Uro i fagmiljøet midt oppe i det arrangerte ekteskapet mellom Difi og Altinn

Regjeringen varslet i midten av mars at de skal samle digitaliseringsinnsatsen i et nytt direktorat. Det skjer ved at Altinn skilles fra Brønnøysundregistrene og legges inn under Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi).

Organisasjoner med helt ulik kultur skal slås sammen. Det er i seg selv en utfordring. Enklere blir det ikke hvis ansatte i fagmiljøene opplever å ikke bli hørt.

Vår godt informerte bidragsyter og eksterne spaltist, Arild Haraldsen, har i dag en kommentar med en rekke påstander om kritikkverdige forhold i direktoratet.

Svak forankring i fagmiljøene er blant forholdene det blir pekt på. Haraldsen viser til en intern misnøye der flere hevder at Difi-ledelsen har skapt en intern fryktkultur med lite rom for faglig uenighet.

Flere kilder både i og nær Difi sier det samme overfor digi.no, som har gjort våre egne undersøkelser. De uttaler seg under forutsetning om anonymisering.

– Blir møtt med fnys og lite forståelse

En kilde forteller om en kollega som skal ha sluttet på dagen etter å ha fått streng beskjed med bakgrunn i uenighet om satsingen på digital postkasse.

– Veldig mange i fagmiljøene ble glade for nyheten om at det skulle opprettes et nytt digitaliseringsdirektorat ved å slå sammen Altinn og Difi. Folk ble veldig bekymret da de fikk høre at det ikke blir noen endringer i ledelsen, sier en kilde og fortsetter:

– HR-funksjonen i Difi har egentlig ikke rom til å gjøre så mye. De som jobber med personal og tar opp saker når ikke igjennom. De har forsøkt i flere år, men blir møtt med fnys og lite forståelse fra ledelsen.

– Det skjer bare ingen ting. Det har ingen effekt å si ifra. Da resignerer man litt som medarbeider på et vis, sier en annen kilde.

De tegner et bilde av en Difi-ledelse med for stor distanse til de ansatte i fagmiljøene. For mange har det vært en fortvilende situasjon over lengre tid, blir det hevdet.

– Strukturen er altfor hierarkisk. Hele ledergruppen har noe «gutteklubben grei» over seg. Innimellom er det ekkokammer på toppen. Jeg tenker at de også har litt dårlig fagkunnskap. Det burde være en mye mer lyttende organisasjon. Slik jeg opplever det er det fryktelig langt opp til hjørnekontoret oppe i femteetasje. Og hvilke ledere er det som har slike kontor i dag, egentlig. Det er på et vis betegnende for situasjonen, sier en av kildene.

Difi: – Ingen skal oppleve noe som kan bidra til en fryktkultur

Direktoratet fikk kritikken tilsendt til gjennomlesing onsdag i forrige uke. Dagen etter ble også våre egne undersøkelser med våre kilders erfaringer lagt fram, med tilbud om intervju og samtidig imøtegåelse.

Onar Aanestad er kommunikasjonsdirektør i Difi. Han skriver følgende i en epost mandag morgen.

– Straks vi ble gjort kjent med påstandene i digi.no, tok ledelsen opp saken med de tillitsvalgte. De tillitsvalgte står sammen med ledelsen bak følgende uttalelse:

«De tillitsvalgte opplever ikke at det er en fryktkultur i Difi. Ledelsen og tillitsvalgte er likevel enige om at ingen skal oppleve noe som kan bidra til en fryktkultur, og det er noe vi må følge opp. Ledelse og tillitsvalgte vil arbeide for en kultur med åpenhet og godt grunnlag for faglige diskusjoner, meningsutvekslinger og medvirkning. Det er viktig for oss i Difi å ha et godt faglig grunnlag for beslutninger som vi kan stå sammen om i etterkant!».

– Vi er opptatt av at våre ansatte skal føle trygghet både i omstillingen og de faglige diskusjonene vi nå står i. Det vil vi følge opp i tett samarbeid med våre tillitsvalgte, avslutter Aanestad.

Difi sorterer under Kommunal og moderniseringsdepartementet (KMD), som opplyser at de ikke er kjent med noen ukultur i direktoratet.

– Departementet har i sin etatsstyring av Difi oppmerksomhet på interne forhold som utviklingen i sykefravær, turnover og søkergrunnlag ved utlysning av stillinger. Både i 2017 og 2018 har Difi hatt lavt sykefravær, lav turnover og godt søkergrunnlag på utlyste stillinger. Departementet kjenner ikke til eller har fått varsler om noen ukultur i Difi, sier departementsråd Eivind Dale i KMD i en uttalelse til digi.no.

