Elevene betaler 72 000 kroner i året for å lære seg programmering. Men eksamen, den foregår med penn og papir

I 2010 skrev digi.no at universitetene tviholder på penn og papir selv når studentene skal opp i eksamen i koding.

Lite har skjedd siden den gang. Studenter ved Universitetet i Oslo, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet og Westerdals Oslo praktiserer fortsatt denne formen for eksamen.

– Det var helt latterlig!

Det får student Asbjørn Lerø Kongsnes til å reagere.

– Vi hadde eksamen i koding med penn og papir. Det var helt latterlig. Hele semesteret hadde vi kun skrevet på data, og så skal du levere for hånd, sier 21-åringen til DN.

Han mener at det er problematisk at nettopp de digitale fagene ikke har fått seg en overhaling.

– Når du skriver kode for hånd, får du ikke sjekket om koden faktisk funker. En stor del av faget handler om feilsøking. Finner du en linje som ikke fungerer, skal du lete og finne ut hva som er galt. Det kunne du ikke gjøre på papiret, sier Kongsnes til avisen.

Penn og papir kan være positivt

Men selv om alle universitetene og høgskolene digi.no har vært i kontakt med helst skulle ønske at eksamen gikk digitalt, finnes det noen fordeler ved å avvikle dem på den gammeldagse måten.

– Når man har eksamen med penn og papir henger ikke studentene seg opp i feil som i det store bildet er helt uvesentlige. Bruker man en editor som kompilerer og tester koden, kan man fort henge seg opp i uvesentligheter, og da er ikke veien lang til å bruke mye tid på å rette opp feil som ikke ville fått noen konsekvenser for eksamensresultatet i utgangspunktet, sier førsteamanuensis Ragnhild Kobro Runde ved Institutt for informatikk hos Universitetet i Oslo til digi.no.

Hun kan fortelle at UiO har gjennomført digitale eksamener for 500 studenter i programmering dette semesteret som et pilotprosjekt.

Runde mener det er fremtiden, men hun er usikker på om elevene kommer til å få adgang til å kompilere, teste og kjøre koden selv når dette blir innført i full skala.

Løsningene er ikke gode nok

I dag bruker de fleste høyskolene og universitetene digitale løsninger fra Inspera for å gjennomføre eksamen.

Førsteamanuensis tror allikevel det kan ta tid før studentene som skriver kodesnutter får mulighet til å få et verktøy som minner om det man har i arbeidslivet når man gjennomfører disse eksamene, selv om studentene har etterlyst det i årevis.

– Vi ser at en digital eksamen har sine fordeler, men systemene som er på plass i dag trenger en del forbedringer før man begynner å innføre mer funksjonalitet, konstaterer hun.

NTNU henger også etter

Heller ikke ved NTNU er studentene i gang med digital eksamen i kodefagene. Men lærerne har gått og ventet på at noe skal skje i flere år, sier førsteamanuensis Halvard Trætteberg ved NTNU.

Trætteberg underviser i objektorientert programmering ved Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap ved trondheimsskolen, og er også engasjert i kodeklubben i byen.

Han mener det er klønete for studentene ikke å ha tilgang til verktøyene som de er vant med fra skolebenken når de skal gjennomføre eksamen.

– Det er kjempedumt for elevene våre

– Det er kjempedumt for elevene våre. Jeg er ansvarlig for flere fag, og har ansvaret for over 500 studenter. At vi ikke kan gjennomføre eksamen digitalt medfører mange praktiske problemer for studentene, argumenterer Trætteberg.

En eksamen bør kunne måle elevens kompetanse på en måte som simulerer en reel situasjon i arbeidslivet.

Den tankerekken er Trætteberg enig i.

– Alle faglærerne er enig om at det pedagogisk galt å gjennomføre eksamen på måten den blir gjort i dag. At vi har en eksamensform som er så fjern fra virkeligheten, og i forhold til hva man lærer på kurset er ikke heldig, konstaterer han.

Flere praktiske problemer

Men ifølge ham møter lærestedene på en del praktiske problemer om alle studentene skal gjennomføre eksamen digitalt.

I dag leier man inn store idrettshaller når kompetansemålene skal måles skriftlig. Der må bord og stoller rigges opp før eksamensvaktene er på plass, før må de rigges ned igjen når kvelden kommer.

