Flere av Norges største banker er på vei ut av sine stormaskiner

Majoriteten av bank- og finansvirksomheter i Norge kjører IT-systemer på stormaskin.

Teknologien har vært infrastrukturen bak mange av verdens bank- og finanssystemer siden de første maskinene ble lansert på 1960-tallet, og mange av dagens applikasjoner er bygget for over 50 år siden.

Stormaskinene (mainframe på engelsk) er optimalisert for å kunne gjøre mange små prosesser raskt og samtidig. Mesteparten av verdens banker bruker det for å gjøre transaksjoner, for eksempel når kundene betaler med kort i en butikk.

Men dette er på vei til å endre seg. Flere av Norges største banker jobber nå med å flytte systemer ut av sine stormaskiner.

DNB: – Planen er å være ute om ti år

Norges største bank DNB kjører bankkjernesystemer og betalingssystemer på stormaskin. Men planen for storbanken er å gjøre betydelig mindre på stormaskin over tid, forteller teknologisjef Øyvind Trangerud i DNB.

– Om ti år er planene våre å ikke bruke stormaskin lenger. Men teknologien er veldig viktig for oss så lenge vi kjører på det, forteller han.

I stedet vil storbanken legge systemene primært i sky, samt enkelte ting i egne datasentre der regulering krever det.

– Hovedstrategien vår er å gjøre alt i skyen. Vi har nå bortimot halvparten IT-porteføljen vår som ikke går på stormaskin, i Azure og AWS.

Selve stormaskin-infrastrukturen til banken er levert av IBM, og fordelt på tre maskiner plassert i norske datasentre.

Teknologisjefen tror at alle bankene i Norge fortsatt bruker stormaskin i dag.

Skal flytte utenlandsbetalinger i 2024 eller 2025

Tietoevry leverer stormaskin-tjenester til flere store banker i Norge. Nå jobber selskapet med kjernebankfornyelse, og denne skal løfte konto- og betalingsløsningene ut fra stormaskin.

Når systemene vil være helt ute av stormaskiner, er ikke klart.

Men en del av kjernebankfornyelsen er et prosjekt om fornyelse av utenlandsbetalinger, med utrulling mot slutten av året eller i 2025, forteller kommunikasjonssjef Ida Paus i Sparebank 1 utvikling.

Sparebank 1 er blant bankene som benytter løsninger og tjenester fra Tietoevry, blant annet på stormaskin.

Også Nordea bekrefter at stormaskin er i bruk og del av bankens IT-infrastruktur, men vil ikke gå ut med informasjon om planene for utvikling av IT-systemer fremover.

– Annen teknologi overtar

Bruken av stormaskiner kommer til å vare i mange år, men relativt sett vil det bli mindre og mindre av det sammenlignet med andre teknologier, ifølge kommunikasjonssjef Geir Remman i Tietoevry.

– Annen teknologi overtar og blir mer relevant på nye områder, sier han.

– Digitaliseringen øker og da er det annen teknologi som er mer naturlig å bruke. Men enkelte områder vil det fortsatt brukes så lenge det er hensiktsmessig, sier Remman, og understreker at endringer i bankenes teknologibruk tar tid, og er gjerne knyttet til en modernisering og fornyelse.

Kyndryl: – Viktige applikasjoner vil kjøre på stormaskin i lang tid

IBM-spinoff-en Kyndryl leverer stormaskin-tjenester til mange av verdens finansinstitusjoner, også i Norge.

Mange store kunder har flere egne stormaskiner, mindre kunder kjører felles miljøer med andre kunder, opplyser infrastrukturgiganten, som har 7500 ansatte globalt innen tjenesteområdet stormaskin.

Kyndryl har utført en undersøkelse blant 500 av sine stormaskinkunder og spurt om hva de kom til å gjøre med sin stormaskin i fremtiden. 90 prosent av dem svarte at maskinen deres er her for å bli. Samtidig sa 95 prosent at de hadde visse deler som skulle flyttes av, forteller global stormaskin-sjef Petra Goude i Kyndryl, som nylig var på besøk i Norge.

Hvor lenge stormaskiner vil være i bruk, er vanskelig å spå ifølge Goude.

– Jeg treffer kunder som sier at de skal være ute av sin stormaskin om fem år. Andre sier at de har en plan for å bruke det de neste 50 år, sier hun.