forbrukerteknologi

Sverige eksporterer dataspill for nesten 60 milliarder, mer enn hundre ganger så mye som Norge

Norge er ikke i nærheten engang, selv om dataspill er vår største kultureksport.

Battlefield V er et skytespill utviklet av Stockholm-baserte DICE.
Battlefield V er et skytespill utviklet av Stockholm-baserte DICE.

Sverige tjener store penger på eksport av dataspill, og veksten i næringen er enorm. Det skriver Pressfire.no etter at den svenske bransjeorganisasjonen Dataspelsbranschen la ut sine tall fra 2021.

Veksten fra 2019 til 2020 var på over 43 prosent, skriver de, mens veksten påfølgende år var enda mer ekstrem: Hele 75,3 prosent i økt omsetning i 2021 sammenlignet med 2020.

Ifølge Pressfire er årlig omsetning nå tett oppunder 60 milliarder kroner, og dataspill skal stå for ikke mindre enn 4,1 prosent av all tjenesteeksport for Sverige.

Norge kan ikke måle seg

Til sammenligning var Norges samlede tjenesteeksport i andre kvartal 2022 på tilsammen 87,4 milliarder kroner.

Tall for hvor mye av dette som var eksport av dataspill foreligger ikke ennå, men i spillrapporten 2021 skriver Virke at 98 prosent av norske spillselskapers inntekter kommer fra eksport, og at samlet eksportverdi av dataspill i 2020 var 431 millioner kroner. I 2019 var tallet 356 millioner.

Det er en økning på 21 prosent.

Kulturrådet har ikke oppdaterte tall for Norge, og lover at det kommer en ny Kunst i tall-rapport i starten av desember, som gjelder for året 2021. I forrige rapport, «Kunst i tall 2018» skriver de imidlertid at norsk spillbransje hadde en total eksportverdi på 376 millioner kroner i 2018.

Hvis dette er riktig, var det altså en nedgang i eksportinntekter for norsk dataspillbransje fra 2018 til 2019.

Det gjør uansett norske dataspill til vår største kultureksport, men likevel er det ikke i nærheten av tallene fra Sverige.

Store tall på verdensbasis

På verdensbasis er dataspill en enorm industri.

Regjeringens dataspillstrategi for 2020-2022 viser til et estimat som sier at den globale spillbransjen samlet sett vil ha en årlig omsetning på mer enn 300 milliarder dollar innen 2025.

Det er nesten ti ganger verdien av Norges samlede eksport av råolje i 2021, etter dagens dollarkurs.

Store ambisjoner

Statssekretær Odin Adelsten Aunan Bohmann i Kultur- og likestillingsdepartementet er imponert over tallene fra Sverige.

Statssekretær Odin Adelsten Aunan Bohmann er imponert over svensk spillindustri. Foto: Ilja C. Hendel
Statssekretær Odin Adelsten Aunan Bohmann er imponert over svensk spillindustri.

– Det er all grunn til å være imponert over utviklingen i svensk dataspillbransje. Svensk spillbransje produserer noen av verdens mest populære dataspill og gir et betydelig positivt bidrag til svensk økonomi.

Det vil være krevende for Norge å ta igjen Sverige på dette området, mener han, men det er ikke umulig. På nyåret kommer en ny dataspillstrategi fra regjeringen, lover han.

– Den gleder vi oss til å presentere!

Bohmann forteller at regjeringens ambisjoner er store, men presiserer at det å kopiere og ta igjen Sverige i kroner og øre ikke nødvendigvis er et godt mål i seg selv.

– I Norge har vi vært, og skal fortsatt være opptatt av, å styrke utvikling av norske dataspill som et kunst- og kulturuttrykk, men også som næring. Vi ønsker i tillegg å skape de trygge rommene for gaming, som vi i større grad er opptatt av i Norge enn man er i Sverige.

Han fremhever at norsk spillbransje gjør det kvalitativt bra.

– I fjor vant «Mørkredd» av Hyper Games den gjeveste prisen «årets spill» og andre tunge priser foran svensker og finner under Nordic Game Awards 2021.

Må erkjenne at vi ligger langt bak Sverige

Ikke bare økte eksportverdien av norske dataspill som nevnt med 21 prosent fra 2019 til 2020, men Bohmann viser også til at antall fast ansatte i norske spillselskap økte med 16 prosent i 2020.

Likevel er norsk dataspillbransje betydelig mindre enn den svenske.

– Vi må selvsagt erkjenne at norsk bransje ligger langt bak den svenske, som har hatt en enestående utvikling særlig målt i størrelse og økonomi, sier Bohmann.

Hvorfor får ikke vi til dette her til lands?

– Det har flere årsaker - en til dels mangelfull politisk prioritering er en av dem. Svensk næringslivs styrker innen områder som forretningsutvikling, finansiering, gründervirksomhet, internasjonalisering, teknologi og immaterielle rettigheter har nok også vært til stor fordel for fremveksten av svensk dataspillindustri.

– I arbeidet videre skal vi ta med oss de positive erfaringene som vi vet svenskene har, men også lære av utfordringene de har møtt på veien.

Hvordan mener regjeringen norsk spillindustri bør ta opp konkurransen?

– Regjeringen skal legge til rette for å gi selskapene gode rammevilkår i dialog med bransjen, så blir det opp til bransjen å benytte de mulighetene som det offentlige virkemiddelapparatet gir.

– Det er til syvende og sist bransjen selv som er ansvarlig for å hevde seg i den internasjonale konkurransen og realisere det kunstneriske og kommersielle potensialet på dataspillfeltet, det skal ikke det offentlige overta, avslutter Bohmann.

Powered by Labrador CMS