ekomloven
Ny ekomlov på høring: – Skal gi bærekraftig konkurranse og høyere krav til sikkerhet
Ny ekomlov gjennomfører direktiv fra EU.
Kommunal- og moderniseringsdepartementet sender på høring forslag til ny lov om elektronisk kommunikasjon med forskrifter.
Ny ekomlov skal gi gode, rimelige, fremtidsrettede elektroniske kommunikasjonstjenester med forsvarlig sikkerhet i hele landet, legge til rette for bedre klima og miljø og stimulere til næringsutvikling og innovasjon, skriver regjeringen i en melding.
– Den digitale infrastrukturen bærer stadig større verdier for samfunnet. Forslag til nytt regelverk om elektroniske kommunikasjonsnett- og tjenester vil legge til rette for videre utbygging av mobil- og bredbåndsnett og konkurranse i markedene. Vi stiller også høyere og mer spesifikke krav til sikkerhet, sier distrikts- og digitaliseringsminister Linda Hofstad Helleland i meldingen.
Høringsfristen er 15. oktober 2021.
Gjenstår mye arbeid
Dagens ekomlov er fra 2003. Den gamle loven har fått en rekke endringer og tilføyelser de siste årene.
Forslag til ny ekomlov gjennomfører EUs ekomdirektiv 2018/1972.
– Lovforslaget er i hovedsak en gjennomføring av en omfattende oppdatering av det felleseuropeiske rammeverket for elektronisk kommunikasjon, nærmere bestemt ekomdirektivet og BEREC-forordningen. Med utgangspunkt i alle endringer som foreslås gjennomført, er det naturlig å fremme forslaget som en ny lov, skriver Kommunal- og moderniseringsdepartementet i en e-post til Inside Telecom.
– Når er loven planlagt å tre i kraft, og hva slags arbeid gjenstår før det kan skje?
– Det gjenstår mye arbeid før loven kan vedtas og tre i kraft. Alle kommentarer og merknader fra høringen skal vurderes. Det skal videre utarbeides en lovproposisjon til Stortinget. Hvor lang tid dette vil ta vil blant annet bero på omfanget av høringskommentarene. Det tas sikte på å oversende proposisjonen til Stortinget neste år, skriver departementet.
Tidspunkt for når loven trer i kraft vil videre avhenge av når Stortinget vil kunne behandle lovforslaget, legger departementet til.
Bærekraftig konkurranse
For å legge til rette for bredbånd med svært høy kapasitet, åpner lovforslaget for regulering av tilgang til nett og fasiliteter i og utenfor bygninger, slik at tilbydere uten sterk markedsstilling også kan pålegges tilgangsforpliktelser.
– Vårt mål er raskt bredbånd og god konkurranse i hele landet. Da er det viktig at markedsreguleringen legger til rette for bærekraftig konkurranse og i størst mulig grad sikrer en god balanse mellom behovet for forutsigbare rammevilkår, tjenestekonkurranse og investeringsinsentiver for aktørene, sier Helleland.
Forbrukervern
For å sikre at samtykket ved bruk av informasjonskapsler (cookies) er frivillig og informert, skjerpes kravet til samtykke i forslaget.
Annet vern av forbruker videreføres, men forbedres noe, skriver regjeringen:
Blant annet foreslås forbud mot diskriminerende vilkår, krav til prissammenlikningstjeneste, tilgang til e-post etter oppsigelse av abonnementet, og krav til sammendrag av avtalevilkår. Brukere med funksjonsnedsettelser skal sikres likeverdig tilgang til elektroniske kommunikasjonstjenester fra alle ekomtilbydere.
– Det er viktig for denne regjeringen at alle forbrukerne ivaretas på en god måte, gjennom like og oversiktlige vilkår og informasjon om priser, og ved at de som behøver det kan få tilrettelagt tilgang. Lovforslaget styrker vernet av forbrukerne, sier Helleland.
Departementet foreslår også å opprette en uavhengig klagenemd for behandling av klager på Nasjonal kommunikasjonsmyndighets vedtak.