Så må prosessen gjentas de påfølgende eksamensdagene.

– Om alle skulle hatt tilgang til en datamaskin ville det blitt enda mer komplekst. Hvordan skal man for eksempel gjøre det med strømtilgang? Det er en banal problemstilling, men det er fortsatt en reell, tenker Trætteberg høyt.

Store muligheter for juks

Ifølge ham er det heller ikke mulig å gjennomføre en hjemmeeksamen. Der blir mulighetene for juks for store.

Ingen kan nemlig garantere at studenten som gjennomfører ikke får hjelp, og jukser seg gjennom kompetansemålingen. NTNU er selvfølgelig klare over at det finnes noen løsninger som kan forhindre deler av problematikken, men foreløpig er ikke løsningene gode nok.

– Det er ikke bra. En digital eksamen kommer ikke fort nok. Rektor har sagt at vi skal digitalisere eksamen i mange år nå, men det blir hele tiden utsatt fordi det er vanskelig å skalere dette godt nok, sammenfatter NTNU-læreren.

Betaler 36 000 per semester. Ingen digital eksamen

Hva med det private skolene? Er situasjonen noe bedre der?

Det skulle man kanskje tro, men slik er det dessverre ikke. Også ved den private skolen Westerdals i Oslo – hvor elevene betaler rundt 36 000 kroner per semester – praktiserer man kodeeksamen med penn og papir i dag.

Hvorfor er det sånn? Burde ikke de ha gode nok økonomiske rammer til at det skal la seg gjennomføre?

– Det er betimelig spørsmål, sier programansvarlig Per Lauvås til digi.no.

Han har selv jobbet som utvikler i en årrekke før han begynte som lærer ved den private skolen.

Penn og papir har ikke kommet for å bli

Ifølge Lauvås er heller ikke de i gang med digitalisert eksamen for elevene som skal opp i koding.

– Det jobbes flere steder for å komme seg over på nye systemer, og det blir sikkert en endring etterhvert, men foreløpig er det mange utfordringer knyttet til det som gjør eksamensformen vanskelig.

Han er enig med UiO-lærer Kobro Runde at penn og papir kan være en bedre målestokk av elvenes kunnskap.

Da har man nemlig bare pennen som hjelpemiddel, sier han.

– Det er ikke dermed sagt at det blir penn og papir for alltid.

Kompetanse måles på flere måter

Lauvås er uansett en større tilhenger av å måle kompetansen på flere måter gjennom hele semesteret. Ja, de gjennomfører skriftlige eksamener, men prosjektoppgavene som elevene jobber med gjennom semestrene er vel så viktige, ifølge ham.

– Vi har mange prosjekter der man jobber jevnt og trutt igjennom hele semesteret, hvor elevene får mulighet for tilbakemelding underveis.

Lauvås mener at det er vanskelig å gjennomføre en digital eksamen når det fortsatt er forholdsvis enkelt å jukse.

– Når en fremtidig arbeidsgiver ser en karakter på en tidligere students vitnemål skal de være sikre på at dette er kompetanse eleven har tilegnet seg, og ikke oppnådd ved juks, konkluderer han.

The missing link i utdanningssystemet

Daglig leder Truls Bøhm i Inspera er blant aktørene som leverer eksamensplattformer for høyere utdannelse. Han mener dagens eksamensform er «the missing link» i utdanningssystemet, ifølge DN.

– Man studerer digitalt og skal arbeide digitalt, men eksamen skal man liksom gjennomføre med en penn man nesten ikke har lært å håndtere. Digital eksamen fyller et gap som burde vært fylt for lengst, og det er studentene som presser på for å få til endringer, uttalte han til DN nylig.

Prosjektleder Alice Sporstøl i Uninett, som driver nett og nettjenester for universiteter, høyskoler og forskningsinstitusjoner, bekrefter også dette til Dagens Næringsliv.

– Vi hører at studenter, som er vant til å bruke digitale verktøy, blir litt skuffet når de begynner på høyere utdannelse og ikke får gjennomføre eksamen digitalt. De er ikke vant til å skulle skrive fem sider med penn og papir på gjennomslag når de får utlevert eksamen, sier Sporstøl til DN.

Få med deg flere Digi Ekstra-saker fra arkivet vårt »