Forsvarets IKT-planer: – Alltid morsommere å kjøpe nytt

5. april ble langtidsplanen for forsvarsektoren (LTP) presentert. I den forbindelse har TU spurt ulike personer tilknyttet forsvarssektoren om deres mening om planen.

«Forsvaret skal ha kompetanse og kapasitet til å gjennomføre en digital transformasjon og en overgang til et mer datadrevet forsvar», står det skrevet i den nye langtidsplanen.

Samtidig anerkjenner den at Forsvaret har utfordringer med å både beholde og rekruttere kompetanse i IKT. Planlagte investeringer har i tillegg vært forsinket.

– Det som slår meg når jeg leser planen, er at den med hell kunne vært mer konkret på hva som skal prioriteres vekk og hvilken rekkefølge mål skal realiseres. Det kanskje hadde vært bedre å rydde i det man har i stedet for å være fullt så ambisiøs, sier Vivi Ringnes Berrefjord i Institutt for forsvarsstudier.

Berrefjord er leder av Cyberprogrammet ved Institutt for forsvarstudier og stipendiat ved Forsvarets Høyskole.

Skinnende nye ting

Langtidsplanen snakker mye om kunstig intelligens, datadrevet forsvar og romkapasiteter. Ifølge Berrefjord virker det som man har mindre fokus på de «kjedelige» oppgraderingene og praktiske rammevilkår.

– Med fare for å være litt tabloid, så snakker man dermed om alle de nye «skinnende» tingene i butikken. Så virker det som man har mindre fokus knyttet til en solid digital grunnmur, skjæringspunktene opp mot det sivile, avhengigheten av privat personell, men også hvordan man løfter bunnplanken på Forsvarets IKT-systemer.

De tradisjonelle «domenene» er land, luft og sjø, med cyber og rom som de nyeste. Multidomenet refererer til systemer og aktiviteter på tvers av domenene.

Datadrevet forsvar betyr å ta nytte av all tilgjengelig stordata til blant annet beslutningsstøtte, logistikk eller situasjonsforståelse. Enkelte, som Øyvind Sjøvik i FFIs avdeling for Forsvarssystemer, ser for seg fremtidige situasjoner der språkmodeller bruker data til komplekse forsvarsbehov.

Tungrodd

1600 milliarder kroner skal inn i Forsvaret frem til 2036. Effekten av så store investeringer over kort tid, gjør Berrefjord spent.

En digital grunnmur kan være alt fra å logge hvilken kompetanse ulike ansatte har i en database. Hvis man skal bygge på det med for eksempel KI forutsetter det at man har god data underveis.

– Hvis man har gamle, tidvis tungrodde systemer med feilaktig informasjon, eller hvor brukerne ikke gidder å føre inn eller oppdatere informasjon, så skaper det blindsoner og svakheter. Å bygge nye systemer på toppen av noe som ikke nødvendigvis står så bra får fort følgefeil. I andre enden er nøtten hvor man skal begynne å rydde, og ikke minst hvordan man gjør det rent praktisk, sier Berrefjord.

– En del snublesteiner

I LTP snakker man om alt fra KI, offensive og defensive cyberoperasjoner til praktisk effektivisering. Det er et stort spenn som Berrefjord mener kan skape sprikende mål og ansvarsområder. De som skal gjøre planen til virkelighet har dermed en kompleks jobb foran seg.

Store og svært ambisiøse digitaliseringsprosjekter har en brokete historikk. Men Berrefjord peker på NAV, Skatteetaten og Oslo kommune som eksempler på organisasjoner som virker å ha satt brukerne i fokus når de utvikler sine digitale flater utad. Telenor har tilsvarende lagt store ressurser i sikkerhet.

– Tilpasset prosjektmodell som klarer å følge teknologisk utvikling, klare budsjettrammer, og ikke minst realisme for hva verktøy kan oppnå, håper jeg sitter i høysete.

I sine fagmilitære råd i 2023 uttalte Eirik Kristoffersen at Forsvarets evne til å beskytte deres systemer mot cybersikkerhetstrusler er begrenset, og at et fragmentert ansvar for drift og forvaltning av IKT i sektoren har ført til manglende oversikt og ulike fortolkninger av roller og ansvar.

– Så legger du på en vanskelig sikkerhetspolitisk situasjon, at Forsvaret tradisjonelt sett har vært veldig statsorientert og allerede jobber med å finne ut hvordan de skal håndtere hybride trusler som påvirkningsoperasjoner eller forgiftning av etterretningsinformasjon. Så pøser du inn masse penger og store ambisjoner. Da oppstår en del snublesteiner man skal være bevisst på, sier Berrefjord.

Tre ønsker

Hun understreker at hun ikke har kontroll over alle problemer i Forsvaret, men at deler av organisasjonen er sofistikerte, samtidig som andre er tungrodde. Når dette er sagt har hun tre prioriteringer hun selv mener kunne kommet IKT-Forsvaret godt med:

Berrefjord mener i tillegg at et sivil-militært og offentlig-privat samarbeid er en forutsetning og et strategisk veivalg i en rekke nasjonale styringsdokumenter.

– Dette er et gode og en nødvendighet. For eksempel utfordrer cyberspace det klassiske skille mellom stat- og samfunnssikkerhet, utvider angriperes mulighetsrom, og skaper komplekse avhengigheter som er vanskelig å kontrollere, sier hun og fortsetter:

– Men ulike samfunnsoppdrag og profesjonskultur krever også avklaring av for eksempel maktbalanse og ansvar slik at man unngår blindsoner og vakuum i randsonene. I ytterste konsekvens kan svak styring føre til svekkelse av voldsmonopolets legitimitet. Denne risikoen kan øke når mye penger skal brukes raskt, avslutter hun.