I Østerrike betaler staten halvparten hvis du velger å reparere elektronikk

Hvert år leverer danskene 75.000 tonn elektronikkavfall til de kommunale gjenbruksstasjonene. En del av den elektronikken er endt opp som søppel på grunn av mindre feil og defekter, som er lette å reparere.

Det kastes flere tonn elektronikkavfall fra Østerrikes knappe ni millioner innbyggere enn fra Danmarks 5,8 millioner. Mer presist 83.000 tonn elektronikkavfall per år i Østerrike, men det tallet kan se annerledes ut om få år.

De østerrikske myndighetene lanserer nå en ny såkalt reparasjonsbonus, som innebærer at alle i landet kan få dekket halvparten av utgiftene til reparasjon av elektronikk - opp til 200 euro, eller drøyt 1.900 norske kroner.

«Det er alltid bedre å reparere enn å kaste. Det fine med reparasjonsbonusen er at alle tjener på den; miljøet vårt, lommeboka vår og virksomhetene våre. For å gjøre dette mulig er det viktig at så mange virksomheter som mulig registrerer seg hos oss. Sammen kan vi gå foran som et godt eksempel mot bruk og kast-samfunnet og spare verdifulle ressurser,« sier Østerrikes klimaminister Leonore Gewessler i en pressemelding.

Til tross for en relativt liten mengde elektronikkavfall fra husholdninger - knappe 15 kilo per danske i året - er det mye å hente på å reparere i stedet for gjenvinning. Danske næringslivsorganisasjoner har beregnet at den økonomiske verdien av et elektronikkprodukt som repareres eller gjenbrukes, er mer enn 150 ganger høyere enn verdien av å gjenvinne en tilsvarende mengde materialer.

Forbrukerne tenker økonomi først

Den nye reparasjonsbonusen er en utvidet versjon av en lokal støtteordning i hovedstaden Wien, hvor innbyggerne siden 2020 har kunnet reparere alt fra tøy og sykler til elektronikk, og få dekket halvparten av utgiftene opp til 100 euro. Det har resultert i 35.000 reparasjoner, som er beregnet å ha kuttet CO2-utslippene med 850 tonn.

Siden januar 2021 har også momsen på reparasjoner av sykler og tøy blitt redusert i Østerrike. Fram til 2026 er det satt av 130 millioner euro, eller omkring 1240 millioner norske kroner til den nye reparasjonsordningen.

De fleste midlene til ordningen stammer fra det store gjenbruksfondet EU har sjøsatt i kjølvannet av corona-pandemien. Det er forventet at ordningen vil støtte 400.000 reparasjoner i løpet av de neste fire årene.

– Det høres ut som et spennende initiativ, som man må forvente kan gi en rekke kontante miljøfordeler, ettersom kassering av elektronikkprodukter jo er et tapsprosjekt, sier Michael Søgaard Jørgensen, lektor på Institutt for planlegging ved Aalborg Universitet, hvor han forsker på sirkulærøkonomi og bærekraftig design.

Han peker på at undersøkelser viser at økonomi er den altoverveiende faktoren, når forbrukerne skal velge mellom å reparere et produkt eller kjøpe et nytt.

– Folk er relativt ærlige når vi spør om hva som avgjør om de reparerer eller kaster et elektronikkprodukt. De fleste svarer at de økonomiske kostnadene trumfer de etiske ønskene om å være bærekraftige. Det indikerer at en kontantbonus kan få flere til å velge reparasjon, sier Michael Søgaard Jørgensen.

Ifølge den europeiske reparasjonsbevegelsen Right to Repair Europe velger de fleste forbrukere å kjøpe nytt i stedet for å reparere hvis utgiftene til reparasjon overstiger 30 prosent av prisen på et nytt produkt.

En undersøkelse av danske forbrukeres reparasjonsbehov og -erfaringer i 2019-2020 peker på, at det ikke er manglende tilgang på reservedeler som begrenser omfanget av reparasjoner i Danmark, men heller prisen på reparasjoner sammenlignet med prisen på et nytt produkt. Det betyr at en del produkter kastes uten å bli reparert.

En viktig del av forklaringen på hvorfor innbyggerne i Wien i så stor grad har benyttet seg av den lokale reparasjonsbonusen, kan altså være kontanttilskuddet - men også metoden bonusen utbetales på. Forbrukerne trenger nemlig ikke å legge ut for hele beløpet til reparasjonen, for så å måtte be om å få bonusen utbetalt. I stedet betaler man bare halve prisen for reparasjonen, mens reparatøren selv sørger for å innløse den andre halvparten av beløpet fra myndighetene.

Ingen dansk håndsrekning

Det nærmeste man har kommet en lignende modell i Danmark, var da næringslivsorganisasjonen Dansk Erhverv og Forbrukerrådet «Tænk» i forbindelse med behandlingen av den nye finansloven foreslo å la reparasjoner av blant annet forbrukerelektronikk være omfattet av håndverker- og servicefradraget.

