Økt netthandel under koronapandemien: Slik unngår du å bli lurt – og dette er rettighetene dine

Med både kjøpefesten Black Friday og julegavehandel i anmarsj, med korona som bakteppe, er det nok mange som kommer til å ty til netthandel de nærmeste ukene. Faktisk sier NHO-prognoser sier at netthandelen vil vokse med 24 prosent i årets julehandelsmåneder, sammenlignet med i fjor.

Men med økt netthandel følger gjerne også økt nettsvindel. Det florerer av «gode tilbud» på epost, og hvis du skroller nedover Facebook-feeden kan det fort dukke opp fire-fem reklamer for det samme produktet, fra forskjellige sider.

Noen sender deg falske merkevarer eller produkter i mye dårligere kvalitet enn de viste i reklamen, noen sender ikke produktet i det hele tatt – og noen ville bare få tak i personopplysningene dine for å kunne utnytte videre. Så hva kan du gjøre for å unngå å gå i fella – og hva kan du gjøre hvis du likevel har gjort det?

Vær obs på lenker og nettadresser

– Vi vet at nettkriminelle er ekstra aktive rundt Black Friday i slutten av november, og i forbindelse med julehandelen. Når covid-19 får flere til å handle på nett, også mange som ikke har handlet på nett tidligere, forsøker nettkriminelle i enda større grad å svindle nettopp de som handler på nett, sier sikkerhetsekspert Kai Roer, leder av forskningssenteret til det globale IT-sikkerhetskonsernet Knowbe4, CTRLe.

Han advarer om e-poster som ser ut til å komme fra kjente nettbutikker og som lenker deg videre til en falsk nettbutikk, og e-poster om gode tilbud i det som ser ut som en ekte nettbutikk, men som egentlig er en svindelnettside.

– Styr unna tilbud som høres ut til å være for gode til å være sanne. Da er de som oftest nettopp det. Du bør handle i kjente og seriøse nettbutikker og søke disse opp selv, slik at du vet at du havner på riktig nettside, sier Roer.

Forbrukertilsynet anbefaler på sine sider å ta en kikk på nettadressen til butikken. Hos enkelte falske butikker består nemlig nettadressen av et kjent varemerke eller produkt sammen med ord som «billig» eller «salg», for eksempel superbilligeparajumpers.no eller www.raybansalg.net.

De anbefaler dessuten å sjekke hvem som har registrert domenet og hvor det kommer fra på Whois.com.

Gjør undersøkelser

Jurist i Forbrukerrådet Caroline Skarderud er enig i at man bør være skeptisk til tilbud som virker for gode til å være sanne.

– Et godt tips for å sjekke om nettsiden er seriøs, er å finne selgers kontaktinformasjon. Seriøse firmaer ønsker å bli funnet og har gjerne en «Kontakt oss»-lenke nederst på nettsiden i tillegg til informasjon om blant annet organisasjonsnummer og forretningsadresse. Finner du ikke slike opplysninger på nettsiden, bør du være skeptisk, sier Skarderud.

Dårlig språk og oversettelser som bærer preg av Google Translate er heller ikke et godt tegn, mener hun.

Det kan også lønne seg å sjekke Forbrukertilsynets liste over falske nettbutikker, selv om denne selvsagt ikke er uttømmende.

Også Trustpilot kan være en god kilde, der brukere selv legger inn sine erfaringer om butikker. Forbrukerrådet anbefaler dessuten å sjekke Better Business Bureau hvis nettbutikken er fra USA.

Skarderud anbefaler dessuten at man googler selskapet for å se hvilke erfaringer andre har før man kjøper noe. På Forbrukerrådets nettsider anbefales det å søke med firmanavnet i kombinasjon med ord som «fraud», «complaint» og «review».

Betal med kredittkort

Hvis du først føler deg relativt trygg på at nettbutikken er reell, er det likevel noen forholdsregler som er lurt å ta.

Forbrukertilsynet fraråder å betale på forskudd hvis du ikke er helt sikker på at nettbutikken er trygg. Hvis du likevel velger å betale på forskudd bør du alltid bruke kredittkort, sier Skarderud.

– Da er du ekstra beskyttet om noe skulle gå galt. Ved å betale med kredittkort kan du nemlig gå på banken din gjennom såkalt kortreklamasjon om du skulle være uheldig å være utsatt for svindel eller dersom selger går konkurs før du mottar varen, sier Skarderud.

Hun legger til at Visa og Mastercard debetkort praktiserer samme regel gjennom sine kortavtaler. For debetkort er imidlertid prosessen mer komplisert og bankene har oftere kortere frister.

Nettvett.no, som drives i et samarbeid mellom Norsis, Nkom og NSM, anbefaler at du følger jevnlig med på kontoutskriften eller kredittkortfaktura for å avsløre mistenkelige trekk, særlig etter at du nettopp har gjort mange kjøp på nett, eller tatt i bruk en ny nettbutikk.

De skriver på sine sider at du gjerne kan ha et eget kort kun for netthandel. Da kan du enkelt bytte ut kortet om det blir kompromittert, uten at det påvirker andre betalingsaktiviteter.

Send klage – og tips andre!

Hvis du først har gått i fella, må du først og fremst ta kontakt med selger og klage. Forbrukerrådet har en rekke maler til klagebrev på både norsk og engelsk.

Hvis klagen til selger ikke når frem, må du så fort som mulig ta kontakt med banken for å fremme kravet den veien. Klagen bør fremmes skriftlig, og du bør legge ved relevant informasjon, som kvitteringer og korrespondanse med selger. Dersom du får avslag hos banken kan du klage saken inn for Finansklagenemnda.

Dersom du har handlet i en norsk nettbutikk kan du dessuten ta saken inn for Forbrukerrådet. Dersom nettbutikken er innenfor EU eller EØS kan du kontakte Forbruker Europa, og hvis nettbutikken er i USA kan du kontakte nevnte Better Business Bureau.

Spesielt er dette veien å gå hvis du ikke har handlet med kredittkort eller debetkort med liknende vilkår slik at du får pengene igjen den veien.

Sist, men ikke minst, kan du gjøre dine medborgere en tjeneste og bidra til at de ikke går i samme felle.

Legg inn en anmeldelse av nettbutikken i Trustpilot eller liknende side, eller skriv om erfaringen i et forum eller andre steder, slik at det gir treff for andre som googler samme butikk. Tips også gjerne Forbrukertilsynet på tips@forbrukertilsynet.no og merk e-posten med «Falsk nettbutikk», så kan de inkludere den på sin liste.