Cyberforsvaret styrkes med 120 millioner: – Mye vil gå til å håndtere dårlige samvittigheter

Cyberforsvaret har fått 120 millioner kroner mer enn planlagt budsjett for 2023.

Tildelingen er knyttet til situasjonen i Ukraina og endringer i den sikkerhetspolitiske situasjonen. Pengene går til en rekke tiltak som i sum skal bedre sikkerhetstilstanden.

– 120 millioner er mye penger. Mye av det vil gå til å håndtere dårlige samvittigheter og problemer som har oppstått over tid. Pengene er et vesentlig bidrag til å hente inn mye av etterslepet av utfordringer påpekt i Riksrevisjonens rapport, sier Knut Grandhagen, som er ansvarlig for fagformidling i Cyberforsvaret, til Digi.

I fjor pekte Riksrevisjonen på «vesentlig risiko» og «svekket operativ evne» som følge av mangler i styring og utvikling av IKT-området.

Ifølge rapporten har Forsvaret blant annet for mange systemer og mangler både oversikt og dokumentasjon. Det beskrives en situasjon der et høyt antall ulike tekniske løsninger som mangler interoperabilitet, gjør kommunikasjonen vanskelig.

– Noen av utfordringene får vi bøtet på med de 120 millionene. Andre, mer strukturelle ting må løses på andre måter, sier Grandhagen.

Et eksempel på hva midlene går til, er styrking av forvaltningssystemene til Forsvaret, som Cyberforsvaret har ansvar for. Andre ting er leting gjennom systemporteføljen etter sikkerhetshull, innkjøp av verktøy og lisenser for sikkerhetsovervåkning av systemer, og intensivering av arbeidet med patching og tetting av sikkerhetshull.

– Pengene løser en del akutte problemer når det gjelder forebyggende sikkerhetstiltak og evne til å oppdage cybertrusler mot Forsvaret, ifølge Grandhagen.

Omprioriteringer

Tildelingen av 120 millioner til digital sikkerhet kommer som følge av at forsvarssjefen, på grunn av den sikkerhetspolitiske situasjonen, valgte å omprioritere midler innenfor sitt budsjett. Endringene beskrives i revidert nasjonalbudsjett for 2023.

Forsvarssjefen prioriterte å styrke forsyningssikkerhet, IKT-området og personellområdet for 2023 – og reduserte ambisjonsnivået knyttet til øvelser og trening.

De omdisponerte midlene fordeler seg med 330 millioner kroner til Forsvarets logistikkorganisasjon i tillegg til de 120 millionene til Cyberforsvaret.

Siden krigen i Ukraina startet har det vært flere tilfeller av tildelinger og omdistribuering for å bøte på den ekstraordinære situasjonen. Men dette er den største enkeltendringen, forteller Grandhagen.

Ny langtidsplan

Bevilgningen skal ikke dekke mer personell i Cyberforsvaret, da årsverksrammen defineres i mer langsiktige planer, forteller han.

Forsvarssjefen vil snart legge frem fagmilitære råd, med sine anbefalinger om fremtidig struktur for Forsvaret, til Forsvarsdepartementet – før det skal utformes en ny langtidsplan fra neste år.

– Det vil være anbefalingene til forsvarssjefen, sammen med eksempelvis Forsvarskommisjonens rapport, som vil legge grunnlaget for den videre strukturelle utviklingen av Forsvaret for fremtiden, sier Grandhagen.

Mer forutsigbarhet

I revidert nasjonalbudsjett, som ble lagt frem sist uke, ble det også gjort en teknisk justering av 400 millioner kroner som Cyberforsvaret nå får direkte fra Forsvarets ledelse (rammefinansiering), som de tidligere hadde tilgang på ved at andre deler av Forsvaret kjøpte tjenester av dem, såkalt horisontal samhandling.

– Hva vi får betalt gjennom horisontal samhandling avhenger av hva de andre delene av Forsvaret trenger av tjenester. Denne tekniske justeringen gjør det derfor mer forutsigbart for Cyberforsvaret, selv om summen for alle praktiske formål er den samme, sier Grandhagen.

Tidlig i 2022 ble det kjent at regjeringen og Forsvaret ville kutte bevilgningene til Cyberforsvaret med til sammen 200 millioner kroner. I en stortingsmelding som senere ble lagt frem, ble det klart at regjeringen ville styrke både Cyberforsvaret og Etterretningstjenesten for 2022 ut over ambisjonene i den vedtatte langtidsplanen, som var utgangspunktet for størsteparten av bevilgningskuttene. Regjeringen viste til at de overtid har sett at det allerede alvorlige trusselbildet raskt har utviklet seg ytterligere i negativ regning, ikke minst på grunn av Russlands invasjon av Ukraina.