– Digitalt forsvar er et forsvar for personvernet

STORTINGET, OSLO (digi.no): I et seminar om kybersikkerhet på Stortinget denne uken, ble forslaget til den nye loven om Etterretningstjenesten et indirekte tema.

Før justisminister Tor Mikkel Wara gikk på scenen for å tale, fikk han spørsmål fra konferansier R. Christian Torp, generalsekretær i Dataforeningen, om han hadde noe aktivt med lovforslaget å gjøre, eller om han bare deltok fra sidelinjen.

– Jeg har nok mer enn bare fra sidelinjen med det å gjøre, ja, svarte Wara.

Skrevet av ikke-teknologer

Det var ikke uten grunn at Torp stilte spørsmålet. Dataforeningen er i samarbeid med EFN (Elektronisk Forpost Norge) i gang med en høringsuttalelse til det nye lovforslaget – et forslag Torp mener har flere svakheter.

– Det er veldig mye bra der. Men det virker som at det er ikke-teknologer som har skrevet den. Det er en lov om teknologi skrevet av ikke-teknologer, sier han.

Under høringen av Lysne II-utvalgets rapport i 2016-2017, kom det kritikk fra mange hold. Blant annet Datatilsynet, Tekna, Amnesty og mange flere gikk relativt hardt ut mot rapporten.

Torps oppfatning er at ingenting av kritikken og svakhetene som ble påpekt har blitt hørt når den nye loven nå har blitt utarbeidet, og at loven på noen områder har blitt svakere enn det som ble skissert i Lysne II-rapporten.

Kontrollmekanismene er uthult

– De kontrollmekanismene som Lysne var opptatt av, om hvem som skal overvåke overvåkerne, er fullstendig uthult. Så noe av det som var bra av Lysne II er jo fjernet, sier Torp.

– En annen svakhet vi opplever som svært problematisk, er hva som skjer hvis det oppdages ting som ligger på utsiden av det etterretningen har lov til å samle inn, men som man tenker er særskilt interessant.

– Vi anser at det da er en god mulighet for å kunne hvitvaske den informasjonen slik at det kan deles med for eksempel politiet.

Dermed handler det ikke lenger bare om å fange opp trusler utenfra.

Kan forby kryptering

Et annet poeng som har blitt påpekt, er at siden loven ikke omfatter kryptering for brukeren, innebærer det at det vil være relativt lett for profesjonelle aktører – som sannsynligvis er de man bør frykte mest – å omgå overvåkningen.

Torp mener også at lovforslaget legger opp til at kryptering i ytterste konsekvens kan forbys.

– Det vil ikke skje, men i loven ligger det helt klart muligheter for å kunne forby kryptering. Loven er ikke god på det punktet, mener han.

Under sitt foredrag snakket Wara om viktigheten av personvern for å beskytte seg mot trusler utenfra.

– Personvern oppfattes veldig ofte som noe vi må passe på at staten ikke tar seg til rette på, det synes jeg er en riktig og fair debatt.

– Men sånn som det er nå er personvern vel så viktig til for å beskytte informasjonen mot andre stater, mot kriminelle, eller mot folk som bare ønsker sosial kontroll eller ønsker å snoke, sa han.

Trusselen er ikke den norske staten

Et av punktene lovforslaget har høstet mye kritikk for, er at det innebærer en uforholdsmessig inngripen i nettopp personvernet.

Wara er uenig i at det er tilfellet, og tror heller det vil styrke personvernet.

– En viktig del av vår rolle er å beskytte befolkningen mot trusler. Du kan ikke bare komme til staten etterpå og be oss etterforske og løse et problem som du er blitt utsatt for, når vi vet noe om hvordan vi kan hindre det, sier han til digi.no

– Husk at den store trusselen her er ikke den norske staten. Den store trusselen er fremmede, avanserte aktører og operasjoner mot Norge hvor man ikke bare leter etter militære hemmeligheter, man leter også etter personopplysninger.

– Så et digitalt forsvar er også et forsvar for personvernet, sier han.

Torp mener det svaret blir for lettvint.

– For meg er det han sier at dette skal være tillitsbasert, «bare stol på meg». Det blir som å erklære at alle nordmenn skal være lykkelige. Det kan man ikke definere i en lov.

Vi har hatt flere debattinnlegg om digitalt grenseforsvar på digi.no i det siste:

• – Digitalt grensebesvær?
• Grunde Almeland (V): – Masseovervåkning truer ytringsfriheten
• Forsvarsministeren svarer: – Balansegangen mellom samfunnssikkerhet og privatliv
• – Ubalanse mellom sikkerhetsillusjoner og personvern
• Advokat Arve Føyen: – Var det dette du ville ha, professor Lysne?
• Olav Lysne svarer: – Lysne II, digitalt grenseforsvar og kryptering