Vil ha skjerpede krav til IT-systemer: – De gjør meg ineffektiv i jobben

Offentlige og private nettsider har lenge hatt krav om å være universelt utformet (UU). Slike krav finnes ikke i dag for IKT-verktøy på jobb.

Det skaper store problemer for folk med nedsatt funksjonsevne.

– Dette er noe vi har jobbet med lenge, men et lovforslag er fortsatt ikke sendt på høring, sier Stine Elde i Juristforbundet til Digi.

Samfunnsøkonomisk nyttig

Hun er blind og sitter i forbundets inkluderings- og mangfoldsutvalg.

Elde sier konkrete krav til universell utforming av IKT-verktøy på arbeidsplassen vil være svært samfunnsøkonomisk nyttig.

Hun peker på at IKT-verktøy som er tilpasset folk med ulike funksjonshemning, vil få flere i arbeid og spare velferdsstaten store summer.

– Flinke og motiverte folk vil kunne stå lenger i jobb, eller få jobber de i dag er hindret fra å ta fordi samfunnsskapte barrierer hinder dem, sier hun.

Høyre vil ha fortgang

Medlem av kommunal og forvaltningskomiteen på Stortinget, Anne Kristine Linnestad (H), ba i et skriftlig spørsmål i starten av juni Karianne Tung (Ap) om å få fart på sakene.

Linnestad ba digitaliserings- og forvaltningsministeren vurdere hvordan nye krav kan utformes, slik at en lovendring kan sendes til behandling på Stortinget.

Elde i Juristforbundet jobber til daglig som seniorrådgiver i justis- og beredskapsdepartementet.

Hun har brukt en rekke ulike saksbehandlingssystemer gjennom karrieren.

Mange hindre

Mange av systemene er lagt opp slik at de skaper hindringer som gjør det vanskelig for henne å utføre jobben som jurist.

Elde skriver like fort som alle andre, og utfører samme oppgaver, men mener hun jobber motstrøms. Siden hun hele tiden må lete etter rett arbeidsflyt, tar ting ofte mye lenger tid.

– I dag er det dessverre sånn at systemene gjør meg og mange andre ineffektiv i jobben, konstaterer hun til Digi.

Siden det ikke finnes krav til UU for digitale arbeidsverktøy, kan programvarehusene gjøre som de vil.

Det gir ikke gode og effektive arbeidsverktøy, argumenterer Elde.

Forvirrer med oppdateringer

Skjermbilder ligger oppå hverandre og knapper forsvinner over natten med oppdateringer.

Å hoppe fra et vindu til et annet er utfordrende. I mange av applikasjonene Elde bruker, er bare det å logge seg på tidkrevende.

– Hovedproblemet er at folk må bruke energi og tid på å jobbe for å komme seg rundt alle hindringene, i stedet for å bruke tiden på arbeidsoppgaver.

– Et minstekrav i 2025 bør være at digitale arbeidsverktøy skal være tilgjengelige, slik at alle kan jobbe effektivt, konstaterer Elde.

Skjerpede krav vil ikke bare gjøre det enklere for folk med funksjonshemninger, også funksjonsfriske vil jobbe mer effektivt, tror hun.

Lavthengende frukt

Seniorrådgiveren mener skjerpede til krav til IKT-verktøy i arbeidslivet er en lavthengende frukt å innføre.

Spesielt med tanke på at dette er noe de fleste systemforvaltere i dag har god kompetanse på, sammenfatter hun.

Det er ikke digitaliserings- og forvaltningsministeren like sikker på.

I sitt skriftlige svar peker Karianne Tung på at den juridiske utredningen og samfunnsøkonomiske analysen må gjennomgås grundig.

Forholdet til eksisterende regelverk, mulige konsekvenser for arbeidsgivere og arbeidstakere, og hvordan nye krav best kan utformes, uten å skape unødig bryderi, vil ta tid.

Tung peker på at det er en krevende jobb for departementet å utføre. Digitaliserings- og forvaltningsministeren kan ikke tidfeste når arbeidet vil være ferdig.

Om et nytt regelverk kommer på plass, avhenger uansett resultatene fra den offentlige høringsrunden, påpeker hun.

– Dersom det skal innføres et ytterligere krav til universell utforming av IKT på arbeidsplassen, må den faglige begrunnelsen være tilstrekkelig gjennomarbeidet, skriver Tung i svaret.