Kraftig fall i elektronikksalget 2022

16. februar la Elektronikkbransjen frem salgstallene for året som gikk, og tilsynelatende kan det se ganske mørkt ut. Folk har dårligere råd enn før, og sammenlignet med pandemi-perioden har elektronikksalget målt i både omsetning og antall enheter tatt et byks i feil retning.

Omsetningsfall

Tallene for 2022 viser et omsetningsfall på 8,3 prosent i forhold til året før og ender på 40 milliarder kroner, mot 43,6 milliarder i 2021. Dette er samlet verdi for omsetningen av lyd, bilde og multimedia, hvitevarer og småelektriske produkter, foto, mobiltelefoner og bærbare PC-er til forbrukermarkedet.

– 2022 ble et turbulent år for hele bransjen, med krig i Ukraina og økte råvarepriser, fortsatt dyr logistikk og økte strømpriser og inflasjon, sier administrerende direktør Jan Røsholm i Elektronikkbransjen.

Litt lysere blir bildet dersom man ser på 2019 som siste «normale» år. Da representerer 2022 en oppgang på 1,6 prosent i omsetning. Til sammenligning var omsetningsveksten fra 2019 til 2020 på hele 18 prosent, med ytterligere 3 prosent fra 2020 til 2021.

Oppgang for foto

Nedgangen er tydelig i nesten alle kategorier, med unntak av foto og hårpleie.

Foto-kategorien hadde imidlertid jevnt fall i omsetning fra år til år ganske lenge. En opptur var å spore i 2017, men kategorien har siden falt igjen.

I 2021 var det imidlertid tydelig at selv om antallet solgte enheter gikk ned, gikk verdien opp, og tallene for det året viste oppgang i inntjening.

I 2022 steg også antallet solgte enheter, såvel som omsetningen. Speilreflekskameraer utfases gradvis, og salget av slike gikk ned fra 5000 enheter i 2021 til 4000 i året som gikk, men dette kompenseres av at speilløse systemkameraer gikk opp fra 9000 til 11.000 i samme periode. Objektiver gikk fra 11.000 til 13.000 solgte enheter.

Det som steg aller mest, var imidlertid prisene, eller i alle fall gjennomsnittsverdien av fotoutstyret nordmenn kjøpte. Omsetningen økte fra 490 millioner kroner i 2021 til 593 millioner i 2022, en økning på 21 prosent.

Beholder telefoner i over tre år, og kjøper gjerne brukt

Også salget av mobiltelefoner går ned, nå for sjette år på rad, og både når det gjelder antall og omsetningsbeløp går dette ned med 11 prosent.

I 2022 beholdt man mobilen sin i gjennomsnittlig 37,9 måneder, viser Elektronikkbransjens tall.

– Det vil si at gjennomsnittlig levetid for en mobiltelefon i dag for første gang er over tre år. Det er en kraftig økning i forhold til for noen år tilbake, hvor vi byttet telefon hver 18. måned, sier Elektronikkbransjens kommunikasjonssjef Marte Ottemo.

Den gjennomsnittlige levetiden for mobiltelefoner er i 2022 lengre for alle grupper av forbrukere, med unntak av aldersgruppen mellom 30 og 39 år. Kvinner beholder telefonen lengre enn menn, og de over 50 har den gamle mobilen i 3,6 år før de skifter.

Samtidig er det ting som tyder på at nordmenn nå er klare til å kjøpe brukte telefoner i stort antall.

Færre, men større TV-er

Etter en kraftig økning i starten av pandemien, faller også TV-salget. Antall solgte enheter har gått ned 7 prosent fra 368.000 til 342.000, men verdien sank til sammenligning med bare 3,7 prosent.

Det tyder på at nordmenn kjøper større og dyrere TV-er enn før, og i 2022 var det 13 prosent av de solgte TV-ene som var 75 tommer eller større.

Stiv konkurranse mellom strømmetjenestene

Netflix er ennå størst, men mistet 5 prosentpoeng fra 2021 til 2022. I 2021 svarte 60 prosent at de hadde Netflix-abonnement, mens tilsvarende tall i 2022 var 55 prosent.

Samtidig øker nykommeren Disney+ med 5 prosentpoeng og deler dermed tredjeplassen med Viaplay, begge med 28 prosent. Sølvplassen gikk til HBO, som gikk opp med 2 prosentpoeng og havnet på 32 prosent i 2022.

I snitt abonnerer norske husholdninger på to ulike strømmetjenester, men det er store aldersforskjeller her.

– Personer mellom 18 og 29 år abonnerer i gjennomsnitt på 2,5 ulike strømmetjenester, mens tilsvarende tall for personer i aldersgruppen 60 år og eldre er 1,2, sier Ottemo.

22 prosent svarte imidlertid at de ikke abonnerer på noen strømmetjeneste overhodet. Dette er samme tall som i 2021, men som har gått jevnt og trutt nedover i årene før. I 2016 var det 49 prosent som svarte det samme, mens tilsvarende tall i 2018 var 37 prosent. I 2019 sank tallet til 28 prosent.