Annonse
forbrukerteknologi
Er farge-TV fremdeles en prøveordning i Norge?
Prøveordningen ble vedtatt, men det ble aldri fattet noe formelt vedtak om fast innføring av fargefjernsyn.
Den 10. desember 1971 vedtok Stortinget med 94 mot 34 stemmer at fargefjernsyn skulle innføres som en prøveordning.
Vedtaket lød:
«Norsk rikskringkasting kan setje i gang systematiske prøvsendingar for fargefjernsyn frå årsskiftet 1971/72 med sikte på igangsetjing av regulære sendingar om 3 år.»
De som stemte imot farger på TV, var Senterpartiet og Venstre samt noen enkeltrepresentanter fra KrF og Arbeiderpartiet.
Luksus? Synd? Distraksjon?
Farge-TV i Norge var en politisk varm potet. Bekymringene rundt det var mange.
Noen mente at fargefjernsyn ville føre til økt kjøpepress og at folk heller burde bruke pengene sine til bedre formål. Ord som «unødvendig luksus» ble brukt.
Tidligere avisredaktør Thor Bjarne Bore skrev i sin blogg i 2009 at han i slutten av 60-årene skrev på lederplass at han betraktet farge-TV som «unødvendig» og «ressurssløseri».
Annonse
Også Dagbladet skal på lederplass ha advart mot fargefjernsynets ulemper.
Andre igjen var bekymret for at folk kanskje ville forveksle fjernsynsbildene med virkeligheten dersom de kom i farger. De skal ha ment at farge-TV var «mer umoralsk» enn svarthvitt, nettopp av denne grunn. Einar Førde var saksordfører og var øyensynlig litt oppgitt over den noe puritanske motstanden.
– Me får finna oss i at synda hev kome til jorda, men vi vil ikkje ha ho i fargar, sa han lett sarkastisk fra Stortingets talerstol.
Passende nok skulle han senere bli kringkastingssjef.
De mer sobre stemmene var av den oppfatning at man burde sørge for 100 prosent dekning over hele landet med svart-hvitt, før man gikk over til farger.
Så politisk betent var fargefjernsyn at NRK lenge fjernet fargene fra sendinger som opprinnelig var i farger. Det gjaldt for eksempel filmen om Thor Heyerdahls Ra-ekspedisjoner, som kom i 1969/-70.
Annonse
Men noen fargesendinger slapp gjennom. Direktesendingene fra OL i Grenoble i 1968 ble sendt direkte fra Frankrike, og dermed fikk ikke NRK fjernet fargene.
Også svarthvitt-TV var skummelt
Allerede da svarthvitt-TV kom, var bekymringene mange. Einar Gerhardsen måtte – passende nok i en fjernsynsoverført tale – berolige almuen med sine berømte ord «det er ingen grunn til å være redd fjernsynet».
– Mange har vært engstelige for at fjernsynet skal komme til å gripe forstyrrende inn i familielivets rytme og vaner, sa han i talen.
– En har vært særlig redd for at barna skal bli så opptatt av fjernsynet at de forsømmer både lekselesing og aktiv lek ute i sol og frisk luft.
KrF og Bondepartiet (som Senterpartiet het den gang) var også redde for at fjernsynet skulle utkonkurrere radio og aviser.
Annonse
Siste land i Vest-Europa
I USA begynte de med prøvesendinger med fjernsyn allerede i 1931, men her i landet var vi en del tregere. NRK ble opprettet i 1933 og fikk radiomonopol da, men fjernsyn begynte man ikke med før 12. januar 1954, da første tekniske prøvesending gikk av stabelen.
Aftenposten satte opp en TV i et vindu på Egertorvet i Oslo, og folk stimlet til i tusentall for å bivåne vidunderet.
Norges første ordinære prøvesending skjedde ikke før i 1958, og først 20. august 1960 kom første ordinære TV-sending her til lands.
Det kan høres ut som kort tid deretter – «bare» 11 år – at Norges første fargesending ble utført, men faktum er at Norge var siste nasjon i Vest-Europa som innførte faste TV-sendinger. Det skjedde første nyttårsdag 1972.
Til sammenligning: Første farge-TV solgt over disk i USA skal ha vært av merket Admiral og ble gjort 30. desember 1953.
Annonse
Svenskene «kom i mål» to år før oss, og USA hadde salget av farge-TV-er allerede i 1967 gått forbi antall solgte svarthvittapparater.
Kun kort tid etter første fargesending i Norge så NTB seg nødt til å komme med denne oppklaringen:
«Skulle man i et fargefjernsynsapparat se en påfallende rødmusset person, behøver det slett ikke bety at vedkommende drikker. Det er trolig seeren som ikke har stilt inn fargene riktig.»
Men er det vedtatt?
Om frykten for fjernsyn – det være seg med eller uten farger – var begrunnet eller ikke, skal her forbli usagt, men det interessante her er om TV i farger faktisk er en prøveordning fremdeles.
For noe vedtak om å gjøre farge-TV permanent i Norge, kom aldri.
Annonse
Stortingsrepresentant Sverre Myrli fra Arbeiderpartiet forsøkte i 1998 å få klarhet i spørsmålet og sendte følgende spørsmål til daværende kulturminister Anne Enger (Sp):
– Hva var bakgrunnen for og hvordan skjedde innføringen av fargefjernsyn i Norge? Er det riktig at fargefjernsyn i utgangspunktet bare var en prøveordning og at prøveordningen formelt aldri er blitt opphevet slik at fargefjernsyn aldri formelt er blitt vedtatt innført?
Svaret hennes ble dette:
– På bakgrunn av gjennomgang av relevante dokumenter i ettertid kan jeg ikke se at Stortinget senere fattet vedtak om fargefjernsyn som permanent ordning. Jeg anser på den annen side ikke dette som nødvendig, jf. at Stortingets vedtak 10. desember 1971 så entydig legger opp til at fargefjernsyn skal innføres som en regulær ordning tre år etter at forsøkene ble satt i gang ved årsskiftet 1971/72.
