Regulering av fiber: – Åpne nett vil være redningen for mange lokale aktører

Hvert 3. til 5. år gjør Nasjonal kommunikasjonsmyndighets (Nkom) en markedsvurdering av telekommarkedet. Denne vurderingen er under utarbeidelse i disse dager, med høringsfrist onsdag denne uken. Og nettopp konkurransesituasjonen var gjenstand for oppildnet debatt under Inside Telecom-konferansen på Fornebu sist uke.

Fra scenen tok Globalconnect-norgessjef Charlotta Rehman og Brynjar Andersen, sjef for Globalconnect-datterselskapet Homenet, til orde for åpning av dagens utbygde fibernett til andre tjenesteleverandører for å stimulere konkurransen på tjenestenivå og for å hindre overbygging av fiber.

Senere samme formiddag kom Toril Nag, konserndirektør Lyse Tele, på scenen, og var rivende uenig med flere av utspillene fra Globalconnect.

– Det er ikke bra for tjenestetilbudet med åpne nett. (...) Den norske modellen som er kundedrevet utbygging av bredbånd har vært veldig god for vår situasjon der vi er blant de 10 beste globalt for bredbåndstilbud, sa Nag fra scenen.

– Mangler insentiver

Charlotta Rehman sier til Inside Telecom at det at privatkundene mange steder bare kan velge bredbåndstjenester fra én aktør, gjør at mange nordmenn er innelåst i lokale monopoler.

– For at kundene skal få mer valgfrihet på tjenestenivå, må det enten reguleres eller finnes insentiver til at infrastruktureiere åpner opp nettene sine til andre aktører på kommersielt gode vilkår. Og det gjør det ikke i dag, sier hun.

– For å ha en god konkurranse på bredbåndstjenester, er aktørene avhengige av å kunne leie tilgang på andres nett på et prisnivå som gjør at man kan konkurrere lokalt. I Danmark har partene i markedet løst dette selv, etter at regulatoren analyserte markedet regionalt. Vi mener at økt konkurranse vil bidra til at den norske bredbåndsbransjen har mer tilfredse kunder, utdyper hun.

– Prosessen rundt ny ekomlov og markedsregulering som Nkom nå driver vil være avgjørende for konkurransesituasjonen fremover, sier hun.

Brynjar Andersen utdyper overfor Inside Telecom at nå som fiberutbyggingen i Norge nesten er ferdig, betyr det at infrastruktureiere må bygge over andres nett for å vokse.

– Det er det som er i ferd med å skje nå – at de store begynner å bygge over de små selskapene. Da vil de små selskapene over tid drives ut, og konkurransesituasjonen vil forverres ytterligere, sier han.

– Med et åpent nett finnes det ikke et insentiv for å overbygge. Dette vil være redningen for mange lokale aktører, og ikke minst deres offentlige eiere som har investert store beløp som nå er truet av overbygging. Man vil i stedet få insentiv til å bygge til de 200.000 norske husholdningene som fortsatt ikke har fiber, og som i dag må nøye seg med fibersupplementet trådløst bredbånd som stort sett tilbys med noen få titalls Mbps.

– Vi har regnet litt på det. Det er dekning til om lag 1,5 millioner husstander på fiber i dag. Regner man en snittkost på kr 25 000 vil det si at alle aktører, kraftselskaper, kommuner, Telenor og private, som oss, har investert rundt 40 milliarder i disse nettene. For at disse monopolene skal bli duopoler, trengs 40 nye milliarder til overbygging. Skal man ha sunn konkurranse i hele Norge begynner vi å snakke tresifrede beløper. Dette er jo selvsagt helt utenkelig, sier han.

Han påpeker at myndighetene har satt en målsetning om to tilknytninger til alle husstander fordi dette er kritisk infrastruktur, og mener at 5G heller er et passende supplement.

Andersen mener åpning av nett og konkurranse på tjenestenivå vil gi kundene flere produkter å velge blant, og et prisnivå som likner mer på Sverige og Danmark.

– For vår del gir dette noe lavere inntekter på kort sikt, men regnestykket går opp ved at våre eiere sikres en langsiktig, lavrisiko avkastning på de store investeringene som er gjort, sier han.

Globalconnect opplyser at selskapets markedsandel for henholdsvis privatmarkedet og bedrift er 4-5 prosent og 20-25 prosent.

– Historieløst

Tore Kristoffersen, prosjektdirektør i Lyse Tele, utdyper selskapets syn overfor Inside Telecom.

– Vi mener det er enormt viktig å ha konkurransen på infrastrukturnivå, sier han.

– Da telemarkedet i Norge ble liberalisert i 1998, da fantes det bare en infrastruktur, og da ble det ble regulert inn tilgangsregulert konkurranse på den kobberen som var. Det var 90-tallets måte å skape konkurranse på. Men det var først da aktørene begynte å legge egen infrastruktur at kundene begynte å få flere tilbud og faktiske følte at de hadde et valg, utdyper han.

