Hvis USA vil spionere mot Grønland, trenger de bare å se i sine egne datasentre

Denne artikkelen ble først publisert på Version2 den 2. oktober 2025.

Grønlandske myndigheters e-postkommunikasjon ligger i amerikanske datasentre. Danmark er totalt låst til Microsoft.

Det er blitt et faktum etter at kommunale IT-sjefer, næringslivsledere og politikere på Christiansborg i månedsvis har advart mot problemene ved å være avhengig av den amerikanske IT-giganten.

Selskapets produkter har det siste tiåret sneket seg dypt inn i samfunnets digitale infrastruktur, slik at mange fagsystemer i dag bare kan kommunisere med Office 365, og ansatte over hele landet har vent seg til at Microsoft er standarden. Samtidig blir det dyrere å bruke tjenestene.

Men Danmark er ikke det eneste landet i rikssamfunnet som er bundet til Microsoft. En ny undersøkelse fra tenketanken Digital Infrastruktur viser at rundt 67 prosent av offentlige myndigheter på Grønland bruker teknologigigantens e-posttjenester.

– På Grønland har man ikke snakket særlig mye om denne teknologiske avhengigheten. E-postservere er en veldig konkret måte å undersøke det på, for vi kan slå opp DNS-filer og se hvor myndighetenes e-poster er lagret, forklarer Signe Ravn-Højgaard, direktør i tenketanken Digital Infrastruktur, og utdyper:

– Vi gjør det ut fra en logikk om at en stor del av en organisasjons IT-infrastruktur ofte er knyttet til den leverandøren de har valgt for e-post. Derfor kan det si noe om hele organisasjonens avhengighet.

Sikkerhetseksperter har tidligere pekt på hvordan regioners og kommuners avhengighet av Microsoft skaper en sårbarhet i Danmark, fordi det kan gi amerikanske etterretningstjenester innsyn i kritiske data.

Men nå er det særlig et problem for Grønland, noe som bekymrer både sikkerhetseksperter og styremedlemmer i grønlandske teleselskaper.

Grønlandske myndigheter er bundet til USA

Kim Kyllesbech Larsen, digitaliseringsanalytiker og styremedlem i Tusass, Grønlands statseide teleselskap, kjenner godt igjen den avhengigheten av amerikanske teknologigiganter som tenketankens undersøkelse peker på.

Det er ikke nødvendigvis et problem hvis man stoler på samarbeidspartneren, sier han.

Men tonen Trump-administrasjonen har vist overfor Grønland siden våren, bør gi myndighetene grunn til bekymring:

– Det er helt klart at hvis man bruker en tjeneste i en amerikansk sky, bør man kanskje vurdere om det er hensiktsmessig, og om det ikke er bedre å insistere på at trafikken i stedet går til en tilsvarende sky innenfor EU, sier Larsen og erkjenner at også Tusass er bundet til Microsofts tjenester.

Han vil ikke kommentere om Tusass har vurdert konkrete alternativer til Microsofts løsninger.

Ifølge Signe Ravn-Højgaard er det en risiko for at amerikanske etterretningstjenester bruker amerikansk lovgivning til å få innsyn i data som amerikanske teknologiselskaper lagrer, selv om dataene ikke fysisk befinner seg i USA.

– På Grønland ligger mange e-poster på servere i utlandet. De kan potensielt bli underlagt amerikansk lovgivning, blant annet US Cloud Act, som gir en dommer mulighet til å be Microsoft utlevere data fra e-poster uten at vi får vite det, sier hun.

Selv om Microsoft i vår gjorde det klart at selskapet vil kjempe imot med nebb og klør dersom etterretningstjenester ber om å få utlevert data fra europeiske kunder, kan slike forespørsler ledsages av pålegg om ikke å informere noen om at data er utlevert.

Donald Trump vil ha Grønland

Risikoen for at amerikanske etterretningstjenester faktisk vil bruke denne muligheten for å få innsyn i grønlandsk kommunikasjon, har økt etter Donald Trumps uttalelser i vår. Det fastslår Jacob Herbst, leder for Danmarks cybersikkerhetsråd og teknologidirektør i sikkerhetsselskapet Dubex.

– Den nåværende amerikanske administrasjonen med Trump i spissen har et åpenbart ønske om på en eller annen måte å få tak i Grønland, og her utgjør avhengigheten også en risiko, sier han til Version2 og legger til:

– Under normale omstendigheter, altså for et år siden, var det kanskje ikke et stort problem at amerikanerne fikk vite ting. Men situasjonen nå, der USA ønsker større innflytelse eller å overta landet, kan gi et insentiv til å spionere mot Grønland og deres kommunikasjon, fordi det kan gi innsikt som kan brukes til for eksempel påvirkningskampanjer.

Han peker også på det han kaller «pull-the-plug-scenariet» – risikoen for at Microsoft eller andre amerikanske leverandører som er avgjørende for Grønlands kritiske infrastruktur, gjør sine tjenester mindre tilgjengelige i landet som følge av press fra den amerikanske administrasjonen.

– Jeg tror det er svært liten risiko for at Microsoft eller andre amerikanske leverandører vil gjøre dette bredt i Europa. Men man kan godt se for seg at det brukes som et pressmiddel mot utvalgte organisasjoner eller virksomheter i Danmark eller på Grønland, sier Herbst.

Vanskelig for Grønland å bryte avhengigheten

Tenketanken Digital Infrastruktur peker i sin undersøkelse på en bred avhengighet av e-postservere i utlandet, både hos det grønlandske selvstyret og hos danske riksenheter på Grønland, som domstoler og Arktisk Kommando, ifølge Ravn-Højgaard.

Ifølge Kim Kyllesbech Larsen kan det, som for danske kommuner og regioner, også være en stor utfordring for grønlandske myndigheter å bytte til noe annet når Microsofts produkter er blitt en omfattende og viktig del av organisasjonenes IT-infrastruktur.

– Typisk er e-posttjenestene dypt integrert i mange andre prosesser, så hvis man bytter til noe annet, må man finne ut hvordan det nye systemet kan integreres i disse prosessene. For eksempel noe så enkelt som å logge inn med brukernavn og passord i ulike tjenester i virksomheten. Hvis du plutselig må logge inn via en annen e-posttjeneste, krever det en betydelig reintegrering, sier han og legger til:

– Selv om det kan virke som om man bare kan bytte tjeneste, er det teknisk sett noe som tar tid og koster penger å få til å fungere.

Heller ikke Jacob Herbst kan peke på en god løsning for å «frigjøre seg helt fra Microsoft i dag, da hoveddelen av alle IT-løsninger er bygget rundt en Microsoft-arkitektur».

Han anbefaler likevel organisasjoner å risikovurdere systemene de bruker, slik at de kan benyttes på en sikker og robust måte.

– Det vil sannsynligvis også være systemer som er så kritiske eller behandler så fortrolige data at det gir mening å flytte dem så langt bort fra amerikanske teknologiselskaper som mulig – for eksempel ved å bruke europeiske leverandører og tjenester, ta i bruk åpen kildekode og etablere egne systemer lokalt.

Men det er urealistisk å bytte ut alt innenfor en overskuelig tidshorisont, påpeker lederen for Cybersikkerhetsrådet.

Artikkelen ble først publisert på Version 2 for deres abonnenter. Den er tilgjengelig for Digis abonnenter gjennom vår samarbeidsavtale.