Norge deler rådata i bulk med fremmed etterretning

EOS-utvalget har det siste året vurdert E-tjenestens samarbeid med en utenlandsk etterretningstjeneste om «utveksling av metadata i form av rådata i bulk».

Det kommer fram i årsmeldingen som ble lagt fram for Stortinget onsdag.

Bulkdata viser til store mengder informasjon, hvor mesteparten er irrelevant for etterretning. Rådata betyr at informasjonen er ubearbeidet og ikke analysert. Hva slags data som deles med den utenlandske partneren, er ikke nærmere spesifisert.

Handler ikke om tilrettelagt innhenting

EOS-utvalget er spurt om de kan utelukke at metadataene som deles stammer fra systemet for tilrettelagt innhenting, som er E-tjenestens system for overvåkning av all elektronisk kommunikasjon som krysser Norges grenser.

– Utvalget uttaler seg om saker vi har kontrollert, og ikke om hva som teoretisk kan skje framover. Utvalgets kontrollsak fra 2024 om metadatautveksling med partner i utlandet som står i årsmeldingen, handler ikke om systemet for tilrettelagt innhenting eller data innhentet via det systemet, skriver utvalgets leder Grete Faremo til Digi.

På spørsmål om hvorfor utvalget ønsket å se nærmere på datautvekslingen, er svaret følgende:

– Utvalget har et vidt innsyn i E-tjenesten, og vi har en risikobasert kontroll der vi prioriterer å kontrollere der det er størst risiko for krenkelser av enkeltpersoners rettigheter eller andre lovbrudd. Noe av det vi kontrollerer jevnlig, er blant annet E-tjenestens utveksling av informasjon med samarbeidspartnere i inn- og utland.

Verken forbudt eller regulert

Ifølge årsmeldingen har utvalget både fått svar fra E-tjenesten og innhentet juridiske vurderinger fra Forsvarsdepartementet.

– Deling av rådata i bulk er ikke uttrykkelig forbudt eller særskilt regulert i etterretningstjenesteloven, skriver utvalget.

Dersom dataene inneholder personopplysninger, skal det foretas en overordnet vurdering av om delingen er forholdsmessig. Hver enkelt deling må også vurderes opp mot kravene i e-tjenesteloven. Det er ikke nok å vurdere om samarbeidet med en annen stat i seg selv er nødvendig, forholdsmessig og forsvarlig.

Utvalget skriver at de tok departementets redegjørelse til orientering.

Frifunnet i retten

I 2023 fikk Etterretningstjenesten et kraftfullt nytt verktøy: tilrettelagt innhentning. Det er et system for overvåkning av all elektronisk kommunikasjon som krysser våre landegrenser.

Ved å speile deler av infrastrukturen til telekomoperatørene kan de følge med på internettrafikken ut og inn av Norge.

Foruten adgang til metadata kan tjenesten under vilkår også lese eller søke i innholdet, men dette krever en forhåndsgodkjenning med domstolskontroll.

Ordningen er ment for utenlandsetterretning, ikke overvåking av nordmenn i Norge. Metoden er omstridt og har vært omtalt som det mest inngripende overvåkningstiltaket i norsk historie.

Statens masseovervåkning ble onsdag frifunnet i en fersk kjennelse fra Oslo tingrett, som Tinius-stiftelsen vurderer å anke.