AMD går i strupen på Nvidia

Nvidias RTX 4090 er et ytelsesmonster av de helt store, men har også noen ganske store problemer. I hovedsak dreier dette seg om:

• Pris: De er direkte svinedyre. Billigste kort koster rundt 26.000 kroner i skrivende stund – hvis du i det hele tatt finner noen som har dem på lager.
• Ny standard: De bruker en ny strømplugg som svært få strømforsyninger har støtte for foreløpig. Det følger med overgang som passer, men noen av disse har vist seg å være av så lav kvalitet at de faktisk er brannfarlige.
• Strømforbruk: De bruker enormt med strøm og utvikler derfor også mye varme.
• Størrelse: På grunn av varmeutviklingen trenger de kjøling som gjør dem så store at de ikke på langt nær passer inn i alle PC-kabinetter folk har.
• Gammeldags: Kortene støtter kun DisplayPort 1.4, en etter hvert gammel standard.

Alt dette har AMD nå slått Nvidia på, etter at de nettopp lanserte sine nye toppkort basert på den nye RDMA3-arkitekturen.

Kortene det er snakk om, får modellnavnene Radeon RX 7900XT og Radeon RX 7900XTX.

Sistnevnte blir flaggskipet og får 24 GB GDDR6 RAM, mens XT-versjonen får 20 GB. Forskjellen ellers er ikke stor, noe prisforskjellen på bare 100 dollar også gjenspeiler:

• Radeon RX 7900XT får veiledende pris på 899 dollar.
• Radeon RX 7900XTX får veiledende pris på 999 dollar.

Til sammenligning er veiledende pris på de billigste RTX 4090-kortene 1600 dollar.

Noen andre forskjeller er det jo mellom XT og XTX, foruten minnemengden og prisen. For eksempel:

• XTX har en minnebuss på 384 bits, mens XT har 320 bits.
• XTX har 96 «compute units» mens XT har 84.
• XTX har i utgangspunktet en klokkefrekvens på 2,3 GHz, mens XT har 2,0 GHz.

Begge kortene skal komme 13. desember 2022.

Mykje strøm og mykje varme

AMD bekreftet for en stund siden at deres noe RDNA3-baserte kort ikke ville benytte den nye strømpluggen, men fremdeles bruke de gamle 8-pins-pluggene. Det gjør at de unngår hele problematikken med nye strømforsyninger og de brannfarlige pluggene som har vært et PR-mareritt for Nvidia.

OK, standarden er litt gammeldags, og det gjør kabelopplegget i PC-en litt småkinkig – men den brenner da i det minste ikke opp.

I utgangspunktet trenger et RTX 4090 minst 450 watt, men kan i noen tilfeller trenge så mye som 600. Noen tredjepartskort kan også være så overklokket at de trekker betydelig mer enn det igjen, og noen produsenter går så langt som å anbefale at man har en strømforsyning på 1200 watt dersom man trygt skal kunne bruke deres heftigste kort.

AMDs nye toppmodeller, derimot, er ikke på langt nær så sultne på strømmen. De trenger «bare» henholdsvis 355 watt og 300 watt.

Til sammenligning trengte AMDs forrige toppmodell RX 6950XT 335 watt.

Dermed vil AMDs nye grafikkort ikke bare bruke mindre strøm og utvikle mindre varme enn Nvidias tilsvarende, men de vil også bli fysisk mindre og dermed passe inn i et større utvalg kabinetter.

Faktisk er RX 7900XTX bare 11 millimeter lengre enn RX 6950XT: Opp fra 176 mm til 187 mm.

Og ikke bare vil kortene bli mye billigere enn Nvidias 4090 (og 4080, for den saks skyld), men terskelen for å kjøpe dem vil være enda lavere fordi man slipper å kjøpe nytt kabinett eller ny strømforsyning samtidig. Eller røykvarsler.

Hva strømforbruket angår, sier AMD selv at de har klart å redusere strømforbruket med opptil 25 prosent ved å frikoble klokkehastighetene. Dette vil si at dersom det ikke er behov for at enkelte funksjoner i prosessoren yter maksimalt til enhver tid, kan både frekvens og strømforbruk skrus ned. Blir det behov for mer ytelse av akkurat den typen, kan frekvensen selvsagt skrus opp igjen, sammen med strømforbruket.