Det forslaget var det imidlertid ikke politisk flertall for, ettersom håndverkerfradraget er i ferd med å fases ut, og servicefradraget fra 2022 bare omfatter utgifter til barnepass, renhold, vinduspussing og hagearbeid.

I Sverige er det, som i Østerrike innført redusert moms på reparasjoner av blant annet forbrukerelektronikk.

I Frankrike har myndighetene valgt en litt annen tilnærming. Her har man lansert en offisiell reparasjonsindeks, hvor elektronikkprodukter vurderes etter hvor lettvint og billig det er å reparere dem. Den vurderingen skal forbrukerne tydelig kunne se i butikkene. Litt sånn som vi kjenner det fra energimerkingsordningen.

Onsdag denne uken har EU-kommisjonen lagt fram et forslag om å utvide antall produktgrupper som skal omfattes av Ecodesign-direktivet, som blant annet innebærer at produsenter skal garantere reservedeler i et visst antall år, selv etter at produktet ikke lenger er i produksjon.

Denne gangen er det produkter som tekstiler, møbler, madrasser, dekk, maling, og smøremidler som blir omfattet av Ecodesign-direktivet.

De nye produktene vil i de kommende årene bli fortløpende innfaset i Ecodesigndirektivet.

– Initiativer som det vi ser med reparasjonsbonusen i Østerrike og reparasjonsindeksen i Frankrike viser svært godt at man ikke behøver å vente på at EU skal implementere felleseuropeiske initiativer, men at det er plass til nasjonale løsninger, sier Michael Søgaard Jørgensen.

Artikkelen ble først publisert påIngeniøren for deres abonnenter. Den er tilgjengelig på norsk for Ekstra-abonnenter gjennom vår samarbeidsavtale.

Etterlyser norske tiltak

I Norge har «Fiksefest»-arrangøren og interesseorganisasjonen Restarters Norway sammen med flere andre organisasjoner og Forbrukerrådet foreslått å innføre nullmoms på reparasjoner av forbrukerprodukter, men norske myndigheter har foreløpig ikke innført noen konkrete tiltak for å gjøre det mer lønnsomt å reparere enn å kjøpe nytt.

Anine Dedekam Moldskred i Restarters Norway synes den østerrikske reparasjonsbonusen høres ut som et spennende tiltak, og sier det er positivt at det ser ut til å bli så godt mottatt fra innbyggerne.

– Det er mange grunner til at folk lar være å reparere, men vi vet at spesielt pris og tilgjengelighet er kritiske faktorer, påpeker hun.

Dedekam Moldskred etterlyser tiltak fra norske politikere som gjør det lettere og billigere å reparere.

– Det er mye positivt som skjer i EU, men skal Norge fortsatt ha en ambisjon om å bli et foregangsland for sirkulærøkonomi, kan vi ikke vente på at EUs krav og direktiver implementeres også her til lands. Dette kan ta flere år, og økningen i EE-avfall viser at problemet bare fortsetter å øke, sier hun.

Når vi spør Klima- og miljødepartementet om det er tiltak på gang i Norge for å gjøre det mer attraktivt å reparere, viser de til at det finnes flere tiltak i bransjen for å øke levetiden på elektroniske produkter - blant annet en godkjenningsordning for gjenbruk av produkter, som administreres av bransjeselskapet Ombrukt AS.

I dag er det imidlertid ingen planer om å innføre lignende tiltak som det Østerrike nå innfører, skriver de, men legger til at «Dersom vi får innspill på endringer for regelverk knyttet til elektronikk og returordningen for EE-produkter som kan bidra til at elektronikk får lengre levetid, så vil vi se på dette.»

Verdensmestre i kasting

Norge har i flere år vært det landet i verden hvor det kastes aller mest elektronisk avfall, ifølge rapportene fra Global E-waste Statistic Partnership. I 2019 ble det beregnet at hver nordmann kaster 26 kilo i året - eller rundt 139.000 tonn til sammen. Og mye av dette er ikke ødelagt.

Da Avfallsselskapet Bir, som betjener Bergen, og kommunene rundt, høsten 2020 sjekket EE-avfallet som var levert inn på en av gjenvinningsstasjonene sine, viste det seg at nesten en tredel av det som var kastet, var helt i orden, og bare 54 prosent av avfallet var så ødelagt at det ikke kunne repareres.

Et tiltak for å få reparert elektronikk og småelektrisk utstyr er de såkalte fiksefestene Restarters Norway arrangerer, hvor hvem som helst kan ha med seg ødelagte produkter og få hjelp til å reparere dem av kyndige frivillige. Det har ikke blitt arrangert mange fiksefester i løpet av pandemien, men nå er aktiviteten i ferd med å ta seg opp igjen, og Anine Dedekam Moldskred håper de 1,3 tonnene med elektronikk som er blitt reparert på de 45 fiksefestene som er avholdt siden starten i 2016, vil bli enda flere.

– Over halvparten av det folk har med på fiksefestene blir reparert, og under 20 prosent kastes. De siste 30 prosentene er ting som kan repareres, men som man må bestille reservedeler til, eller som kan repareres på garanti, eller må repareres av fagfolk, forteller hun.