ecall
Regjeringsoppnevnt arbeidsgruppe: Bør vurdere å la bilistene betale for Ecall-drift
Bilimportørene og NAF er ikke fornøyd med anbefalingen i rapport om fremtidens brann- og redningstjeneste.
12.276 oppkallinger fra ulykkesvarslingssystemet Ecall ble i fjor tatt imot av de rundt 60 operatørene som betjener brannvesenets 110-sentraler. Mottaksordningen finansieres i dag av Direktoratet for Samfunnssikkerhet og Beredskap (DSB).
Dette er ingen varig løsning, konkluderer arbeidsgruppen som 16. juni leverte sin rapport om framtidens brann- og redningstjeneste til justisminister Emilie Enger Mehl.
Arbeidsgruppen, som er oppnevnt av Justis- og beredskapsdepartementet, anbefaler derfor at tjenesten skal finansieres av staten og/eller bilbransjen og bilistene. Det er verken bilbransjen eller bilistenes interesseorganisasjon NAF enige i.
570.000 pluss 110
Mellom 300.000 og 400.000 bilister som har biler med Ecall som kommuniserer via 2G-nettet (GSM), vil oppleve at systemet slutter å fungere når Telenor og Telia slår av 2G-nettene sine ved utgangen av 2025. Nå kan bilistene også måtte betale for driften av systemet som sørger for at det blir opprettet talekontakt med brann- og redningstjenesten ved trafikkulykker.
Ecall ble påbudt i alle nye personbiler og lette varebiler fra april 2018 som følge av et EU-direktiv, og i Norge er mottaket av Ecall-anrop lagt til brannvesenets nødnummer 110. Antall biler med Ecall installert stiger raskt, og det samme gjør tallet på Ecall-oppringinger til 110-sentralene. i 2022 kom det inn 12.276 stykker, mot 8425 året før.
At oppringingene håndteres av 110-sentralene, var i utgangspunktet en prøveordning som skulle vare to år fra 2018. Men den har fortsatt til nå. 110-sentralene drives av kommunene, men driften og forvaltningen av Ecall-tjenesten betales av DSB.
I 2022 beløp DSBs Ecall-utgifter seg til rundt 570.000 kroner. I tillegg til dette kommer utgiftene norske kommuner har i forbindelse med håndteringen av Ecall-anropene, og utrykningene som følger med, opplyser avdelingsdirektør Johan Marius Ly i DSB, som ledet arbeidsgruppen bak brann- og redningstjenesterapporten.
– Hvor store kommunenes utgifter er, har vi ikke oversikt over, sier Ly til Inside Telecom.
Arbeidsgruppen skriver i rapporten at en delvis statlig finansiering fra DSB ikke kan være en varig løsning i den kommunale driften av 110-sentralene, og anbefaler at det legges inn en kommunal plikt i brann- og eksplosjonsvernloven til å motta og håndtere Ecall-meldinger.
I rapporten påpekes det videre at når nye oppgaver legges til 110-sentralene eller brann- og redningsvesenene, så bør det som hovedregel følge finansiering med oppdraget. Det anbefales derfor at Ecall-tjenesten finansieres av staten og/eller bilbransjen/bilistene.
– Hvor store utgifter som skal dekkes inn når man også regner inn de kommunale 110-utgiftene, og hvordan en eventuell finansiering via bilbransjen og bilistene skal gjennomføres, er noe som må utredes, sier Ly.
Rapporten fra arbeidsgruppen Ly har ledet, er en del av underlaget for en stortingsmelding som etter det Inside Telecom erfarer, skal legges fram like over nyttår. Vi vet ikke om Ecall eller finansieringen av tjenesten kommer til å bli omtalt der.
Vil ikke betale
Teknisk direktør Tore Lillemork i Bilimportørenes Landsforening synes ikke noe om anbefalingen om å legge Ecall-kostnadene på bilbransjen.
– Meg bekjent har dette aldri blitt tatt opp i de møtene vi har hatt med DSB, og jeg synes ikke det høres naturlig ut at bilbransjen skal måtte betale utgiftene ved å drifte Ecall. Dette er en funksjon samfunnet ønsker, den skal jo redde liv, sier han.
Lillemork understreker at han ikke har rukket å ta dette opp formelt i sin organisasjon, og at uttalelsene derfor står for hans egen regning.
Norges Automobil-Forbund (NAF) er heller ikke lystne på at bilistene skal betale for Ecall.
– Ecall er lovpålagt utstyr i alle nye biler, og systemet er der for å redde liv. Derfor må man unngå å lempe kostnaden over på bilistene. Det er klart at dette er en kostnad fellesskapet må ta. Vi kan ikke ha det slik at det innføres en særavgift på det som faktisk er sikkerhetsutstyr, skriver Ingunn Lauritzen Handagard, som er pressesjef i NAF, i en epost til Inside Telecom.