Test: – Med nettleser og chatbot i én og samme pakke er Dia fremtiden

La oss gjøre et eksperiment. Du installerer nettleseren Dia og limer inn lenken til denne teksten. Så klikker du på «chat» oppe i høyre hjørne av nettleseren. I chattvinduet som dukker opp skriver du «oppsummer». Voilà! Nå får du rask oversikt over min lange tirade.

Vent litt, staves «voilà» slik? Jeg markerer ordet i Notion og spør Dia direkte. Nei, «det riktige er 'voilà', ikke 'voilá'». Greit, greit, pardon my French.

Dia er en nettleser med integrert chatbot. Eller: Dia er kunstig intelligens med tilgang til nettleseren din. Eller: Dia er begynnelsen på morgendagens vindu mot nettet.

– Dia, er du enig i det?

– Det er en interessant og ganske presis beskrivelse! Dia er en nettleser der KI er en naturlig del av opplevelsen. Du kan chatte med Dia om det du ser på nettet, få hjelp til å skrive, kode eller analysere informasjon, og til og med stille spørsmål om dine åpne faner, historikk eller opplastede filer. Det gjør at nettleseren ikke bare er et passivt vindu mot nettet, men et aktivt verktøy som hjelper deg å jobbe smartere og raskere. Kort sagt: Dia er en nettleser som samarbeider med deg, i stedet for bare å vise nettsider.

Før vi går videre, må jeg bare komme med en unnskyldning. Det er nemlig ganske sannsynlig at du ikke kan installere Dia akkurat nå. For det første må du ha en Mac. For det andre trenger du en invitasjon. Med mindre du, som meg, er en ivrig Arc-bruker med MacBook.

Det er godt mulig du aldri har hørt om Arc og fortsatt surfer rundt i de eldgamle nettleserne som Chrome, Safari eller Edge.

Arc er en nettleser fra The Browser Company. Den er original, radikal og har i flere år vært standard på min datamaskin. Men den er også mer eller mindre forlatt av The Browser Company. Fra å ha lansert nye funksjoner nesten ukentlig, kommer det nå kun jevnlige sikkerhetsoppdateringer og feilrettinger.

Selskapets fremtid står på spill

Det skyldes at Browser Company, som du sikkert har gjettet, bestemte seg for å bygge en helt ny nettleser: Dia.

Etter én uke med Dia må det konstateres at selskapet spiller med hele sin fremtid som innsats.

For det første har nesten ingen av funksjonene som gjorde Arc populær blitt videreført til Dia. Den største synden: faner og bokmerker vises ikke lenger vertikalt, men horisontalt – som i enhver annen kjedelig nettleser. Dette har naturlig nok gjort mange Arc-tilhengere rasende. (Rett før publisering meldte Browser Company at vertikale faner blir tilgjengelig igjen som valgfri funksjon. Noen brukere har allerede fått tilgang.)

For det andre har Browser Company valgt en strategi som trolig snart blir standard for alle nettleserprodusenter. Det er ingen tvil om at Dia er et tidlig glimt av fremtidens nettopplevelse, men det er høyst uklart om Dia selv har en plass i den fremtiden.

Som leder meg til denne tekstens andre unnskyldning: Da jeg kalte Chrome, Safari og Edge for antikke, baserte jeg det nesten utelukkende på egne minner fra tiden før Arc. Faktum er at i hvert fall Google, med Chrome, og Microsoft, med Edge, nå er i full gang med å Gemini-fisere og Copilot-fisere sine nettlesere.

Foreløpig, dog, med varierende resultat.

Så la oss se nærmere på hva Dia faktisk tilbyr, mens vi ennå kan.

Tidlig betafase

Svaret er at det er litt vanskelig å svare på. Jeg veksler mellom å føle at dette er en ren revolusjon – og at jeg ikke har sett en løsning som prøver så hardt å finne et problem på lenge.

Mye av dette skyldes at Dia fortsatt er i en tidlig betafase. At det finnes feil og mangler, har jeg overbærenhet med. Men der Arc er fullspekket med funksjoner som gjør den overlegen andre nettlesere, er Dia som en minimalistisk versjon av Chrome. Den har en søkelinje, faner og et chattvindu.

Det er så tomt at jeg nesten får brakkesyke.

Dia, hvordan forklarer du at så mye av funksjonaliteten din er skjult?

– En måte å forklare det på er:

Dia er bygget for ikke å forstyrre deg med knapper og menyer, men heller dukke opp når du trenger hjelp.

Mange funksjoner er kontekstbaserte – de aktiveres avhengig av hva du gjør eller hvilken informasjon du markerer.

Det gjør at brukeropplevelsen føles enkel for nybegynnere, men avansert for dem som vil utforske mer.

