DNB arrangerte hackathon med åpne API-er

OSLO (digi.no): I helgen arrangerte DNB et hackathon med beta-versjoner av APIene som vil åpnes etterhvert, i sammenheng med den kommende utvidelsen av betalingstjeneste-direktivet – PSD2 (Payment Service Directive).

I 2018 blir PSD2 implementert, og direktivet gjør at banker blir tvunget til å gi tredjepartsleverandører tilgang til kundenes kontoer gjennom åpne API-er. Blant annet kan ikke banker avvise andre regulerte virksomheter, selv om de arbeider med Bitcoin.

• Les mer om PSD2 og dens konsekvenser i kronikken «Finansnæringens digitale veiskille».

– Det er ingen tvil om at ingen vet helt sikkert hvordan de nye reglene som kommer fra EU vil påvirke markedet som vi er en del av. Hadde vi hatt fasitsvarene på hvordan dette ville bli, så hadde det jo vært veldig lett å tilpasse, forteller Liv Fiksdahl, konserndirektør IT og Operations i DNB.

– Men det vi vet er jo hva vi skal tilpasse med tanke på å være compliant – og vi vet jo også hvorfor EU har laget de reglene: For å skape mer konkurranse, det skal bli mer transparent, og ikke minst sikre bedre brukeropplevelser. At kundene skal gjøre egne valg i mye større grad, gjøre det bankene holder på med enda mer kundevennlig og enda mer sikkert for kundene våre. Det er med andre ord mye EU har putta i denne PSD2-potten – som vi må forholde oss til, sier hun.

Hackathon for å lære og planlegge

– Hvorfor har dere arrangert et hackathon med åpne API-er?

– Det med å måtte åpne opp kan man jo se på noe skummelt som man kan forsvare seg mot, men vi har valgt å tenke «Wow, dette må vi jo være med på!» Da er det ekstremt viktig for oss å lære maksimalt. Derfor har vi kjørt dette hackathonet med tidligfase API-er med dummydata. Kanskje får vi potensielle samarbeidspartnere, kanskje blir noen konkurrenter, kanskje vil noen etter hvert jobbe for oss. Vi har jo hatt alle slags deltagere som har fått leke seg med API-ene så vi kan høste av det vi får av innspill, kommentarer, spørsmål – hva er det som mangler, hva burde vi gjort, hva har vi gjort som er smart? For oss har dette på mange måter vært en forskningshelg, på godt og vondt. For vi ser at mye av det vi har gjort og forberedt oss på fungerer kjempebra, mens for andre ting har vi fått innspill på at vi må justere eller få mer fortgang i visse ting. Så vi har nye aksjoner på to-do-lista, sier Fiksdahl.

– Hvordan ser veien videre ut for DNB med tanke på å forberede dere ytterligere for PSD2?

– Per 1. januar skal vi være på plass med det som kreves av må-API-er, og vi har en tydelig idé om hva som er bør-API-er. Neste trinn er alt det som noen kan ønske seg at vi har av API-er. Så nå må vi både se på: Er vår tilnærming riktig? Har vi lagt ting i riktig sekvens? Hvordan spiller det vi har tenkt sammen med de forventingene som finnes i markedet? Hvor velegna vil vi være å jobbe sammen med? Den delen av organisasjonen vår som jobber med dette, har utrolig mye spennende å jobbe med de nærmeste ukene for å justere og tilføye ting på de planene vi har.

– Hvordan tror du bankmarkedet ser ut om ett år?

– Jeg er veldig sikker på at det blir annerledes enn det vi har nå. Det som er vanskelig er at vi ofte tror at mange har gjort mye ved at de snakker mye om det. Min erfaring er at det snakkes mye mer enn det faktisk utføres. Så hvor mange som egentlig står klare til å gjennomføre vet vi lite om, både hvem som skal ta i bruk API-er og dele dem. Du kan si det skjer mye på et år, men samtidig er det et stort marked som skal modnes og åpne seg opp. Så jeg tør ikke å spå for mye, men jeg håper at vi skal være der vi egentlig har ønske om å være og være veldig delaktig, og bli opplevd av kundene våre som litt i angrep og aksjon selv, sier Fiksdahl.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Hun mener en del av utfordringen er å forstå hva som kreves av banker for å jobbe med startups og andre partnere, særlig når disse ikke har erfaring med å jobbe med en bank.

– For vi har jo en del spesifikt vi må håndtere nettopp fordi vi er en bank. Ikke minst må vi være sikker på god driftsstabilitet, og at vi har god sikkerhet i løsningene våre. Vi er nødt til å bygge inn sikkerhet i produktene og løsningene våre, og API-ene våre må så klart være vanntette med tanke på sikkerhet. Og det må vi jobbe for. Denne helgen har jo ingenting vært reelt koblet opp til banken, ettersom det har vært blitt brukt tidligfase API-er med dummydata. Så det vi har sett nå er i grunn bare mulighetsområdet, så må vi se hvordan vi kan ta det videre. Vi har også en del ting som vi – selv om vi begynner jobbe annerledes med nye partnere og samhandler annerledes – er nødt til å holde fast på. Så det blir viktig å finne den balansen.

Fiksdahl understreker at deltakerne på hackathonet skulle være trygge på at ikke DNB uten videre skulle tilegne seg eierskap på noe de hadde utviklet i løpet av helgen, og at de ved videre arbeid med ideene vil involvere gruppene.

