Jakten på det første .no-domenet: Endelig i mål

Dette er den tredje og siste delen i denne artikkelserien om mitt forsøk på å finne hvilket .no-domene som var det aller første som ble registrert.

På slutten av del to ble jeg anbefalt å ta kontakt med blant annet Håvard Eidnes, som i dag er senior nettverksingeniør i Uninett.

Eidnes bekrefter i en e-post at han var involvert i opprettelsen av .no-domenet, men understreker at det var Jens Thomassen som organiserte den første delegeringen, og at Thomassen overlot vedlikeholdet til Uninett, hvor Eidnes stod for det praktiske.

– Jeg deltok delvis med Uninett-hatt i denne sammenhengen, skriver Eidnes.

Jeg spør Eidnes også om domenet uu.no, men han husker ikke så mye om dette.

– Jeg synes vagt å minnes at et liknende skjema ble brukt for uu.net i sin tid, fra den tida da UUCP i større grad ble brukt for mail-transport. Bruken av et slikt felles «kategori-domene» gjorde det sikkert enklere å formulere omskrivningsreglene for e-postadresser fra internett til UUCP via sendmail.cf …, skriver Eidnes.

Hva med det første .no-domenet?

Jeg hadde nå også et vagt håp om å finne ut litt mer om hvilket .no-domene som var det aller første, og spør Eidnes om han har noen minner om dette.

– Om jeg ikke husker helt feil, figurerte navnet tor.nta.no i en av de siste publiserte hosts.txt-filene fra InterNIC. Eller husker jeg feil, og den var der alltid som nta-vax.arpa? Tor var en VAX-11/750 som var installert på Televerkets Forskningsinstitutt på Kjeller på den tida, som kjørte Berkeley Unix. Jeg mener også at ifi.uio.no var en av de som ble registrert nokså tidlig. Jeg mener at også den på den tida var en VAX-maskin, skriver Eidnes.

– Jeg mistenker at både uio.no og nta.no som navn var i bruk uten DNS, så de ble antakelig tatt i bruk omtrent samtidig da DNS-domenet ble delegert, avslutter han.

Jeg føler at jeg nærmer meg nå, men trenger en endelig bekreftelse.

Nøkkelpersonen

Nevnte Jens Thomassen jobber i dag for IBM i Singapore og er ikke fullt så enkel å lokalisere, men jeg har hele veien blitt møtt med stor velvilje og god hjelp, så jeg lyktes også å få kontakt med ham.

Thomassen jobbet ved Institutt for informatikk ved Universitet i Oslo og er nok den som husker den tidlige .no-historien best. På denne tiden var han en vitenskapelig assistent ved Ifi. Hans egen beskrivelse er: «en av dem som holdt datamaskinene i gang og passet på at softwaren var slik den skulle være, og at ting stort sett gikk slik de skulle.»

Den første internettforbindelsen

Thomassen forteller at Ifi/UiO ble knyttet til internett, som på den tiden fortsatt gjerne ble kalt for ARPANET, i 1983. Forbindelsen var av det oppringte slaget og gikk til Televerkets Forskningsinstitutt (TF), som var lokalisert like ved Norsar og Forsvarets Forskningsinstitutt (FFI) på Kjeller utenfor Oslo.

Norsar var den første ikke-amerikanske organisasjonen som ble knyttet til det som den gang het ARPANET. Forbindelsen gikk via jordstasjonen i Tanum i Sverige og deretter via SATNET til USA.

Flyttet serverne til Sverige

– På et tidspunkt mens vi hadde forbindelse, jobbet jeg deltid på TF, og vi søkte om .no-domenet, og satte opp et par navnetjenere, på Kjeller (tor.nta.no) og i Oslo (ifi.uio.no). I omtrent 1987 ble [forbindelsen via] stasjonen på Tanum stengt ned, og vi mistet den direkte tilknytningen til resten av verden. Jeg vet at jeg satte opp en link til KTH med et oppringt modem, men det kunne vi bare bruke til å overføre UUCP-mail med, og de var også navnetjenere for oss mens vi ikke hadde noen tilknytning, slik at vi i alle fall kunne peke mail for .no til deres maskin, skriver Thomassen.