Arrangert ekteskap

Det nye digitaliseringsdirektoratet skal stå klart fra nyttår. Er det en god idé å slå sammen direktorat?

– Ja, det er en god idé. Mange har spurt om det. Det blir veldig bra for brukerne, sa Altinn-sjef Cat Holten og avdelingsdirektør Knut Bjørgaas i Difi fra scenen på Digitaliseringskonferansen forrige uke, der de pratet samtidig «med én stemme» som i teatersport.

– Jeg tror det er mange her i salen som er enige, og skikkelig lei av at Knut og jeg kjemper om å gjøre de samme jobbene. Nå får vi det beste fra to verdener når vi snakker om fellesløsninger. Bare vi ikke blir spist til frokost, tilføyde Holten humoristisk.

Fullt så god stemning later det ikke til å være overalt i organisasjonen. Midt oppe i forberedelsene til sammenslåing dukker det altså opp misnøye både fra faglig hold og ansatte internt i Difi.

Faglig uenighet

Nylig skrev toppsjef i Difi-sjef Steffen Sutorius en kronikk i Computerworld, som har skapt reaksjoner. Han trakk fram tre tiltak for å sette fart på digitaliseringen, men to av punktene er vanskelig å svelge i fagmiljøet.

Kronikken utløste et umiddelbart svar fra fagdirektør David Norheim i Brønnøysundregistrene, som stiller spørsmål ved «hvem Difi egentlig lytter til». Han mener at direktoratet ignorerer faglige råd.

– Difi tviholder på at det som trengs er «infrastruktur» og «datasjø», mens faglige råd fra en rekke etater viser at de ikke ønsker en datasjø, og at de også ønsker en annen tilnærming til deling av de sentrale dataene der «orden i eget hus» og deling gjennom API-er står sentralt, skriver Norheim i et åpent innlegg på LinkedIn.

Digi.no har vært i kontakt med Norheim, som ikke ønsker å kommentere utover det han har skrevet.

– Må fjernes fra møtereferater

Innlegget til Norheim sier ganske mye om prosessen. Det er også en helt annen frihet til å uttale seg i Altinn enn i Difi, sier en kilde til digi.no.

– Ansatte i Difi ville aldri ha publisert noe tilsvarende. Det ville det blitt slått veldig hardt ned på. Vi har ikke lov til å publisere hva vi vil på våre private sosiale medier-profiler. Alt skal gjennom kommunikasjonsavdelingen, hevder vedkommende.

Mens i hvert fall to kilder hevder at det er skapt en fryktkultur internt i Difi, så mener andre at det blir et for sterkt uttrykt og vil nyansere.

– Det er store forskjeller internt i Difi, selvfølgelig. Det er viktig å være nyansert. Vi har eksempler på å bli bedt om å fjerne ting fra åpne møtereferater, selv om de er tilgjengelig andre steder. Det er ting man ikke får lov til å ta opp, som det slås hardt ned på, spesielt kontroversielle ting om digital postkasse og Norge.no, som har fått mye pes fra eksternt hold.

Ifølge denne kilden er det en stående ordre om at visse ting skal strykes fra alle møtereferater. Samtidig er det ikke sånn at man ikke diskuterer de samme tingene internt.

– Men her er det forskjell på avdelinger og seksjoner. Takhøyden er veldig ulik internt.

Brønnøysundregistrene: – Gode forhandlinger

Direktør i Brønnøysundregistrene, Lars Peder Brekk, har ingen kommentar til våre kilders opplevde misnøye internt i Difi.

– Det som er viktig å si er at vi har hatt gode forhandlinger og diskusjoner med Difi. Vi er kommet fram til mange avklaringer. Det har fungert bra. Alle vet at vi ikke synes det var noen særlig god løsning at Altinn skulle flyttes fra oss til Difi, men vi har jobbet veldig bevisst for å få Altinn inn i det nye digitaliseringsdirektoratet på en god måte, og at Altinn skal være en solid og sterk part i det nye direktoratet, sier Brekk til digi.no.

– Parallelt har vi også jobbet med å videreutvikle oss til en fremtid uten Altinn, og det vi kaller det Nye Brønnøysundregistrene. Hele tiden har vi hatt to ambisjoner. Det er å bidra til at Altinn får en solid posisjon inn i Difi, og at de tar i bruk Altinns gode løsninger på et skikkelig vis og på den måten får styrket direktoratet. Den andre ambisjonen er at vi skal bygge Brønnøysundregistrene på en god måte og på den måten videreutvikle oss, avslutter Brekk.

• Les også Arild Haraldsens kommentar her: Difis og digitaliseringsministerens store utfordring: Ledelse i sannhetens øyeblikk