Forskernes generative KI har skapt et spillbart Doom

Doom, et klassisk dataspill fra 1993, har fått en spesiell plass blant fans og utviklere etter at spillets kildekode ble offentliggjort. Siden da har mange forsøkt å få programmerbar elektronikk, som brødristere og espressomaskiner, til å kjøre spillet. Doom har også blitt spilt ved hjelp av et piano, og på en måte til og med på en satellitt.

Nå har forskere tatt det ett skritt videre og prøvd å la et nevralt nettverk skape spillet i sanntid, altså helt uten kildekode og grafikk.

KI-modellen kalles Gamengen og er utviklet av forskere ved Google og universitetet i Tel Aviv. Bildegenereringen gjøres ved hjelp av Stable Diffusion, en generativ KI-modell for bilder fra Stability AI.

Forskerens Doom-versjon mangler altså kode. De har i stedet latt sitt nevrale nettverk lære seg gjennom observasjon hvordan spillet er bygget opp og fungerer. Ifølge opplysninger kan Gamengen generere 20 bilder per sekund, og en spillers input samt de tidligere bildene avgjør hvordan neste bilde kommer til å se ut.

900 millioner bilder som treningsdata

Det er noen feil og artefakter som oppstår under spillingen, men menneskelige testere skal ifølge forskerne ha tatt feil av kortere videoklipp fra det KI-genererte spillet og det ekte spillet, skriver Ars Technica.

Det er imidlertid bare mulig å spille Doom via det nevrale nettverket i 20 sekunder, før modellen går tom for minne.

På X skriver Jim Fan, utvikler i KI-selskapet Nvidia, om den forhåndspubliserte artikkelen på Arxiv. Han nevner blant annet at mengden data modellen er trent på, 900 millioner bilder fra spillet, er svært stor.

Han mener at modellen antageligvis ikke har noen direkte forståelse for verden den skaper, men snarere har memorisert hele Doom basert på den store mengden data.

Nvidias sjef, Jensen Huang, har tidligere spådd at dataspill i fremtiden kan komme til å bli helt generert av KI. Det genererte Doom-spillet kan ifølge forskerne bak være et første skritt mot spill som ikke trenger vanlige spillmotorer, skriver New Scientist.

Artikkelen ble først publisert på Ny Teknik for deres abonnenter. Den er tilgjengelig på norsk for abonnenter av Ekstra gjennom vår samarbeidsavtale.