96 prosent falske alarmer: 110-sentraler vegrer seg mot å ta imot Ecall-meldinger

Ecall er et system som skal sørge for at nødetatene varsles automatisk dersom en bil havner i en ulykke. Men 96 prosent av Ecall-oppkallingene som kommer til de 12 110-sentralene rundt omkring i Norge er falske alarmer, hvor det ikke er behov for utrykning fra nødetatene.

Det viser en rapport DSB har fått laget om de administrative og økonomiske konsekvensene Ecall-ordningen har for 110-sentralene.

Nå vil ikke brann- og redningstjenesten lenger ha jobben med å ta i mot disse meldingene fordi de tar for mye av kapasiteten ved sentralene.

– De fleste anropene tar det kort tid å avgjøre at ikke er reelle nødanrop, men de er så mange at selv om hvert anrop bare tar et minutt, så bruker vi mye kapasitet på å besvare dem, forteller Øyvind Arntzen, daglig leder for Øst 110-sentral, som dekker Romerike, Follo og Østfold, og er landets nest største 110-sentral.

Satte ned foten

Ecall ble obligatorisk i alle nye biler i Europa i 2018, og våren 2018 fikk 110-sentralene oppdraget med å ta imot Ecall-anropene, som et toårig prøveprosjekt.

Oppdraget har imidlertid bare fortsatt etter at den opprinnelige prosjektperioden utløp.

Mengden Ecall-anrop har økt jevnt og trutt etter hvert som stadig flere biler har fått systemet, men 110-sentralene har ikke blitt tilført noen ekstra midler for å håndtere dette.

Eposter Digi har fått innsyn i, viser at 110-sentral Øst før jul satte ned foten, og gjorde det klart at de ikke lenger ville ta imot Ecall-anrop etter første april i år.

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) foreslår i rapporten om konsekvensene av Ecall-ordningen for 110-sentralene, at AMK-sentralene (AkuttMedisinsk Kommunikasjonssentral) ved landets sykehus i framtiden skal ta imot Ecall-meldingene, etter at en innleid tjenesteleverandør har silt ut falske og unødvendige anrop.

Denne leverandøren vil trolig være et selskap – som for eksempel Viking og Redgo – som allerede administrerer Ecall-løsninger for eksklusive bilmerker, som også omfatter veihjelp.

Enkelt sagt betyr det at håndteringen av Ecall-meldingene flyttes fra nødnummer 110 til 113, samtidig som silingen skal sørge for at nødetatene bare trenger å forholde seg til reelle nødstilfeller.

Ifølge et brev Digi har fått innsyn i, ba Justisdepartementet i mai DSB kontakte Helsedirektoratet for å sette i gang «en prosess for å overføre ansvaret for etablering av en ny permanent løsning for siling og mottak av Ecall i Norge til helses nødmeldesentraler» så raskt som mulig.

Ennå vet ikke 110-sentralene når den nye løsningen vil være på plass, men Øyvind Arntzen sier at de har gått med på å fortsette som før til det skjer.

– Det er jo ikke noe alternativ til 110-sentralene i mellomtida, og nå som vi har fått beskjed om at man skal gi jobben til AMK-sentralene, så fortsetter vi.

Ville få i gang prosessen

– Hvorfor er det bare Øst 100-sentral som har sagt at dere ikke vil ta imot Ecall-anrop?

– Vi kunne ha fått med oss mange flere 110-sentraler, men vi sendte brevet til DSB for å få i gang prosessen. 110-sentralene snakker veldig tett sammen, og det er en kjent sak at særlig de større sentralene er nær bristepunktet for mengden oppdrag de har i forhold til antall ansatte, sier Arntzen.

Han forklarer at dersom bemanningen skal økes på alle vaktlagene, så må det ansettes fem ekstra personer.

– Arbeidsoppgavene er blitt så mange at behovet for økt bemanning er i ferd med å presse seg fram. Derfor var det viktig for oss å få framgang i prosessen rundt håndtering av Ecall-anrop nå.

DSB skriver i sin rapport om Ecall at de de nærmeste årene venter at flere 110-sentraler vil oppleve tilsvarende kapasitetsutfordringer som de Øst 110-sentral sliter med fordi volumet av Ecall-anrop øker raskt i takt med fornyelsen av bilparken.

Ifølge statistikken Digi har fått fra Statens vegvesen har i dag 351.259 – eller rundt 8,5 prosent – av landets personbiler og varebiler Ecall som følge av påbudet i 2018.

Vegvesenet påpeker imidlertid at det også var en god del biler som hadde Ecall installert som en frivillig tjeneste før dette, og at andelen derfor er «mye høyere» enn det Vegvesenets tall viser.

Unødvendige utrykninger

Årsakene til de fleste falske Ecall-alarmene er at bilførerne ikke kjenner til hvordan Ecall-systemet fungerer. Mer enn 70 prosent av alle Ecall-meldingene 110-sentralene må håndtere, skyldes at bilførerne tror de kan få vanlig veihjelp når de trykker på Ecall-knappen. Eller rett og slett at de ikke vet hva knappen er til, og trykker på den for å se hva som skjer.

Men også de fleste automatisk utløste Ecall-meldingene er falske alarmer.

For 110-sentralene er det som avgjør hvor store ressurser anropet utløser, om de får svar fra bilen, eller ikke.

– Dersom vi ikke får kontakt med sjåføren, så må vi jo sende en utrykningsbil for å sjekke, forklarer Arntzen, og forteller at 46 av de rundt 2300 Ecall-anropene som som kom inn til Øst 110-sentral i fjor førte til utrykning.

Når utrykningskjøretøyene kom fram viste det seg i 26 tilfeller at bilførerne hadde mer behov for veihjelp enn for nødhjelp.

I hele Norge førte feilaktige Ecall-anrop til 96 unødige Ecall-utrykninger og syv avbrutte utrykninger i 2023.

DSB skriver at fordelt på alle landets brann- og redningsvesen er dette et «relativt beskjedent» antall. De peker imidlertid på at siden mange av de mindre brannvesenene er bemannet av deltidspersonell som kalles ut når alarmen går, så øker hver utrykning lønnskostnadene - på bekostning av øvelser, vedlikehold, utstyrskjøp og forebyggende tjenester.