Enda litt mer om uu.no

– Det er mulig, jeg husker ikke sikkert, at domenet uu.no ble satt opp for det formålet, mest for å kunne peke mailen til KTH, slik at vi kunne hente den der. Men jeg bare gjetter, jeg husker ikke. Jeg mener at vi også hadde UUCP-tilknytning til noen andre, for eksempel NUUG, og også Erik Naggum. Og jeg tror også at noe mail gikk via UUCP den veien. UUCP-ruting er ganske komplisert, jeg husker ikke detaljer, men jeg satte opp alle forbindelsene jeg kunne slik at mail ville fortsette å virke så langt det var mulig, fortsetter han.

Ifi fikk tilbake internettforbindelsen da forskningsnettverket NORDUNET ble satt i drift i 1988/89.

– Så vidt jeg husker var det også via KTH i Sverige, men nå var det direkte forbindelse, ikke oppringt samband, og jeg flyttet navnetjenerne tilbake til Norge, skriver Thomassen.

Naggums rolle?

Jeg spør Thomassen om Erik Naggum hadde noen spesiell rolle ved Ifi, siden han fikk lov til å sette opp den tidligere nevnte UUCP-boksen. Men Thomassen kan ikke huske at det var tilfellet.

– Erik Naggum var en student ved Ifi/UiO. Jeg husker ikke at han hadde noen spesiell rolle, men han kan ha vært en av dem som hjalp studenter på en terminalstue, et rom med mange datamaskiner som studentene kunne bruke. Og han var interessert i mye rart, og kom iblant innom kontoret mitt for å snakke med meg, forteller Thomassen.

–Jeg tror alle som ville kunne sette opp en UUCP-boks, men du måtte jo vite hvordan du skulle drifte den og sette opp alt som trengtes, og være villig til å ringe opp med modem så ofte som det trengtes. Det var vel nesten bare Unix-lignende bokser som hadde det som var nødvendig av software, det begrenset også ganske mye hvem som kunne gjøre dette, fortsetter han.

Og her kommer svaret:

Thomassen kom også med svaret på det det hele startet med, nemlig hva som var det aller første .no-domenet. Faktisk var det to.

– De to første domenene i .no som ble laget, var uio.no (Universitetet i Oslo) og nta.no. Navnetjenerne var ifi.uio.no og tor.nta.no. Jeg lagde to, for det var minimum som trengtes for å kunne søke om . no-domenet. Jeg husker at jeg måtte finne ut hvilke to bokstaver ISO brukte for Norge, slik at jeg kunne søke om riktig domene. Det var Pål Spilling som ba meg om å sette opp navnetjenere i Norge. Før det brukte vi store filer der alle maskinene i ARPANET var listet, men det er ikke skalerbart. Det var også Pål som bestemte navnet tor.nta.no, forteller Thomassen.

Han husker ikke lenger nøyaktig når domenene første gang ble registrert, men alt tyder på at det var i 1983.

– Vi registrerte domenet først hos SRI-NIC (Stanford Research Institute), forteller han.

Nevnte Pål Spilling var svært sentral i arbeidet med å få den første ARPANET-noden utenfor USA til Norge.

Fornøyd med valget

– Den gang skjønte jeg ikke helt hvor stort internett kom til å bli. Navnet ifi.uio.no indikerer det, siden Institutt for Informatikk nå har mye mer enn én maskin knyttet til internett. Men jeg liker allikevel at jeg ikke valgte å insistere på klassifisering med domener som gov.no, edu.no og com.no, slik det ble gjort i enkelte andre land, skriver Thomassen.

– Jeg husker ikke akkurat hvilke domener som kom etter uio.no og nta.no, men jeg tror det var mye universiteter, avslutter han.

Med dette har jeg kommet i mål med jakten på det første .no-domenet, men underveis kom jeg inn på et par interessante sidespor. Domenet uu.no var det ene. Det andre kan du lese om i denne bonussaken.

Noen timer etter publisering: Saken har blitt oppdatert med et omtrentlig tidspunkt for når de to domenene første gang ble registrert.

18. juli 2020: Artikkelen er oppdatert med at det trolig var i 1983 at .no ble registrert, trolig som det aller første landkodetoppdomenet. De øvrige kom i 1985 eller senere.