Slik ble KI brukt i lynangrepet mot Iran – «Raskere enn tanken»

Med KI-modellen kan angrep gjennomføres langt raskere enn noen gang tidligere. Men eksperter advarer om store risikoer.

Tidlig om morgenen 28. februar kom nyheten om at USA og Israel hadde innledet et felles angrep mot Iran.

I løpet av angrepets første tolv timer ble det gjennomført nærmere 900 rakettangrep mot iranske mål – som blant annet kostet ayatolla Ali Hosseini Khamenei, landets øverste åndelige og politiske leder, livet.

Brukte Claude i bombeangrepet

Det store antallet angrep på kort tid var mulig å gjennomføre på grunn av ny KI-teknologi, utviklet av det USA-baserte selskapet Anthropic.

Ifølge The Guardian har USAs militære brukt KI-språkmodellen Claude for å forkorte beslutningskjeden – det vil si prosessen som avgjør om et angrep kan gjennomføres eller ikke.

– KI-systemet leverer anbefalinger om egnede mål, og den prosessen skjer raskere enn tankens hastighet i en datamaskin, sier Craig Jones, som underviser i politisk geografi ved Newcastle University, til avisen.

Israel fant mål med KI-teknologi

USAs allierte Israel har tidligere brukt lignende KI-teknologi for å finne 37.000 mål innenfor Hamas i Gaza. Under krigen, som fulgte etter et terrorangrep mot israelske grensebyer i 2023, spilte KI-systemet Lavender en nøkkelrolle.

Maskinlæringsteknikker som bildegjenkjenning ble brukt til å analysere store mengder biometriske data, for deretter lynraskt å kunne identifisere nøkkelpersoner i den terrorstemplede organisasjonen.

– Dette er den neste æraen innen militær strategi og teknologi, sier David Leslie, etikkprofessor ved Queen Mary University of London, til The Guardian.

Risikoen: Soldater blir mer distanserte

Militær bruk av KI-systemer forekommer ikke bare ved angrep, men bidrar også med beslutningsstøtte om for eksempel logistikk, opplæring av soldater og planlegging av vedlikehold av krigsmateriell.

Flere og flere land tar teknologien i bruk i militære sammenhenger, men flere eksperter advarer mot risikoen ved å lene seg på denne typen systemer.

Ifølge etikkprofessor David Leslie kan bruken blant annet føre til en form for «kognitiv avlastning» for soldater.

Det innebærer at menneskelige operatører – som til syvende og sist tar beslutningene om et angrep skal gjennomføres – blir stadig mer distanserte fra hvilke konsekvenser et angrep kan få, sier Leslie til The Guardian.

Lørdag ble 165 personer drept, blant dem mange barn, i et rakettangrep som traff en skole i Sør-Iran, ifølge statskontrollerte medier i landet.

«Kortere tid til å ta beslutninger»

En annen risiko, i tillegg til at soldatene føler seg mer avskjermet, er at antallet angrep som kan utføres på kort tid øker markant. Det stiller i sin tur stadig høyere krav til beslutningstakerne ved krigsfronten.

– KI-systemene skaper et stort antall valgmuligheter for de menneskelige operatørene, men de får til gjengjeld langt kortere tid til å vurdere anbefalingene og deretter ta en beslutning, sier David Leslie.

Artikkelen ble først publisert på Ny Teknik.