Ukrainsk app gjør borgere til drone-overvåkere

De siste ukene er det gjort en rekke droneobservasjoner – og noen som har vist seg å være andre ting. Det mer enn antydes at dronene kommer fra Russland, og ser man til konflikten med Ukraina, er det inspirasjon å hente.

Nemlig i form av en mobilapp der innbyggere retter et kompass mot dronens posisjon eller flyrute og med ett trykk sender en posisjonsbasert melding til en sentral server som kan sammenstille mange meldinger i et felles register. Ut fra meldingene kan appen beregne en sannsynlig flyrute og sende dataene videre til operative enheter, slik at dronen kan elimineres.

Appen heter ePPO og er et eksempel på militarisering av sivil teknologi som har lykkes – og som kanskje kan tas i bruk i andre land.

Det mener Stefan Soesanto, seniorforsker ved Center for Security Studies ved Zürichs tekniske universitet ETH, som har skrevet en rapport om bruken av appen i Ukraina. Og som en som har fulgt de siste ukers dronedrama med stor interesse, er det én ting som undrer ham.

– Det er bemerkelsesverdig at ingen andre land arbeider med denne typen løsninger. I Ukraina har de hatt stor nytte av appen; den er kampprøvd og enkel å bruke.

Han mener andre land relativt raskt kunne tatt i bruk noe tilsvarende og sier at det vil ha en positiv effekt på flere områder.

Det dreier seg blant annet om sporing og en reduksjon av falske positive dronerapporteringer.

Fugler og fly

Dansk politi har i perioder mottatt opptil 500 henvendelser daglig om ulovlige droner, men i mange tilfeller har det vist seg å være falsk alarm.

Ifølge politiet har «flere av henvendelsene vist seg å dreie seg om fugler, stjerner, rutefly og lignende».

Og det er et av områdene der appen kan være til stor hjelp, mener Stefan Soesanto.

– Det viser hvor mange falske positive som kan komme inn. Med en app som ePPO kan man i større grad filtrere bort støyen og få brukbare data – og mindre av alt mulig annet,» sier han.

Han mener at dette kan gi myndighetene et bedre og raskere overblikk over lavtflygende droner.

Det er nemlig først og fremst når det gjelder de de lavtflygende, som radarene ofte ikke fanger opp, at ePPO kan være nyttig. De andre dronene flyr som regel i høyder der sivile ikke kan se dem, men hvor radarutstyr kan brukes til å oppdage dem.

Når de først er oppdaget via appen, er det også enklere å fortsette å følge dem.

Alle innkommende data fra brukerne samles på en server-backend. Når en drone blir observert, kommer det som regel flere meldinger fra andre ePPO-brukere. Dette, kombinert med at kunstig intelligens kan forutsi hvilken retning dronene beveger seg i, gjør det mulig for systemet å beregne dronens flybane. Systemet er godt etablert og kan motta tusenvis av observasjoner fra sivile, sier Soesanto.

– Det finnes tilfeller der de har fått 1700 meldinger om den samme hendelsen; det gir nok volum til å estimere banen. Det er et verktøy som kan kompensere for radarens blindsoner ved lave høyder, sier han.

Positive eksperter

Og det er ikke bare Soesanto som ser et potensial i appen. Andreas Graae, som er førsteamanuensis og forskningsleder ved Institutt for militær teknologi i Danmark, ser også muligheter.

– Når vi i Danmark ser uidentifiserte droner over flyplasser, handler det om å få tidlige og pålitelige observasjoner. Det kan ikke en app gjøre, men radarsystemer kan. En løsning som ePPO kan likevel gi oss et ekstra lag med overvåkning, og systemet virker veldig smart – men det kan selvfølgelig ikke stå alene.

Også John Foley, selvstendig cybersikkerhetsrådgiver og pensjonert major som har vært tilknyttet det danske forsvaret som sikkerhetsekspert, ser muligheter i appen.

– Det er helt klart at et slikt verktøy vil være nyttig. Det er et deteksjonsverktøy og kan være ett av elementene i et samlet forsvar mot droner, men vi må også ha andre verktøy – og det gir jo ingen løsning på hvordan vi skal ta dem ned.

Og slik ser også Soesanto på appen: som et ekstra verktøy i verktøykassen.

– Vi må se på alle mulighetene som finnes, og denne er enkel og effektiv. Og som sivil kan man føle seg mer engasjert i det samlede forsvaret.

Russisk kopi

ePPOs nytte på slagmarken er også blitt anerkjent i Russland, som er det eneste andre landet som har utviklet en lignende app. Den heter Radar.NF.

– Den ser ut som ePPO og føles som ePPO. Den er riktignok ikke like utbredt, men vi forventer at andre land vil innføre noe lignende etter hvert. Foreløpig har vi likevel ikke sett noe til det, sier Soesanto.

For å hindre prorussiske aktører i å sende inn villedende eller feilaktige opplysninger, må brukerens identitet verifiseres via den offisielle ukrainske Diia-ID. Andre land har tilsvarende ID-løsninger som kan tas i bruk.

I tillegg, for å maksimere effektiviteten og unngå «friendly fire», er det avgjørende at systemet kobles sammen med et drone-ID-system. Det vil gjøre det mulig å identifisere hvilket land en drone tilhører, før den eventuelt skytes ned.

– Ved å sammenholde ePPO-data med et register fra et drone-ID-system, kan man raskt identifisere hvilke droner som er registrert og hvilke som ikke er det, sier Soesanto.

Det siste punktet er at systemet også må integreres med de riktige forsvarsstrukturene, noe han mener er den største utfordringen.

– Å samle inn borgerdata og koble det til statlige systemer gjør infrastrukturen til et attraktivt mål for hacking. Systemet må derfor «hostes» på en segmentert måte.

Soesanto understreker at det tekniske arbeidet kan gjøres relativt raskt, men at politisk tempo og byråkrati kan forsinke prosessen.

– Hvis man vil ha systemet klart på seks måneder, må man designe prosessen deretter. Det krever en politisk beslutning om å prioritere det foran alt annet.

Artikkelen ble først publisert på Ingeniøren for deres abonnenter. Den er tilgjengelig for Digis og TUs abonnenter gjennom vår samarbeidsavtale.