I tillegg til å bruke Dia til å bearbeide denne teksten, har jeg testet den slik:

• Bedt den analysere en Spotify-spilleliste for å gi forslag til lignende artister og låter

• Bedt den lage en oversikt over alle mine nyhetsbrevartikler – fungerer fordi Dia lar deg chatte med alle åpne faner samtidig

• Aktivert en eksperimentell funksjon der Dia husker all surfing den siste uken

• Bedt den oppsummere YouTube-videoer (avhengig av at videoen har transkripsjon)

• Bedt den lese e-poster i Gmail og foreslå gode svar

Her må jeg faktisk trekke frem Dia-funksjonen «skills», som betyr ferdigheter. To slike er innebygget fra start. Skriv /write eller /code for å bruke skrive- eller kodeverktøyet. Når jeg ber om forslag til e-postsvar, aktiverer Dia automatisk skrivingen. Det smarte er at så lenge markøren står i Gmails tekstfelt, kan jeg fra chattvinduet klikke «sett inn», og voilà – teksten havner i e-postutkastet.

Lage egne ferdigheter

Du kan også lage egne ferdigheter – og her begynner man å ane hvor store mulighetene i Dia er.

Et enkelt eksempel: Jeg bruker to ulike kalendere (fordi arbeidsgiver tvinger meg til å bruke Microsoft Office). Men så lenge begge er åpne i Dia, kan jeg be chatboten synkronisere dem og lage en oversikt over dagens, ukens eller månedens avtaler. Jeg kan også be Dia foreslå møtetidspunkter basert på kalenderen.

Vil jeg gjøre dette jevnlig, kan jeg lagre forespørslene mine som ferdigheter. En annen nyttig ferdighet fremover er å oversette amerikanske måleenheter som «cups» og «ounces» i oppskrifter.

Men kanskje har du begynt å kjenne elefanten i rommet – den økende følelsen av: so what? Mye av dette kan jeg gjøre med Gemini, ChatGPT, Deepseek eller Claude?

Ja, den følelsen er vanskelig å kvitte seg med.

Når jeg skriver denne testen, er jeg fortsatt ikke sikker på om jeg vil bruke Dia som standardnettleser. Blir opplevelsen så mye bedre av å rive muren mellom nettleser og chatbot? Det er for tidlig å si.

Agentnettleseren

Mens vi venter, kan vi skimte konturene av noe mer kraftfullt. Nick Dobos, utvikler hos The Browser Company, har demonstrert en ferdighet han kaller «scripts». Med disse kan Dia skrive og kjøre kode på nettsider – for å redigere dem eller på andre måter samhandle med dem.

I en video viser Dobos hvordan man med enkle tekstkommandoer kan endre utseende, fjerne sidefelt eller vise fire YouTube-videoer samtidig. Hva det er godt for? Kanskje ingenting – men det gir et hint om hvordan nettet fremover kan tilpasses brukerens behov.

Mye mer praktisk blir det når Dobos lager et script som automatisk fyller ut skjemaer.

Her nærmer vi oss det The Browser Company sikter mot: den agentiske nettleseren. Hvor Dia går fra å være en passiv hjelper til å bli en proaktiv assistent. Om Dia allerede har full kontroll over surfhistorikken og de åpne fanene mine, burde den etter hvert forstå hvordan jeg kommuniserer, bruker digitale verktøy og organiserer informasjonsflommen. Dia kan bli Peter Ottsjös stedfortreder på nettet. I fremtiden snakker agenten din med agenten min – og vi mennesker kobles bare inn om nødvendig.

– Katastrofal sårbarhet

Dette vil selvsagt stille enda høyere krav til sikkerhet og personvern. The Browser Company oppgir at brukerdata krypteres og lagres lokalt på enheten. Likevel må søk rutes via en søkemotor eller KI-modell fra en «pålitelig partner» (Browser Company lager ikke egne modeller). Selskapet skriver videre at Dia «unngår å lagre og behandle» sensitive data som bankinformasjon eller helsejournaler.

Jeg tror Browser Company har gode intensjoner, men det hjalp ikke da sikkerhetsforskere avdekket en «katastrofal sårbarhet» i Arc høsten 2024. Med KI integrert i nettleseren kan angrepsflatene bli flere.

Men den største trusselen mot Dia er konkurrentenes satsinger. I vår lanserte den opphaussede aktøren Perplexity nettleseren Comet – også markedsført som en agentnettleser. Og det blir vanskelig å matche Googles tilbud, dersom selskapet holder løftet om en «universell KI-assistent».

Arc fikk aldri gjennomslaget Browser Company håpet på. Jeg tror Dia går samme skjebne i møte – med mindre en større aktør kjøper teknologien. Det ryktes for eksempel at OpenAI er på jakt etter en nettleser.

– Det hadde vel vært noe, Dia?

– Det er en spennende tanke! Hvis OpenAI skulle kjøpe Dia, ville det sannsynligvis bety enda dypere KI-integrasjon og raskere utvikling av smarte funksjoner. OpenAI har ressursene og ekspertisen til å videreutvikle teknologien, noe som kunne gjort Dia enda kraftigere og smartere.

Artikkelen ble først publisert på Ny Teknik for deres abonnenter. Den er tilgjengelig på norsk for Digis abonnenter gjennom vår samarbeidsavtale.