraina har gjort, viser Tung til arbeidet med en felles europeisk standard.

– Innen 2030 skal alle nordmenn få tilgang til en digital lommebok som vil være en vei inn digitalt for innbyggerne i Norge, sier Tung.

Løsningen skal fungere som en app på mobilen for identifikasjon, betaling og tilgang til tjenester på tvers av landegrensene i Europa.

Ukrainas statlige «Diia»-app ble raskt også et sivilt forsvarsverktøy. Digi utfordrer derfor statsråden på om Norge har en digital infrastruktur mot innbyggerne – som er robust og fleksibel nok til en tilsvarende omstilling over natten dersom en krise treffer oss.

– Norge har ikke én superapp som Diia, men vi har en robust digital grunnmur. Nødvarsel på mobil, Altinn og det nasjonale kontaktregisteret gjør at vi raskt kan nå innbyggerne i en krise. Samordning av digitale tjenester og bedre beredskap er blant regjeringens hovedprioriteringer. Vi styrker nå både mobil- og bredbåndsnettene og de nasjonale fellesløsningene for å være best mulig forberedt, sier hun.

Ny lov om datadeling

Ukrainas utsending advarte også mot datasiloer og viste til sin løsning «Trembita» (basert på estlandske X-Road), som lar registre snakke sammen gjennom en desentralisert tjenestebuss i åpen kildekode – uten sentral lagring.

I Norge er virkeligheten ofte at etatene tviholder på egne data. Juridiske barrierer og strenge tolkninger av taushetsplikten gjør at informasjonen ofte stopper opp i de enkelte «siloene», fremfor å flyte automatisk slik ukrainerne har løst det.

Tung erkjenner at Norge har en jobb å gjøre her.

– Vi har lenge hatt gode registre og systemer for innhenting av data fra disse, som ivaretar personvernet på en god måte. Det er derimot en utfordring å dele riktig data, til rett tid med dem som trenger dataene og samtidig ivareta personvernet, sier hun.

Regjeringen har derfor satt ned et dataprioriteringsråd, og Tung varsler grep: – I løpet av 2026 legger vi frem en ny lov om datadeling for Stortinget.

– Vanskelig å ha høyere ambisjon

Selv om Ukraina leverer nyskapende automatiserte tjenester under ekstremt press, mener Tung at Norges mål om å bli verdens mest digitaliserte land innen 2030 står seg.

– Når det er sagt så er allerede Norge et av de mest digitaliserte landene i verden i dag, og regjeringen har som mål at vi skal bli det mest digitaliserte landet i verden i 2030. Noe særlig høyere ambisjon enn det, er vel vanskelig å ha, sier digitaliseringsministeren.

Tung viser til at nær en million nordmenn i dag står utenfor det digitale fellesskapet, og opplyser at regjeringen jobber med nye eID-løsninger for å inkludere disse. Samtidig varsler hun at de første fullmaktsløsningene vil rulles ut i 2026 for dem som trenger bistand.

Statsråden skisserer også målet om en felles digital lommebok innen 2030. Denne beskrives som en frivillig app for identifikasjon og betaling som skal fungere på tvers av landegrensene i Europa.

– Den digitale lommeboka skal være en app på mobilen som gjør det mulig å bevise hvem du er, betale på en sikker måte, oppbevare resepter og andre bevis – og gi deg tilgang til private og offentlige tjenester, sier Ting.