Ingeniør etterutdannet seg i lek: Vi må lære oss å leke på jobben

Forestill deg at du kunne tilføre jobben din den gleden, kreativiteten og fordypelsen som kjennetegner barn som leker.

Den transformasjonen vil Ann-­Kathrin Scholtyssek gjerne bidra til. Hun er diplomingeniør i interaksjonsdesign fra Syddansk Universitet (SDU), og har siden videreutdannet seg på Designskolen Kolding. Hun gikk ut derfra i fjor sommer med en master i Design og lek:

– Jeg vil gjerne bringe lek inn i voksenlivet og inn i bedrifter. Dette dreier seg om å finne paralleller mellom lek og arbeid, og kombinere de to der dette slett ikke er opplagt, for på den måten å skape motivasjon, nye synsvinkler og kreativitet.

Denne lekne tilnærmingen til arbeidslivet er ikke bare en fiks idé. Da Ann-Kathrin Scholtyssek skulle velge utdannelse, begynte hun på bachelorutdannelsen designkultur og økonomi på SDU. Men fire uker senere stakk hun av fra den:

– Det var for tamt. Jeg savnet å kunne regne på ting, støtte meg til noen tall og henge designet opp på fakta, forklarer hun.

I stedet søkte hun seg inn på inge­niørstudiet og bachelorstudiet interaksjonsdesign, som kombinerer ingeniørteknikk med design.

– Jeg kunne godt tenke meg å forstå teknikken og de grunnleggende ingeniørfagene som for eksempel statikk, slik at jeg vet hva som er gjennomførbart, og hva som ikke kan la seg gjøre. På den andre siden brenner jeg for å komme tett på brukerne og optimere designen, slik at produktene blir brukbare og gir mening.

Lek hjalp mer enn oppfordringer

I BA-prosjektet sitt jobbet hun med å konstruere offentlige lekeplasser, slik at handicappede barn også kan leke der, mens hun i et annet prosjekt har sett på hvordan barn med en livstruende sykdom kan være med å leke.

Kursen var med andre ord allerede satt da hun en dag fikk et tips av en venninne som hadde lest om en ny master i design og lek. Ann-Kathrin Scholtyssek var ikke i tvil om at det var akkurat dette hun var ute etter.

Mens hun på ingeniørstudiet i flere prosjekter var opptatt med å skape rom for lek, har hun på Designskolen fått innsikt i lekens vesen: Hvorfor leker vi, hvordan leker vi, og hvordan definerer forskjellige grupper begrepet lek:

– Jeg hadde aldri tenkt på hvor mye psykologi det er i lek, og hvor kjempestor forskjell det er på en 3-årings og en 10-årings måte å leke på. Det er også veldig forskjellig hva folk ser på som lek. Det kan for eksempel være noe så enkelt som å hoppe over annethvert trinn når de går ned en trapp. Lek handler om å gå inn i en sone hvor man føler seg fri. Det er akkurat dette som jeg er veldig interessert i å få til som noe ekstra for voksne.

Med utdannelsen i design og lek har Ann-Kathrin Scholtyssek fått en ny tilnærming til selve designprosessen, men også en mer leken innfallsvinkel til arbeid i seg selv, hvor hun har fokus på å bringe inn elementer av lek for å fremme motiva­sjon og arbeidsglede.

Ofte skal det bare ganske små ting til. I studietiden jobbet hun med programmeringsoppgaver hos klyngebedriften Clean. Her var medarbeiderne litt sløve med å oppdatere databasen, og vennlige oppfordringer ga ingen resultater.

Dermed måtte det andre metoder til. Under en workshop i bedriften ga hun deltakerne mange små baller som de skulle kaste til hverandre. Mange av ballene klarte de ikke å fange, og det var helt i orden, for på den måten hadde de lekt og hatt det moro, samtidig med at de selv hadde illustrert det poenget som hun ville fram til:

– Etterpå fortalte jeg dem at alle dataene deres ville ende på gulvet på samme måte, hvis de ikke tastet dem inn. Den lille leken hadde langt større virkning enn alle oppfordringene våre.

En slik tilnærming til problemløsning er også mye mer motiverende, understreker hun:

– Gjennom hele barndommen har vi det gøy med å leke, og når vi blir voksne ender vi opp med å sitte på kjedelige møter og stirre på kjedelige powerpoint-presentasjoner. Denne innstillingen vil jeg utfordre og endre, slik at folk kan se at det i mange sammenhenger både er moro og gir mening å leke.

Hva hadde Superman gjort?

Ann-Kathrin Scholtyssek er klar over at dette ikke er den gjengse oppfattelsen av hva det vil si å gå på jobb eller løse problemer:

– Det er en veldig ny tilnærming å jobbe på denne måten, og å utvikle produkter som tar utgangspunkt i lek. Men jeg tror at dette er noe som vi kommer til å se mer av. Jeg har blitt modigere med å prøve ut ting, og det er altså ikke så farlig å si til folk at nå skal de reise seg opp og kaste en ball.

Det var den samme tankegangen som lå bak kandidatoppgaven hennes, hvor hun utviklet en form for brettspill til utdannelsen som droneoperatør. Spillet skal supplere et tre dager langt kurs som primært er basert på powerpoint-presentasjoner.

– Mange som deltar på kurset har vansker med å huske alt det som blir sagt. Det blir altså litt usikkert hvis de ikke har hørt ordentlig etter og skal i gang med å fly en veldig stor drone. I spillet får de lov å fly over en modellby med en drone på en pinne, og så skal de på skift trekke et kort og besvare spørsmål om teorien.

Siden november har Ann-­Kathrin Scholtyssek jobbet som product manager hos aktuator-produsenten Linak, og her holder hun fast på lekenheten sin. For tiden arbeider hun med å utvikle en fjernkontroll til firmaets aktuatorer. Og hvis man tror at dette er et produkt som det ikke kan lekes mye med, må man tro om igjen:

– Vi skal utfordre vår voksne tankegang om hva man ikke kan, og hva man ikke får lov til. Det dreier seg om å finne paralleller mellom lek og arbeid, og kombinere dem for å få nye ideer og synsvinkler. Det er en god idé å sette seg i barnets sted, eller kanskje en morsom person, og spørre seg selv: «Hva ville Superman gjort hvis han skulle konstruere en fjernkontroll til en elevasjonsseng».

Artikkelen er tidligere publisert på danske Ingeniøren.dk som abonnementssak, og formidles her på norsk for abonnenter av TU Ekstra gjennom vår samarbeidsavtale.