Google varsler cookie-revolusjon. Vil det endre noe?

Informasjonskapsler, bedre kjent som «cookies», ligger i hjertet av det mange nå har begynt å kalle «overvåkningsøkonomien». Denne økonomien forutsetter innsamling av store mengder data om hver enkelt internettbruker.

Dagens internett er tuftet på reklame. For at vi skal nyte godt av gratis tjenester, betaler vi ved at store mengder data om oss og vår atferd samles inn og bearbeides.

I andre enden meisles produktet ut: personalisert, målrettet, brukerstyrt eller atferdsstyrt reklame – ordbruken bestemmes typisk av hvor positiv man er

til fenomenet.

Det hele er muliggjort av såkalte «tredjepartscookies», altså informasjonskapsler som samler inn informasjon om internettbrukere på tvers av nettsider.

Slik kan Zalando vite at du så etter nye sokker på en helt annen nettbutikk noen timer tidligere.

Derimot gir «førstepartscookies» bare informasjon videre til siden du faktisk er inne på.

Cookie-festen er over

I fjor annonserte Google at de vil gjøre slutt på tredjepartscookies. Nå vil de også fjerne førstepartscookies, og de vil heller ikke erstatte tredjepartscookies med andre identifikatorer som kan spore individer på nettet.

David Temkin, produktleder i Google, meddelte nylig i et blogginnlegg at den omfattende innsamlingen av data gjennom informasjonskapsler nå har gått på bekostning av folks tillit til systemet.

Uten endringer i dette økosystemet, skriver Temkin, undergraves det åpne og frie nettets fremtid.

Avveiningen mellom folks privatliv på den ene siden og hensynet til atferdsstyrt reklame – også kjent som økonomiske interesser – på den andre hadde nå gått for langt i retning sistnevnte, virket å være Temkins konklusjon.

Løsningen deres er «Federated Learning of Cohorts» (FLOC), født ut av Googles «Privacy Sandbox». Her skal enkeltindivider «gjemmes» i større grupper av mennesker med lignende interesser. Slik skal brukere sikres anonymitet.

Ikke den eneste måten sporing kan foregå

Den atferdsstyrte reklamen er et resultat av en rekke tredjepartscookies som sporer brukere på tvers av utallige nettsider. Dette blir til anslag om brukerens alder, kjønn, inntekt og interesser. Jo mer en bruker surfer, desto bedre datatilfang og mer nøyaktig reklame.

Hver gang man lander på en ny nettside, igangsettes sanntidsauksjoner, der all denne informasjonen danner grunnlaget for en budrunde, med tusenvis av aktører som byr på retten til å plassere reklame hos en bruker basert på data om denne brukeren.

Når det nå kan bli slutt på tredjepartscookies, er håpet blant mange personvernere at vi går mot et mer overvåkningsfritt internett. Flere sår imidlertid tvil rundt dette.

Annonseindustrien har nemlig en rekke andre måter å spore brukere på, for eksempel gjennom «Ad ID»-er og «fingerprinting».

Både annonseindustrien og avisutgivere har dessuten anklaget Google for å først og fremst være opptatt av å styrke eget monopol. Selskapet er ikke lenger avhengig av inntektene fra cookies, og kan derfor gå bort fra teknologien.

Datatilsynet mener det kan gå begge veier

Google mener altså at endringene markerer et kvantesprang for personvernet. Andre mener at Google er utelukkende økonomisk motivert, og slett ikke har personvernets beste i tankene. Så hva skal vi tro?

– Å fjerne tredjepartscookies fra Chrome vil i hvert fall kortsiktig føre til mindre sporing på nettet og overføre sporingen til et par store aktører som håndterer førstepartscookies. På sikt vil nok alle de nåværende tredjeparts cookie-aktørene finne andre sporingsmuligheter.

Det skriver Atle Årnes, fagdirektør for teknologi i Datatilsynet i en epost til digi.no.

– Er det en fare for at økt bevissthet rundt cookies bare endrer formen datainnsamlingen tar, og ikke reduserer omfanget?

– Ja, det finnes andre løsninger for sporing på nettet. Vi alle må være oppmerksomme på at dersom man fjerner en sporingsløsning, så vil det fremme andre.

– Vi må dermed også passe på at de nye løsningene som overtar ikke gir enda dårligere personvern. Vi vet at det finnes alternative løsninger som både gir bedre og dårligere personvern.

Endre for å bevare?

Viser dette at Google endelig bøyer seg for personvernbekymringer? Eller er det tvert imot et økonomisk fremstøt med sikte på å styrke egen monopolposisjon? Det forblir et åpent spørsmål. Men til grunn virker å ligge en dyp bekymring over at internett slik vi kjenner det er i ferd med å miste legitimitet.

Da Google i sin tid grunnla «Coalition for Better Ads» var det trolig en viktig motivasjon at man måtte endre den digitale reklameindustrien slik at den ikke mistet all tillit. Resultatet ble færre øredøvende videoer og irriterende pop-up-reklamer.

Og ikke minst en digital reklameindustri som kunne leve videre.

Mon tro om ikke dette framstøtet tar sikte på det samme. Med færre skarpe kanter kan kanskje også overvåkningsøkonomien leve videre, om enn i en litt annen form.