Annonse
exit-strategi
– Vi er nødt til å ha en plan B
Tung åpnet Attack-konferansen med et alvorlig budskap: Norge risikerer å «gå i svart» dersom tilgangen til amerikanske tjenester forsvinner.
– I dag lever vi i en verden som er preget av ismer. Nasjonalisme, proteksjonisme, isolasjonisme. Det er den farligste sikkerhetspolitiske tiden siden andre verdenskrig, sa Tung fra scenen i Oslo Kongressenter.
Statsråden understreket at Norge i tiden fremover må øke både den digitale motstandskraften og den teknologiske handlekraften for å bevare nasjonal stabilitet.
Etterlyser exit-strategi
En av hovedbekymringene statsråden trakk frem, er Norges enorme avhengighet av enkelte amerikanske teknologigiganter.
Hun viste til at tre fjerdedeler av offentlig sektor er avhengig av ett enkelt amerikansk selskap, og at 98 prosent av dataene om europeere lagres utenfor Europa, «stort sett hos amerikanske selskaper».
– Norske virksomheter og norsk offentlig sektor er nødt til å ha handlingsalternativer, er nødt til å ha sine plan B hvis ting skulle skje, uttalte ministeren.
Dette føyer seg inn i rekken av advarsler fra statsråden. Tung har ved flere anledninger tidligere gitt uttrykk for at alle virksomheter bør ha en «exit-strategi». Bakgrunnen er risiko knyttet til om personopplysninger juridisk sett ikke lenger kan overføres til USA, eller et scenario der Norge plutselig mister kontakten med amerikanske skygiganter, som for eksempel Microsoft og Google.
– Jeg tror vi alle sammen har fått oss en ganske kraftig wake-up call de siste seks månedene, sa Tung til salen.
Annonse
– Norge kan gå i svart
På direkte spørsmål om hva konsekvensene ville bli dersom amerikanske selskaper skulle stenge tilgangen for Norge, la ikke Tung skjul på alvoret:
– Det er klart, når tre fjerdedeler av offentlig sektor bruker Microsoft, 2 prosent av informasjonen om oss europeere lagres i Europa kun, så vil en dag hvor den knappen skrus av, gjøre at Norge potensielt enten går i svart eller får veldig, veldig store utfordringer.
For å møte utfordringene varslet ministeren flere tiltak, inkludert en ny lov om kunstig intelligens (KI) i løpet av neste år, samt strengere krav til nasjonal kontroll over digital infrastruktur og dataflyt.