– Vi som er store aktører har et spesielt ansvar for å være veldig transparente, samvittighetsfulle og ryddige på det. Og særlig med studenter og unge mennesker som bruker sjelen sin morgen, ettermiddag, kveld og natta på det her. Og det er ikke vanskelig, for det må du bare ha i ryggmargen, sier Fiksdahl.

Strenge vinnerkriterier

– Hva slags oppgave fikk deltakerne i helgens hackathon?

– Det har vært veldig strenge kriterier: Både at ideen skulle ha stor wow-effekt og virkelig være noe vi ikke har tenkt på før, hvordan den tekniske løsningen og teknologien er, hvordan de hadde valgt å bruke de API-ene vi hadde gjort tilgjengelig, i hvor stor grad de hadde nyttiggjort tiden i helgen fremfor å bygge videre på noe de hadde før, og ikke minst hvor nyttig det de presenterte ville være for brukere og samfunnet. Vi hadde ikke så mye konkret knyttet til DNB i kritieriene, men har vært bevisste på at det skulle være en veldig åpen oppgave som ikke nødvendigvis måtte resultere i et bankprodukt. Da tiltrekker vi oss kanskje en litt annen deltakergruppe enn om vi hadde hatt det veldig smalt.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Og vinnergruppen laget en app som ikke er knyttet til bank:

– Vi har laget en plattform for å knytte folk som vil ha problemet løst der det ikke er noen til å løse problemet, med folk da som med økonomisk kompensasjon kan løse det problemet. En slags reversert crowdsourcing hvor istedet for at noen sier at de vil løse et bestemt problem og ber om penger for å løse det, så tilbyr man penger til de som kan løse et problem for dem, forteller Øystein Blix Walderhaug.

– Hvordan har det vært å jobbe med åpne API-er?

– Det er alltid gøy med åpne API-er, og veldig gøy at DNB gir oss mulighet til å prøve API-ene før de lanserer dem. Jeg har alltid vært veldig interessert i open banking, og er veldig glad for PSD2 – det virker kult, så det blir gøy å få testa nå, sier Henrik Lillengen, som er en av gruppens utviklere.

– Hva tenker dere konsekvensen av PSD2 blir?

– Det blir flere uavhengige apper som kan tilby finansielle tjenester, sparing og så videre. I tillegg blir det lettere å lage slike apper, sier en av gruppes andre utviklere, Svein Manum.

Interaksjonsdesigner Ellen Katrine Sveen påpeker at det blir viktigere å lage noe av kvalitet på kort tid:

– En utfordring blir også å lage appene raskt nok. Folk bryr seg stadig mer om brukeropplevelser, at alt skal være veldig sømløst – men det hjelper ikke hvis du ikke er først ute med det. Så man kan ikke sitte og vente med å utvikle noe, sier Sveen.

– Bankene vil ikke lenger ha monopol på kundedataen

På tredjeplass havnet gruppen som blant annet Christina Hellenes Andresen, Emilie Mæhlum og Malin Aandahl var med på. Alle tre går forskjellige studeretninger og studieår på informatikk ved UiO.

– Vi har laget en enkel mobilapplikasjon der vi har brukt biblioteket React. I tillegg har vi benyttet oss av DNB sine API-er, samt Instagram, Skattetaten og statistikk fra SSB, samt gjort en del design, forteller Andresen.

Aandahl forteller at de har kalt appen for DNB Home.

– Det er en løsning for noen som skal flytte inn til Oslo uten å vite så mye om de forskjellige bydelene: Hva man har man råd til, hvor er det familievennlig, hvordan er kollektivtransporttilbudet, også videre. All informasjon finnes jo der ute, men er vanskelig for nyinnflyttere å finne, sier Aandahl.

Andresen forteller at de blant annet har kombinert statistikk fra SSB om hvilke områder det bor mange familier, og kombinert det med DNBs API for å hente data om kunden.

– Deretter matcher man det opp mot blant annet kundens inntekt og lånemulighet for å finne et område som innflyttere har råd til og som passer til en, sier Andresen.

Gruppen har også koblet på API-er fra blant annet Instagram, så man kan se bilder av de aktuelle bydelene man vurderer.

– Hvordan tror dere at vil bankbransjen se ut i fremtiden, med tanke på PSD2 og åpne API-er?

– Mange firmaer må kanskje se på seg selv mer som IT-bedrifter fordi så mye mer blir digitalt, og man må omstille seg mer. Det vil nok også bli mer konkurranse når mange flere får tilgang til dataene og mulighet til å bruke dem – det er ikke lenger bare noen få eller bare bankene som har monopol på kundedataene, sier Aandahl.

Liv Fiksdahl forteller at DNB har snakket om å ha flere hackathons i fremtiden:

– Vi snakket om å ha et eget hackathon for jenter og kvinner, for det var så få som deltok i år. Det er i grunn utrolig at det i 2017 er så veldig få kvinner som deltar. Nå vil vi etter hvert også flytte oss nærmere et hackathon som er mer direkte bank-relevant, for dette var jo veldig åpent. Det så vi også av vinnerbidragene. Det neste blir å få mer input på de API-ene vi er nødt til å ha, for å få sparra litt med markedet på det. Men vi kommer nok til å fortsette med slike arrangementer, for det er jo en genial måte for oss å lære på og forbedre oss på. Ikke minst når det gjelder API-er det viktig å ha å ha lett tilgjengelige grensesnitt, så bruksanvisningene skal være kjempeenkle og intuitive. Den som blir best på det, blir jo mest attraktiv å jobbe med. Vi ønsker at når du får et DNB-API så skjønner du umiddelbart hvordan det skal brukes.