forskning

Tøyen Bee & Bee gir byens insekter et høyteknologisk tak over hodet

Kameraer og sensorer gir et innblikk i insektenes hemmelige liv. – Et slags «big-brother-aktig» hotell, sier konserndirektør for bærekraft i Atea.

Insekthotellet Tøyen Bee & Bee er laget av trekubber med drillhull i, takrør og bambusrør. Insektvennlige designvalg må til for at villbier og -veps skal flytte inn.
Insekthotellet Tøyen Bee & Bee er laget av trekubber med drillhull i, takrør og bambusrør. Insektvennlige designvalg må til for at villbier og -veps skal flytte inn.

Juli har vært en dramatisk måned på insekthotellet Tøyen Bee & Bee. Gravevepsen Gørill ble funnet død i begynnelsen av juli, men før hun døde, rakk hun å grave ti celler i reirhullet sitt, hvor larvene hennes ligger. Nå er de i ferd med å bli angrepet av en parasittveps som har gnagd seg gjennom barrikadene hun lagde.

Det høres kanskje ut som en krimroman, eller en grotesk utgave av en realityserie, men gjennom seks sensorer og ti kameraer kan hvem som helst følge med på Oslos insektliv i sommer.

Ifølge Naturhistorisk Museum har det «eksplodert» med nye gjester.

– Hotellet har blitt en skikkelig publikumsmagnet, sier Hallvard Elven, som er insektforsker ved Naturhistorisk Museum.

Big Brother for bier

Det er Atea som står bak idéen om insekthotellet som står midt i Botanisk Hage i Oslo. De har gått sammen med Naturhistorisk Museum og IBM, for å åpne opp insektenes hemmelige liv for publikum.

Dette er «Vepsebu» i Tøyen Bee & Bee, hvor gravevepsen Gørill bodde, og som har hatt parasittbesøk. På nettsidene til Naturhistorisk Museum kan man følge med på aktiviteten til insektene døgnet rundt. Skjermbilde: Naturhistorisk Museum
Dette er «Vepsebu» i Tøyen Bee & Bee, hvor gravevepsen Gørill bodde, og som har hatt parasittbesøk. På nettsidene til Naturhistorisk Museum kan man følge med på aktiviteten til insektene døgnet rundt. Skjermbilde: Naturhistorisk Museum

– Vi er teknologer, ikke biologer. Derfor måtte vi lytte til forskerne og spørre hva det egentlig er behov for, sier Nelly Flatland, som er konserndirektør for bærekraft i Atea.

Væremåten til villbiene og de andre insektene filmes, strømmes og måles ved bruk av sensorer og kameraer.

– Dette er et slags «big-brother-aktig» hotell hvor vi kartlegger og forstår adferden til en del av disse svært sårbare bieartene.

Overvåking 24/7

Veien fra bieaktivitet til forskningsdata har blitt til ved hjelp av sensorer og kameraer som sitter rundt om i hotellet. Sensorene fanger opp informasjon om miljøet i hotellet, både om temperatur, lysstyrke og luftfuktighet.

Ledningene fra de ulike sensorene og kameraene føres inn i flere Raspberry Pi, som er en én-korts datamaskin. Datamaskinen samler og prosesserer sensordataene til riktig format, før det sendes videre til IBMs datastrømmingsplattform.

Rådataene fra sensorene blir bearbeidet og lagret i en sky-tjeneste. Disse dataene blir trukket ut fra skyen og lagt inn i en dashbord-applikasjon, som utgjør en del av nettsiden til Tøyen Bee & Bee.

Publikum og forskerne kan følge med på hvordan temperatur, luftfuktighet og lys endrer seg, time for time, for det siste døgnet. Dette skjermbildet av nettsiden til Naturhistorisk museum ble tatt 29. juli 2024, klokken 1530. Skjermbilde: Naturhistorisk Museum
Publikum og forskerne kan følge med på hvordan temperatur, luftfuktighet og lys endrer seg, time for time, for det siste døgnet. Dette skjermbildet av nettsiden til Naturhistorisk museum ble tatt 29. juli 2024, klokken 1530. Skjermbilde: Naturhistorisk Museum

Ønsker å teste algoritmer

Da insekthotellet åpnet i mai i fjor, flyttet en del insekter inn utover høsten, men aktiviteten var langt ifra årets nivå.

– I år har det vært bevegelser i alle hull hele tiden i prinsippet, sier senior IT-arkitekt i IBM, Lars Nordbryhn.

Gravevepsen Gørill i insekthotellet Tøyen Bee & Bee før hun ble funnet død 7. juli. Hun rakk å grave celler til larvene sine, men nå risikerer også de å dø. Foto: Hallvard Elven / Naturhistorisk Museum
Gravevepsen Gørill i insekthotellet Tøyen Bee & Bee før hun ble funnet død 7. juli. Hun rakk å grave celler til larvene sine, men nå risikerer også de å dø.

For IBM har dette første året fungert som et etableringsår, hvor de har samlet store mengder data. Videre ønsker de å teste ut smarte algoritmer, som skal gjøre det enklere å plukke ut det som er interessant.

– Vi jobber med å filtrere informasjonen, så man slipper å se gjennom 24 timer fra ti kamerafeeder, sier Nordbryhn.

– Vi kan gjøre en del enkle ting nå, som å bare observere når det skjer raske endringer i bildet, men det kan godt være vindpust eller noen som passerer og lager en skygge inn i insekthotellet. Mange ting kan trigge det.

Vepsene har overrasket

Fra arbeidsplassen sin ved Naturhistorisk Museum, har Hallvard Elven kommet nærmere insektene enn noensinne før.

Hallvard Elven både forsker på og formidler om insektenes liv. Foto: Karsten Sund / Universitetet i Oslo
Hallvard Elven både forsker på og formidler om insektenes liv.

Observasjonene skriver Elven om på biebloggen til museet. Der kan man også følge med på hotellet live og se på sensordataene time for time.

Et av de mest overraskende funnene så langt har vært at én art av veps drev og sjonglerte med flere hull samtidig, og flyttet maten frem og tilbake mellom dem.

– Man tenker at hver veps stort sett finner seg ett hull, lager passe store celler der som den fyller med en «matpakke», og legger egg. Så skal larven vokse opp der.

– Dette er sånt som vi ikke ante.

Vil gi mye spennende forskning

I første rekke er de største funnene observert gjennom kameraene, og ikke sensorene.

– Vi har ikke brukt sensordatene til noe ennå, men vi har jo sensorene i håp om at vi kan finne ut noe nytt, sier Hallvard Elven.

Foreløpig samler de bare inn data, men etter hvert kan de korrelere sensordataene med det som foregår inni reirhullene.

– Fremover vil hotellet gi mye spennende forskning. Jeg håper blant annet å kunne sette studenter til å ta oppgaver på de forskjellige dyrene i insekthotellet, sier Elven.

Powered by Labrador CMS