– Jeg må si jeg er litt undrende til at Globalconnect vil endre den norske modellen på dette området, sier han.

– Man kan jo bare leke med tanken på at vi hadde vært fornøyde med en tilgangsregulert konkurranse i seg selv. Da hadde vi ikke hatt det nettet som vi har i dag. Det blir historieløst å si at vi nå er ferdige med utbyggingen og kan gå tilbake til den modellen vi hadde i 1998.

– Når det blir bygget dobbelt, er det typisk fordi noen er på vei til å bygge noen mobilmaster et sted og bygger på veien, og gir et tilbud når de først er der. I enkelte tilfeller får kunden dermed ekstra tilbud om fiber. Hvis ikke er også 5G «fast trådløst bredbånd» et konkurrerende tilbud. Det er slik det åpne markedet bør være, mener Kristoffersen.

– Samlet sett gir denne kontinuerlige utbyggingen av teleinfrastruktur et stadig mer robust og sikkert telenett med flere alternative føringer for Norge som nasjon, sier han.

Ekom-bransjen kjennetegnes ifølge Kristoffersen av svært høy innovasjonstakt og store og raske endringer i kundebehov.

– Det viktigste må alltid være at kundene er fornøyd, og at bransjen er villig til å strekke seg langt. Og med et skikkelig kraftig internett sitter kunden i sjefsstolen og kan velge tjenester etter behov. Markedet fungerer best når minst mulig er regulert, sier han, og eksemplifiserer:

– Tilbake i 2014 tok vi investeringsbeslutning om å oppgradere hastigheten for alle Altibox-kundene fra 100 megabit til gigabit fordi behovet for båndbredde er et viktig konkurranseelement. Det ville vært vanskelig å ta investeringsbeslutning uten konkurranse på infrastrukturnivå, for da ville det ikke har vært noe poeng å investere i en større oppgradering fordi alle tilgangstjenesteleverandørene uansett måtte brukt den linjen som var tilgjengelig. Hvis ikke infrastrukturen er en del av konkurransen, vil utviklingen stoppe opp.

– Den norske modellen er at kommuner, offentlige eide kraftselskaper og offentlig eide Telenor har bygget ut en rekke lokale fibernett. Dette har vært veldig bra, svarer Brynjar Andersen i Homenet når han får forelagt påstanden fra Lyse.

– Det problematiske er at disse nettene har endt opp som lokale monopoler hvor innbyggere, som indirekte eier nettene, lider under fravær av valgfrihet og konsumentmakt, samt betydelig høyere priser enn i våre naboland, sier han.

Regulering av bredbånd basert på lokale forhold

Statssekretær Gunn Karin Gjul i Kommunal- og distriktsdepartementet kom inn på arbeidet med ny ekomlov (lov om elektronisk kommunikasjon) da hun åpnet vårens Inside Telecom-konferanse på Fornebu torsdag. Et nytt lovforslag skal etter planen legges frem for Stortinget rett før jul.

– For å bidra til utbygging av bredbånd med svært høy kapasitet og valgfrihet for brukerne, åpner lovforslaget for symmetrisk regulering. Dette betyr at tilbydere som ikke har en sterk markedsstilling kan pålegges visse tilgangsforpliktelser på deler av infrastrukturen, sa hun.

Det innebærer at Telenor, som på grunn av at de på nasjonalt nivå er definert som en aktør med sterk markedsstilling må slippe andre tilbydere inn på sin infrastruktur, ikke lenger nødvendigvis vil være den eneste som må åpne nettet sitt for andre.

I dag ser Nkom kun på et nasjonalt marked, og da har det bare vært Telenor som kunne bli regulert. I praksis åpner den nye loven for at også lokale monopoler kan bli pålagt å åpne sine nett. Altibox-samarbeidet har i dag flere fiberkunder enn Telenor og vil høyst sannsynlig passere Telenor som landets største bredbåndstilbyder i løpet av året, når alle de samarbeidende selskapene i Altibox-sfæren sees under ett.

Mens loven legger overordnede føringer for hvordan markedet skal reguleres, legger Nkoms markedsvurdering grunnlaget for markedsregulering på detaljert nivå. Denne vurderingen er under utarbeidelse i disse dager, og Nkom har sendt et dokument på høring som som drøfter hva slags geografisk marked som bør gjelde for en ny regulering, med frist onsdag denne uken.

Nkom har i høringsdokumentet listet opp fordeler og ulemper med ulike geografiske inndelinger, og slått fast at å analysere konkurranseforholdene i alle de 356 kommunene er for detaljert og krevende, mens de 11-15 fylkene blir uhensiktsmessig store enheter å vurdere. Valget Nkom ser ut til å favorisere, og ber om innspill på, er å dele fylkene i to, slik at Norge blir delt inn i mellom 22 og 30 geografiske enheter.