Skal ansette mange for å få fart på Forsvarets bruk av KI

Forsvarets nye data- og KI-senter åpnet nylig, og fredag i forrige uke ble dette markert under et arrangement i Oslo hvor rundt 300 deltakere fra forsvarssektoren og totalforsvaret deltok.

– Nå er vi i oppstarten, så vi har en interimløsning foreløpig, hvor vi har etablert oss på Kjeller, tett på FFI, for de er jo også en nyttig samarbeidspartner. Vi har ansatt noe nøkkelpersonell, og så skal vi skalere opp til 40 ansatte – helst så fort som mulig, forteller generalmajor Halvor Johansen, sjef for Cyberforsvaret, til Digi.

Senteret skal ansette dataingeniører, utviklere og personer som jobber med data science.

– Det er folk som faktisk gjør ting og produserer ting, som bygger infrastruktur, tester og trener modeller, og som er knyttet til det Forsvaret ønsker og har behov for.

– Det er jo ikke et forskningssenter, men vi anvender forskning, forteller Johansen.

Senteret ledes av Jo Saakvitne, som ble ansatt som fagdirektør i Cyberforsvaret i november 2025.

Poenget er at senteret skal trekke til seg forskningsinstitusjoner, men også andre sivile leverandører. Johansen mener det er naturlig å knytte seg til KI-økosystemer innen forsvar i Norden og Storbritannia.

Signaler i støyen

Ifølge teknologidirektør i Forsvaret, Bjørn Tore Markussen, står vi midt i et militært paradigmeskifte, der tid er den avgjørende faktoren og data er den nye råvaren. Oppdraget til KI-senteret er å ta KI fra forskning til felt, fra prototyper til ferdig driftede løsninger, og være en bro over det Markussen kaller «dødens dal».

Ifølge Markussen er det tre strategiske pilarer som definerer tilnærmingen:

1. Skal skape signaler i støyen. Skal ikke gi soldatene mer informasjon, men den rette informasjonen.
2. Skal bidra til nasjonal suverenitet og kontroll. Vi må eie dataene og forstå hvordan algoritmene virker.
3. Skal være den beste «nummer to», eller «fast follower». Skal raskt hente inn sivil teknologi og herde den for bruk i forsvaret.

Ifølge Markussen er verifiserbar og etisk bruk av kunstig intelligens en absolutt forutsetning for at Forsvaret kan ta teknologien i bruk.

Vokser ut av lokalene

Lokalene Forsvarets data- og KI-senter har i dag, er ikke spesielt egnede, så det jobbes derfor med å finne et nytt sted som blant annet er større.

– For de kommer til å bli mange. Det blir ikke bare de 40 ansatte. Det kommer hospitanter fast utstasjonert fra de andre forsvarsgrenene, fra andre deler av sektoren, fra forskningsmiljøer, leverandører, og så videre. Så hvor mange dét blir til slutt, det vet vi ikke. Men vi er på utkikk etter en litt større fasilitet, som både er stor og egnet for det vi holder på med.

– Det er ikke bare et vanlig kontorlokale. Jeg kaller det et støperi der vi jobber konkret med dette og bygger de dataplattformene vi trenger.

Todelt

Senteret vil ha en åpen og en lukket del.

– Det har noe å gjøre med skjerming med tanke på gradert og spesielt høygradert informasjon. En annen del går både på å beskytte noen spesielle kapabiliteter som vi utvikler, slik at spesielt våre fiender ikke skal få innsyn i hva vi faktisk lager og har i verktøykassa, forteller Johansen.

– I det vil vi jobbe veldig tett på den operative virksomheten. Det betyr at vi også vil jobbe tett inn i operasjoner som pågår. Vi vil ha folk som sitter helt ute i frontlinja. Det genererer et skjermingsbehov for den biten.

Operative behov

Det vil også være generelle offiserer ved senteret.

– Det er et viktig aspekt for å forstå de operative behovene. For det er ofte der det feiler. Det er utrolig mange gode piloter og eksperimenter som dras fram i lab og demoer, men så har det kanskje ikke vært utviklet tett nok på virksomheten, så det treffer likevel ikke helt, sier Johansen.

Han peker også på behovet for å kunne prosessere på «edge», i praksis ute på slagmarken, hvor det ikke finnes noen garanti for at sambandet fungerer eller at det er tilgang til sentraliserte tjenester.

