E-sjefen avviser statlig sabotasje i Østersjøen

Under EOS-utvalgets årskonferanse på Deichman torsdag kom etterretningssjef Nils Andreas Stensønes med en tydelig avklaring rundt de mye omtalte kabelbruddene i Østersjøen.

Mens spekulasjonene i medier har gått i retning av russisk sabotasje, er den faglige vurderingen en annen.

– Det er en samlet etterretningsvurdering fra alle relevante parter at det sannsynligvis ikke er en statlig aktør bak, sa Stensønes.

Ifølge etterretningssjefen er to av skipene ferdig etterforsket. Ved to andre tilfeller dreier det seg om «etterretningsmessige forhold», uten at begrepet ble utdypet. Stensønes mener saken viser at man må ha is i magen før man konkluderer.

– Det er eksempler på at førsteinntrykket veldig ofte er skjevt og noen ganger helt feil, sa E-sjefen.

Han støttet dermed PST-sjef Beate Gangås. Hun argumenterte tidligere i debatten for at de hemmelige tjenestene må våge å vente på fakta, selv når presset fra media og publikum om raske svar er stort.

Russisk jamming er forsvar

Etterretningssjefen svarte på kritikk fra redaktør Thomas Nilsen i The Barents Observer, som mener tjenestene er for forsiktige når de kaller GPS-jammingen i nord for defensive tiltak.

Stensønes bekreftet at jammingen har endret karakter. Der den i 2018 og 2019 var rettet direkte mot Norge for å sende politiske budskap, er den i dag knyttet til krigen i Ukraina. Etter at ukrainske droneangrep har truffet mål dypt inne i Russland, har det russiske forsvaret prioritert å beskytte egne baser.

– Vi ser fortsatt kraftig jamming, men nå er den organisert rundt de russiske basene. Denne aktiviteten har nær sammenheng med dronetruslene og ble ytterligere forsterket etter de første angrepene, forklarte Stensønes.

Han understreket at Russland sender signalene i 360 grader for å beskytte egne baser mot droner fra alle retninger. Dette fører til at forstyrrelsene treffer langt inn i Norge uten at Russland tar hensyn til konsekvensene for naboen.

Advarer mot konsentrasjonsrisiko

På et tidspunkt under debatten ble vår avhengighet av amerikansk infrastruktur trukket frem som en utfordring i en tid der USA fremstår mer uforutsigbar.

NSM-direktør Arne Christian Haugstøyl poengterte at USA er Norges viktigste allierte og at de ikke utgjør en trussel i seg selv.

Han advarte likevel mot det som kalles konsentrasjonsrisiko, det vil si den tekniske sårbarheten som oppstår når man benytter seg av noen få amerikanske teknologiselskaper.

– Det vi har sagt er jo at det er aldri lurt å legge alle eggene i én kurv uavhengig av hvem som eier kurven, fordi det gjør oss sårbare, uttalte NSM-sjefen.

Masseovervåking mot spionasje

Salen stilte spørsmål om hvordan man kontrollerer risikoen for at utenlandsk etterretning henter ut norske data via amerikansk teknologi. NSM-direktør Arne Christian Haugstøyl innrømmet at myndighetene mangler full oversikt.

– Det er vel feil å si at man har full oversikt over det, og det er noe av grunnene til at digital suverenitet seiler opp som et av de store buzzordene i 2026, forklarte Haugstøyl.

Han understreket at det nå jobbes for å sikre den mest kritiske infrastrukturen enda bedre for å få en styrket nasjonal kontroll.

Etterretningssjef Nils Andreas Stensønes trakk i den sammenhengen frem metoden tilrettelagt innhenting, som et omstridt verktøy de har for å overvåke all datatrafikk som krysser over den norske grensen.

– Ett av formålene med tilrettelagt innhenting er å kunne bidra til å avsløre og forhindre digital spionasje inn i Norge, sa Stensønes.

Han la til at det i dette arbeidet er «litt sekundært» om infrastrukturen er amerikansk eller norsk.