UiB fikk dagbot på 150.000 kroner for feil i nettsider og eksamensløsning

– Eksamen er en ekstremt viktig situasjon. I tillegg det er jo utdanning som skaper muligheter for folk, derfor er denne saken så viktig, sier leder Malin Rygg i Tilsynet for universell utforming av ikt til Digi.no.

Svaksynte og blinde hadde dårligere mulighet til å ta eksamen ved Universitetet i Bergen (UiB), mener tilsynet

– UiB har brutt kravene i likestillings- og diskrimineringsloven, konkluderer tilsynet i en pressemelding torsdag.

Det er spesielt alvorlig at feilene har gått ut over svaksyntes rett til utdanning, mener tilsynet.

– Denne saken rører ved kjernen i formålet med regelverket. Det å kunne ta eksamen på like vilkår, det er få ting som setter dette regelverket mer på spissen enn en slik sak, sier Rygg.

Feilet i åtte av elleve krav

I februar sendte tilsynet varsel om at de ville gjennomføre et tilsyn.

Etter å ha testet 11 av 35 av kriteriene i minstekravene, fant tilsynet feil i åtte lovkrav.

De fant illustrasjoner som kurver og kjemiske forbindelser som ble fremstilt i figurer som ikke var tilgjengelige for svaksynte, og bilder som manglet alternativ tekst og relevante beskrivelser.

– Brukere som har vanskelig for å oppfatte visuelt innhold, får ikke alltid visuelt innhold presentert i alternativt format, skriver tilsynet i tilsynsrapporten.

Andre mangler gjorde det vanskelig å zoome inn uten å miste innhold, og sider med dårlig kontrast gjorde det vanskelig å lese innholdet.

Disse feilene kunne gå utover både karakterer, videre studieløp og karriere, mente tilsynet.

UiB fikk frist til over sommeren på å rette opp feilene, men etter at fristen gikk ut, var det fortsatt store mangler.

Manglet kompetanse

Christen Soleim er avdelingsdirektør i studieavdelingen ved Universitetet i Bergen. Han forteller at universitetet ikke hadde tilstrekkelig kompetanse om regelverket.

Etter første runde med rettinger trodde UiB de var i mål, forteller han. Så viste det seg at de bare hadde rettet 55 av 74 feil som ble oppdaget i tilsynet. Det var en vekker.

– Det overrasket både oss og leverandøren vår veldig. Vi hadde ikke god nok kompetanse til å vite om vi traff med de endringene vi gjorde, det er et viktig læringspunkt, sier Soleim på telefon til Digi.no.

Dersom feilene ikke ble rettet innen 22. oktober klokka 12, ville UU-tilsynet begynne å skrive ut dagbøter.

Dagen etter at fristen gikk ut, var manglene utbedret. UiB slapp unna med én dagsbot. Og en utgift på 150.000 kroner. Det kunne raskt ha blitt mer.

– Hvorfor er boten så stor?

– Universitetet i Bergen er jo en stor virksomhet, med fem og en halv milliard i budsjett. Konsekvensen ved å ta eksamen på feil vilkår er veldig stor for dem det gjelder, og feilene skulle egentlig være ganske enkle å utbedre, svarer Rygg.

Det var ikke teknologien, men bruken av teknologien som var problemet her, mener Rygg.

Alle skal kunne leve et hverdagsliv

Den siste tiden har tilsynet sett nøyere på utdanningssektoren, men alle selskaper og virksomheter som tilbyr digitale tjenester og nettsider, er under tilsynets jurisdiksjon.

Tilsynet gjør risikovurderinger basert på hvor det er stor sannsynlighet for svikt og hvor svikt vil gi store konsekvenser for brukeren. Nav, kommuner og banktjenester er eksempler på områder der svikt kan være svært alvorlig for brukere. Men også salg av alt fra klær til pizza skal være tilgjengelig. I 2017 fikk for eksempel SAS varsel om bøter for ubrukelige nettsider.

– Også blinde og svaksynte har lyst til å bestille pizza til familien sin på lørdagskvelden. Vi må skifte holdning, folkens, ingen er sin funksjonsnedsetting, alle skal kunne leve et hverdagsliv, sier Rygg.

Sørg for egen kompetanse

Christen Soleim er glad for tilsynet, forteller han Digi.no.

– Vi er veldig opptatt av at løsningene og systemene vi bruker, er universelt utformet, sier Soleim.

Nå anbefaler han andre virksomheter å sørge for egen kompetanseheving.

– Jeg vil råde IT-avdelinger til å gå grundig inn i standardene og enten bygge egen kompetanse eller få eksterne med spisskompetanse til å gå gjennom systemene og tjenestene, sier han.

De siste årene har universitetssektoren gått fra papiroppgaver i en stor gymsal til digitale oppgaver – og under pandemien fra forelesningssal til hjemmeundervisning og mer bruk av hjemme-eksamen. Soleim innrømmer at de i innføringen av nye løsninger ikke har vært bevisste nok ved overgangen fra manuelle til digitale systemer.

– Vi bør alle kjenne på at vi fortsatt har en jobb å gjøre, sier han.