– Det å ta noe fra en pilot og skalere det, det er veldig lett hvis du har en veldig homogen infrastruktur og et homogent IKT-landskap. Men når du har et større, komplekst IKT-landskap, med mange plattformer og forskjellige typer infrastruktur, så er det en langsiktig forpliktelse. Det er dyrt, det er masse hardt arbeid, det tar tid.

Langsiktig forpliktelse

– De vi ønsker å samarbeide med, er de som har en litt langsiktig forpliktelse og tanke om det, og ikke bare «Her har vi en liten fin dings, kan dere bruke den til noe?»

Det betyr også at Forsvaret forventer at partnerne bidrar med investeringer.

– Tradisjonelt er det sånn at «vi vil gjerne hjelpe til, vi kan levere dette, men dere må betale». Så jeg håper at de vi klarer å trekke til oss og inn i dette, også ser nytteverdien i et større perspektiv, sånn at de kanskje også tar en litt større risiko på investeringer og bidrar med det. Det er noe av kongstanken.

Store investeringer

I langtidsplanen for forsvarssektoren er det satt av 1,1 milliarder kroner til kunstig intelligens. Planen strekker seg fram til 2036. På spørsmål om hvordan pengene skal fordeles, svarer at Johansen at det meste vil gå til investeringer.

– Det er jo ikke en stor organisasjon, så driftskostnadene blir ikke så veldig store. De største pengene ligger i investeringer i ny teknologi. Dette kommer i tillegg til de andre moderniseringsprogrammene vi er i gang med, både datasenter, nye plattformer, nytt ERP og så videre.

Bruksområder

– Vi har en tendens til å snakke om KI som «Terminator», roboten i frontlinjen. Men potensialet, det er veldig stort innenfor virksomhetsstyring og andre deler av Forsvarets virksomhet. Vi har lagre som skal fylles, vi har personell som skal utdannes og styrker å disponere. Vi har vedlikehold, så hvis KI kan hjelpe oss med å predikere hvilke reservedeler som må byttes ut på en F-35, betyr det veldig mye for oppetid, sier Johansen.

Også andre foredragsholdere under seminaret snakket om hva kunstig intelligens kan bidra til i forsvarssammenheng. Brigt Vaage i Etterretningstjenesten sa at KI-senteret vil være en nøkkelpartner for at tjenesten skal lykkes med sitt oppdrag.

Forsvarssjef Eirik Kristoffersen snakket blant annet om bedre beslutningsstøtte og et ønske om en mobil enhet som gir alle i Forsvaret samme situasjonsforståelse til enhver tid, enten man sitter i generalstaben eller er droneflyger ved i frontlinjen. Det er noe Ukraina har klart å innføre.

– Mine forventninger til denne digitale transformasjonen og bruk av kunstig intelligens er at vi klarer å skape det bildet og klarer å skape bedre beslutningsstøtte til soldatene ute i front, sa Kristoffersen.

Når hjernen er opptatt

Generalløytnant Rolf Folland er tidligere helikopterflyger i 330 skvadron. Han fortalte under arrangementet at straks etter et oppdrag med Sea King-helikopter i forbindelse med en tragisk trafikkulykke i Finnmark i 2001, fikk mannskapet et nytt oppdrag – et søk etter en 18 år gammel jente som var savnet etter en tur.

Til tross for at det var en fin sommerdag, et definert søkeområde og åpent terreng med lav vegetasjon, greide ikke helikopterbesetningen å finne jenta. I stedet ble hun funnet i god behold av frivillige letemannskaper.

Jenta fortalte at hun hadde sett helikopteret fly over seg ti-tolv ganger, og hun hadde vinket. Varmesøkende sensorer fungerer dårlig i stekende sol, så besetningen måtte basere seg på synet.

– Øynene våre fungerte bra dem. Men «prosessoren» var opptatt med en del andre ting. Seks profesjonelle redningsaktører, halvveis blinde, fortalte Folland.

I den nevnte bilulykken omkom tre barn.

– Alle er profesjonelle på det, men vi er bare mennesker.

Dagens redningshelikoptre produserer enorme mengder sensordata. Det planlegges innført en KI-agent som kan analysere dataene i sanntid og identifisere personer i bildet raskere enn systemoperatøren er i stand til.

Oppdatert 05.02.2026: I den opprinnelige versjonen av saken stod det at SAR Queen-helikoptrene allerede har kunstig intelligens som kan identifisere mennesker under søk. Det korrekte er at et slik system planlegges innført.