forbrukerteknologi

Roboter skal kodes med tillit for å kunne omgås mennesker

Det finnes ingen løsning på problemene med roboters mangel på sosiale ferdigheter. Robotforsker Matthias Rehm er imidlertid optimistisk med tanke på det fremtidige forholdet mellom maskiner og mennesker.

Roboten Xavier hjalp sist sommer politiet i Singapore med å holde ro og orden.
Roboten Xavier hjalp sist sommer politiet i Singapore med å holde ro og orden.

Vi er nødt til å forstå samspillet mellom roboter og mennesker bedre hvis vi skal lykkes med å implementere teknologien i samfunnet vårt, sier Matthias Rehm, som er professor ved Aalborg Universitet og har forsket på nettopp samspillet mellom roboter og mennesker.

– Vi har et veldig bra opplegg ved det nasjonale robotsenteret, Odense Robotics, som jobber med roboter og automatisering. Men vi mangler et større fokus på det menneskelige perspektivet. Det er viktig om vi vil ta robotene fra industrifabrikkene og inn i samfunnet, sier han og legger til at land som Japan og USA lenge har fokusert på nettopp det.

Den verdenen roboter møter når de slippes løs utenfor industrien, er nemlig kompleks. Ofte må robotene bevege seg i miljøer hvor de må samhandle med ulike typer brukere som har behov man ikke nødvendigvis kan forutsi på forhånd.

– Vi ser at det ganske ofte ender galt hvis vi ikke tar hensyn til det menneskelige aspektet og kartlegger interaksjonen med roboten. Da oppstår det problemer når en oppgave skal utføres, og i verste fall ender det med at robotene ikke blir brukt i det hele tatt, sier Rehm.

Matthias Rehm tror mennesker vil bli flinkere til å forstå roboter etterhvert – og omvendt. Foto: Aalborg Universitet
Matthias Rehm tror mennesker vil bli flinkere til å forstå roboter etterhvert – og omvendt.

Asosiale maskiner

Det grunnleggende problemet er etterhvert godt kjent; robotene mangler de sosiale ferdighetene som skal gjøre dem i stand til å oppføre seg blant mennesker, mens mennesker kan ha problemer med å lese robotens intensjoner.

Matthias Rehn og hans forskerkolleger har blant annet studert roboter i helsevesenet. Dette er transportroboter som hjelper til med å kjøre tallerkener og mat fra kjøkkenet til heisen.

– Vi kan se at målgruppen som roboten er laget for – altså kjøkkenpersonalet – har stort utbytte av dem. Men problemet er at det også er andre mennesker i området. Det øker konfliktene mellom roboter og mennesker, sier han.

Et eksempel på slike konflikter er at robotene ofte ender opp med å sperre veien – fordi sikkerhetsfunksjonen som skal hindre robotene i å kjøre inn i mennesker, er aktivert.

Også når roboter er en del av selve omsorgen, oppstår det problemer. Rehm peker på huskeroboter som brukes i sentre for pasienter med traumatiske hjerneskader. Utviklingen av roboter til dette formålet utfordres av at de skal brukes av både pasienter og ansatte, og disse kan ha svært ulike måter å samhandle med roboten på.

Ekstreme utfordringer

For tiden er det ingen åpenbar løsning på problemene med samspillet mellom roboter og mennesker.

– Det er ekstremt utfordrende fordi man blir tvunget til å se på hvem det er som samhandler med roboten; er det ansatte, tilfeldige forbipasserende eller noe tredje. Og ofte fordrer ulike brukere ulike interaksjoner, forklarer Rehm.

Det er derfor nødvendig at robotene kan tilpasse atferden etter hva situasjonen krever. For å optimere reaksjonene til robotene, undersøker Rehm og kollegaene hans ulike parametere som kan ha innvirkning på samspillet mellom robot og menneske.

En parameter kan for eksempel være tillit. I forskningsprosjektet RETRO jobber forskere fra Aalborg Universitet og Syddansk Universitet sammen for å måle graden av tillit i ulike samhandlingsscenarier. Samtidig samler og analyserer de et bredt spekter av data om robotenes bevegelsesmønster og atferd.

– Ideen er å knytte disse dataene til ulike nivåer av tillit, slik at vi i ettertid kan endre robotens atferd eller kanskje gjøre brukeren oppmerksom på at det har oppstått et problem i samhandlingen som de må forholde seg til, sier han.

Tiden leger alle sår

Selv om det fortsatt ikke er funnet noen løsning, kan det være håp fremover for robotene som samler støv i kjellere rundt omkring. Rehm er i det minste optimistisk med tanke på fremtiden for interaksjoner mellom roboter og mennesker.

Først og fremst påpeker han at det akkurat nå er økt fokus på forskning for å bidra til å gjøre roboter mer «sosiale». Han peker blant annet på at teknologisk utvikling med fokus på mennesker er en av hjørnesteinene i EU-kommisjonens planer for utvikling av Europas industri, Industri 5.0.

I tillegg forventer han også at mennesker over tid vil bli flinkere til å forstå roboter etter hvert som de blir mer utbredt.

– Det er fortsatt veldig nytt, og folk vet fortsatt ikke helt hva de skal gjøre med dem. Men det vil selvfølgelig endre seg over tid. Det vil komme rutiner og praksiser rundt roboter som vil gjøre samhandlingen lettere, sier han.

Denne artikkelen ble først publisert på Ingeniøren for deres abonnenter. Den er tilgjengelig på norsk for abonnenter av Ekstra gjennom vår samarbeidsavtale.

Powered by Labrador CMS