Fiberbyggerne klager over ulike og uforutsigbare kommune-krav

IKT-Norge la nylig fram sin lenge varslede rapport om klimaavtrykket fra utrulling av fiber. Som Inside Telecom tidligere har skrevet, viser rapporten at gravefrie teknikker som mikrotrenching og fiberploging fører til mellom åtte og 11 ganger mindre klimagassutslipp enn om man ruller ut fiber på vanlig måte, ved å grave grøfter, fylle igjen og reasfaltere hvis det trengs.

Under rapportframleggelsen var det imidlertid mange av de store fiberaktørene som klaget over at kravene de møtes med når de skal legge fiber rundt om i norske kommuner er så ulike og uforutsigbare og preget av manglende vilje til nytenking at utbyggerne ikke kan velge gravefrie metoder, selv om disse ikke bare er mer miljøvennlige, men også langt billigere.

Nkom er imidlertid i gang med å utforme en spørreundersøkelse som de håper skal ende med at man kan utforme noen bransjekrav som både sørger for at fiberbyggerne opplever prosjektene som mer forutsigbare, og fører til at det blir lettere for fiberutbyggere både å velge de gravefrie metoder IKT-Norge-rapporten omhandler, og å utnytte eksisterende infrastruktur og samarbeide med andre aktører om graving.

– Nkom har stort fokus på bærekraft om dagen, og vi er opptatt av å høre på bransjen for å kunne hjelpe dem med å nå sine klimamål. Vi har ansatt en bærekraftsansvarlig, Hanne Jørgensen - og hennes team er i gang med å snakke med bransjen. Med utgangspunkt i de ulike tilbakemeldingene og rapporten IKT-Norge har lagt fram, jobbes det nå med å sammenstille en spørreundersøkelse til bærekraftsansvarlige i de ulike selskapene, forteller Camilla Broch Pedersen i Nkom.

Nkom vil samle bransjen

– I undersøkelsen vil vi komme med mange påstander om temaer der vi ser det er potensiale for bransjen, og basert på tilbakemeldingene vil vi plukke ut kanskje ti temaer vi kan konsentrere oss om. I april kommer vi til å samle et knippe ekomtilbydere, entreprenører og andre bransjeaktører, og så er målet at vi skal komme fram til 4-5 punkter vi kan stå sammen om som bransje, sier Broch Pedersen.

Det vil imidlertid ikke bli proklamert noen nye bransjekrav for fiberutrulling i forbindelse med dette møtet.

– Det kommer flere nye direktiver fra EU, og vi har fått en ny ekomlov. Så vi må gjøre juridiske og andre vurderinger for å se om det vi kommer fram til sammen med bransjen, er noe vi kan legge tyngde bak, eller om det mer blir snakk om å oppfordre og anbefale. Det kan også være at det er forskjell på hva vi kan kreve i kommersielle og statsstøttede prosjekter, sier Broch Pedersen.

– Like oppdrag kan få ulike utfall

Jørn Grønli Olsen, leder for fiberutrulling og logistikk i Globalconnect, var en av dem som beskrev utfordringene bransjen møter i kommunene, da IKT-la fram rapporten som Globalconnect også har bidratt til, sammen med Lyse, Telenor og Eidsiva. Han ønsker seg mer forutsigbare forhold når de ruller ut fiber rundt om i Norge.

– Krav er bra - det må vi ha. Men de må være hensiktsmessige i forhold til tiltaket man skal gjøre og de omgivelsene man er i. Og de må være forutsigbare, og like for alle, sier han.

Når vi ber Grønli Olsen konkretisere hva slags uforutsigbarheter og ulikheter som kan ramme prosjektene, forteller han at de for eksempel avkreves ulike gebyrer i kommunene, og at man kan oppleve at det kreves at man tilbakefører veier til høyere standard enn det som var før man gravde ned fiberen. Det kan typisk være at man må etablere vannrenner på fortau, eller må asfaltere gater i full bredde, og ikke bare litt bredere enn grøfta, slik de tekniske byggekravene tilsier.

– Vi har også opplevd at kommunen har kommet på befaring, og på stedet pålagt oss at det må asfalteres et mye større areal enn det som var avtalt opprinnelig, sier han.

– Men er ikke dette avklart allerede i anbudsprosessene?

– I de tidlige fasene av prosjektene bruker vi generelle nøkkeltall for å beregne kostnadene våre, og så kommer detaljprosjekteringen i etterkant. Men det blir vanskelig å beregne kostnader når vi ofte opplever at to oppdrag som tilsynelatende er like, kan få helt ulikt utfall, sier Globalconnet-lederen.

Heller ikke den såkalte Graveforskriften sørger for den standardiseringen av krav og forutsetninger som Grønli Olsen ønsker seg.

– Både graveforskriften og veilederen er nokså generelle. De gir ikke sterke føringer for saksbehandlerne i kommunene, for eksempel om i hvilken grad man kan benytte eksisterende infrastruktur, eller tilpasse gravemetode etter de forutsetningene som er på stedet, sier han.

Grønli Olsen mener det er behov for å få inn enda mer konkrete føringer i forskriftene, slik at kommunenes saksbehandlere lettere kan velge de mest hensiktsmessige metodene i de ulike prosjektscenariene og omgivelsene.

– Kompetansen varierer

I dag ender det ofte med at kommunene går for tradisjonell graving når fiberbredbåndet skal ned i bakken, selv om både klimamål og økonomi tilsier mikrotrenching eller fiberploging.

– Få kommuner er tilhengere av mikrotrenching, sier Grønli Olsen, og tror noe av årsaken handler om at kompetansen varierer i kommunene.

– Små kommuner støtter seg ofte på større kommuners erfaringer, men de store kommunene har gjerne har bylignende omgivelser, mens forholdene er annerledes i småkommunene. Å mikrotrenche i byer er ikke hensiktsmessig, fordi fiberen da fort kommer i veien for senere inngrep. Men i småhusbebyggelse, smågater og på landsbygda kan det være veldig hensiktsmessig å bruke gravefrie metoder, sier han.

I kommersielle fiberprosjekter er det utbyggerne som tar kostnadene, og kanskje ikke så rart at kommunene satser på kjente og vante metoder. Men Grønli Olsen sier at de ikke ser at kommunene opptrer særlig annerledes i de prosjektene hvor de selv bidrar til finansieringen, og synes det er merkelig i og med at man ved å tillate miljøvennlige og billige metoder i prosjektene kan få mye mer fiber for pengene.