Men hva med ytelsen?

AMD gjorde for øvrig også en stor greie av at deres nye kort støtter Display Port 2.1, og dermed tok de innersvingen på Nvidia også der.

Et annet viktig punkt for Nvidias kunder har vært støtten for AV1-enkoding i maskinvare, og også dette har AMD nå fått på plass.

AMD var for øvrig vage med hvilke ytelsestall de ville love og hvordan de kom frem til dem de faktisk viste frem.

Lovnaden var omtrent 1,5 til 1,7 ganger så bra ytelse som på deres tidligere beste kort, RX 6950XT, men hvordan det var målt, er temmelig usikkert. Produsenters egne tall bør som kjent tas med en klype salt.

Uansett, etter hvert som nettets tallknusere har tatt for seg det lille av data som er tilgjengelig, synes konsensus å være at AMD vil havne tett oppunder Nvidias RTX 4090 på det meste, men ikke ta den igjen. 5-10 prosent under ser ut til å være estimatet for de fleste områder.

Med noen mulige unntak.

For eksempel vil strålesporing etter alt å dømme fortsatt være Nvidias paradegren. AMDs nye arkitektur vil bringe deres nivå til rundt der Nvidia var i forrige generasjon, mest sannsynlig, men de er ennå et godt stykke unna å ta dem igjen.

Teknologien bak

AMD har i senere år hatt en imponerende spurt i ytelse på prosessorfronten og har ikke bare tatt igjen Intel på dette punktet, men også på mange vis tidvis løpt fra dem.

Dette forsøker de nå å gjøre med NVidia, kanskje en litt hvassere konkurrent innen sitt felt, og taktikken ser ut til å være mye den samme.

Der Nvidia med sin RTX 4090 satser på en svær brikke som både er vanskelig og dyr å produsere med TSMCs nyeste, beste og mest kostbare produksjonsprosess, har AMD spart penger på en rekke ulike måter.

Dermed kan de også holde prisen nede overfor forbruker.

For det første benytter AMD et par eldre og dermed velprøvde og rimeligere produksjonsprosesser. For det andre har de også delt opp grafikkprosessoren i flere ulike brikker, på samme måte som de gjorde det med sine Ryzen-prosessorer.

Det sier seg selv at en stor brikke vil være dyrere å produsere enn en liten. Færre brikker per silisiumskive tilsier høyere pris pr. brikke. I tillegg, jo større areal og antall transistorer pr. brikke, jo større statistisk sjanse er det for en alvorlig feil på en hvilken som helst brikke.

Det skal bare én alvorlig feil til, så må hele brikken forkastes. Er feilen mindre alvorlig, kan det hende brikken kan brukes i et billigere produkt, men det er langt fra sikkert og bidrar ikke all verdens til å få unna kostnadene.

Begge deler gjør sitt til å redusere antall fungerende brikker per skive. Silisiumskiver er dyre, og jo færre fungerende brikker man får ut av hver, jo dyrere vil brikkene som fungerer, være.

AMD har delt grafikkbrikkene opp i en hoveddel som inneholder selve prosesseringen. Denne kaller de en GCD, kort for Graphics Compute Die, og hver grafikkbrikke har en av disse. I tillegg har en grafikkbrikke opp til seks andre og mindre brikker koblet til, som AMD kaller MCD, kort for Memory Cache Die. Disse er laget med en enda eldre og mer velprøvd prosess på 6 nm og bidrar med minnekontroller, cache-minne og så videre.

GCD og MCD kommuniserer med en videreutviklet versjon av AMDs «infinity fabric», som skal klare opptil 5,3 terabyte i sekundet. Til sammen gir dette AMDs nye toppmodell RX 7900 XTX 58 milliarder transistorer og en samlet prosesseringskraft på 61 teraflops.

En fullpakket grafikkprosessor måler 300 mm2 for GCD samt seks stykk MCD på 37 mm2 hver, altså 522 mm2. Til sammenligning måler Nvidias RTX 4090-brikke 608 mm2 og er utstyrt med 76,3 milliarder transistorer.