Bare én kategori viser økning i elektronikksalget, resten faller kraftig

– Vi ser nå at nordmenn tenker mer på pris når de handler produkter, og velger varer litt lengre ned på prisstigen generelt, sier Elektronikkbransjens direktør Jan Røsholm i en pressemelding.

15. februar hvert år legger Stiftelsen Elektronikkbransjen frem salgstallene for året som gikk, og tallenes tale er klar:

Nordmenn er mer prisbevisste og handler færre og billigere elektroniske produkter enn før, nesten over hele linja.

Eneste unntak er smartklokker, som har en oppgang i salget på hele 14,2 prosent i verdi, sammenlignet med året før.

Kraftig verdifall

Fordi de fleste produkter er dyrere enn før, er fallet i antall solgte enheter enda større enn verdifallet.

Og verdifallet er markant:

• Lyd- og bildeprodukter faller med 13,8 prosent.
• Små og store hvitevarer faller med 4,6 prosent.
• PC-er, utstyr til hjemmekontor og smarthjem er ned 3,4 prosent.
• Mobil og nettbrett har gått ned 4,8 prosent.
• TV-salget er ned 10 prosent målt i verdi, og hele 12,3 prosent målt i antall.

I rene tall er det solgt 42.000 færre TV-er i 2023 enn året før, ned fra 342.000 stykk. I kroner og øre utgjør nedgangen omkring 320 millioner kroner, ned fra 3,22 milliarder kroner i 2022.

– 2023 fortsatte trenden fra 2022, og ble et turbulent år for hele bransjen. Høyere renter og strømpriser, krig i Ukraina, inflasjon og logistikkutfordringer som følge av andre internasjonale kriser øker prisene på de fleste produktene vi selger, sier Røsholm.

Samlet sett er salget av forbrukerelektronikk i Norge ned med 5,8 prosent. I 2022 var nedgangen åtte prosent, begge deler målt i verdi.

Totalt har salget gått fra 40 milliarder kroner i 2022 til 37,7 milliarder i 2023.

Boligsalget påvirker

Målt i verdi har salget av småelektronikk og hvitevarer gått ned fra 12 milliarder kroner i 2022 til 11,4 milliarder i 2023. Dette er trenden innen de fleste hvitevarer, hvor salget er ned 12 prosent målt i antall og fire prosent i verdi.

– Det var en kraftig vekst i salget av hvitevarer og kjøkkenprodukter under pandemien, og spesielt store hvitevarer er ikke noe nordmenn går til innkjøp av årlig. Lavere aktivitet i nybolig-byggingen påvirker også salget av store hvitevarer negativt, sier Røsholm.

I tillegg opplever vi nå en slags tilbakeslag etter pandemien, da oppussing, gaming og matlaging ga rekordsalg. Samtidig hadde folk mer tid å bruke på kjøkkenet - også utenom Teams-møtene.

– Det ble solgt 1,2 millioner stavmiksere, brødbakemaskiner, juicepresser, vaffeljern, kjøkkenmaskiner og andre matlagingsprodukter i fjor, mot 1,3 millioner i 2022, sier Røsholm.

Kjøper flere brukte mobiler, og beholder dem lenger

En annen effekt av nordmenns økte prisbevissthet kan kalles positiv: I flere år har det vært en økning i hvor lenge man beholder telefonen, i snitt, før den byttes ut, og denne trenden fortsetter også i år.

I 2019 beholdt vi mobilen i 32,5 måneder, i 2022 i 37,9 måneder og i 2023 var gikk det 38,5 måneder før vi kjøpte ny mobil.

– Det vil si at gjennomsnittlig levetid for en mobiltelefon har økt kraftig de siste årene, og vi beholder i dag mobilen i over tre år og tre måneder før den byttes ut, sier Elektronikkbransjens kommunikasjonssjef Marte Ottemo.

Også salget av brukte mobiler viser en stadig økning. Ni prosent av forbrukere har kjøpt brukttelefon, og i aldersgruppen 15-29 år er det hele 15 prosent som har anskaffet brukt mobiltelefon i 2023.

Det er også sannsynlig at økningen vil fortsette:

– 48 prosent av nordmenn sier de vil vurdere å kjøpe et brukt elektronikkprodukt dersom det er en mulighet. Store hvitevarer er den mest populære produkttypen å kjøpe brukt, deretter følger mobil og TV, sier Ottemo.

Eneste oppgang

Som nevnt er salget av smartklokker omtrent det eneste som viser en oppgang. Til gjengjeld beskriver Elektronikkbransjen den som «kraftig».

Salget av den enkleste typen smartarmbånd gikk kraftig ned, fra 560.000 til 280.000 solgte enheter, men samtidig gikk de mer avanserte smartklokkene opp fra 600.000 til 840.000 enheter.

– Det er stort sett eneste kategori vi ser har hatt vekst i 2023, sier Ottemo.