– Jobb eller studer i utlandet

Klippgen fulgte det samme rådet selv, og etter å ha fullført en sivilingeniørgrad ved NTNU, reiste han til USA for å ta en mastergrad ved Boston University, på Fulbright-stipend. I 1995 var USA langt fremme på alt som hadde med internett å gjøre. Han ble derfor igjen ett år ekstra, og dro til Silicon Valley for å jobbe som IT-ingeniør hos et av dotcomperiodens mest hypede selskap.

Arbeidet der inspirerte ham til å starte prissammenligningstjenesten Zoomit.com, da han flyttet hjem til Norge. Zoomit ble senere en tredjedel av den europeiske søkegiganten Kelkoo.

Etter hvert tok eventyrlysten ham til Singapore. Der ble William værende, startet fondet Cocoon Capital og ble kåret til den beste investoren. Hvorfor Asia? Og hva kan vi lære av hans perspektiv?

William var 26 år gammel da han etter endt mastergrad ved Boston University fikk jobb i startupen Excite. Han var en av de første 70 ansatte, og fikk jobbe med kjerneteknologien til søkemotoren samtidig som han var tett på kundene. På ett år vokste selskapet til 700 personer, og ble et av dotcom-periodens mest omtalte selskap. Excite prøvde å være litt av alt; innholdsportal, søkemotor og epostleverandør. Det hele endte med en spektakulær konkurs i 2001, etter en lite gjennomtenkt fusjon med bredbåndsleverandøren @Home Network. Men i 1995 virket alt svært lovende.

– Gründerne var to-tre år yngre enn meg, og selskapet ekspanderte raskt internasjonalt. Vinod Khosla, den kjente investoren som var én av Sun Microsystems grunnleggere, satt i styret og var en aktiv mentor for de unge gutta.

Etter hvert oppdaget William at de store annonsørene av og til kontaktet Excite og ønsket seg en mulighet til å liste produktene sine enkeltvis i søkemotoren. Dette var imidlertid ikke en del av Excites forretningsmodell, søkemotoren indekserte bare nettsider, ikke produkter.

– Hver gang måtte vi forklare kundene at vi var en søkemotor og ikke en produktkatalog. Ettersom det var så mange kunder som ba en slik løsning, skjønte jeg etter hvert at dette var noe jeg kunne gjøre noe med. Det var jo bare å indeksere produktene, og gjøre det hele om til en prissammenligningstjeneste. William flyttet tilbake til Norge i 1997, og startet nettjenesten Zoomit.com, sammen med Per Siljubergsåsen. I nettjenesten kunne man søke etter et produkt og få en oversikt hvor mye det kostet i de ulike nettbutikkene.

– Da vi begynte, lurte jeg veldig på hva som ville være riktig forretningsmodell. Etter ett eller to år falt bitene på plass, og vi tok betalt hver gang vi sendte en mulig kjøper inn i en nettbutikk. Vi jobbet opp mot det norske markedet de første årene, og ekspanderte raskt til Sverige og Danmark, før vi kjøpte opp et firma i Nederland. Rett før IT-boblen sprakk i mars 2000, hentet vi 100 millioner kroner i London i løpet av noen få dager.

Men dotcom-krisen var allerede et faktum, og gründerne i Zoomit begynte å se etter nye måter å få selskapet til å overleve. De kom i kontakt med den største prissammenligningstjenesten i Sør-Europa, franske Kelkoo. Zoomit fusjonerte med Kelkoo og ble til en tredjedel av det store selskapet. I 2004 ble Kelkoo solgt til Yahoo for over fire milliarder kroner.

– Da vi solgte Kelkoo, hadde vi en årlig omsetning på rundt 80 millioner euro og over 20 millioner månedlige brukere. Vi gjorde det bra, men det var et godt tidspunkt for å selge, mye bedre enn vi skjønte den gangen.

I 2004 flyttet William til Singapore og har siden investert i over 25 startups i tidlig fase, i det siste gjennom fondet sitt Cocoon Capital som han startet sammen med en veteran engleinvestor fra Storbritannia, Michael Blakey. I første omgang var fondet på 60 millioner NOK og det ble investert i 10 oppstartsselskaper. I februar 2019 er han i sluttfasen av å hente inn fond nummer to. Den er på 180 millioner NOK.

– Vi investerer hovedsakelig i norske, britiske og asiatiske investorer.

Å komme fra USA, via Norge, til Singapore på 2000-tallet, viste seg å være en stor fordel. Internett var fortsatt relativt nytt i Singapore og nesten ikkeeksisterende i regionen rundt. I utvikling lå de rundt ti år etter Norge, og enda lengre etter USA.

– Da jeg flyttet hit, var det bare fire-fem millioner mennesker med nett-tilgang av omkring 500 millioner innbyggere. Tolv år senere er det den raskest voksende regionen. 400 millioner er på nett, og det spås å bli over 500 millioner innen 2020.

William forteller at antall internettbrukere i Sørøst-Asia vokser med 100 000 hver dag, og det er et konstant underskudd på internettjenester tilpasset lokale forhold.

– Folk hopper over fasttelefon og stasjonær PC, og bruker billige smarttelefoner. Alt skjer på mobil, og det er et enormt potensial for å skape tjenester som gjør ting mer effektivt. Det viste seg å være god timing å komme til Asia for 13 år siden.

En annen viktig årsak til at han er blitt i Singapore, er landets bevisste politikk på å støtte entreprenørskap. Singapore er øverst på Verdensbankens rangering over steder der det er attraktivt og enkelt å starte en teknologibedrift. De har skatteinsentiver hvor nystartede bedrifter kan tjene opptil en halv million kroner, uten å betale skatt de første tre årene. De har også flere ordninger for å tiltrekke seg høyt utdannet arbeidskraft fra hele verden, og de har null formueskatt. Alt dette har bidratt til å føre Singapore til topps på rangeringen.

– Offentlige etater har et stort ansvar for å skape mer innovasjon gjennom entreprenørskapsprogram. For eksempel kan etater som havnevesenet i Singapore selv gå inn og investere i nye gründerbedrifter som er relevante for dem. Det er noe Norge kunne lært mer av.

– Det er dessverre en stor avstand mellom gründere og de som utformer politikk i Norge. Hvis norske politikere hadde jobbet én uke sammen med en startup, og lært mer om hvordan de jobber, ville kanskje satsningen på entreprenørskap sett annerledes ut.

William sier at det er forskjell mellom norske og asiatiske oppstartsselskaper.

- Asiatiske startups tenker større fra dag en, men gründerne er ofte mindre erfarne sammenlignet med norske startups. Siden markedet her vokser veldig raskt, tar startups et valg mellom å gå etter region- eller etter verdensmarkedet. Singapore har i tillegg verdensbystatus og tiltrekker seg talenter fra hele verden, noe en dessverre ikke kan si om Oslo. Ennå.

Investerer du selv i norske bedrifter?

– Domos Labs er et av de få selskaper fra Norge jeg har investert i, resten er fra Asia. Jeg visste at gründerne i Domos Labs var solide karer, og jeg utfordret dem på en del ting når vi snakket sammen veldig tidig. Gjennom en utrolig bra prosess, som gründerne ledet selv, kom de frem til et fantastisk produkt og en god forretningsmodell. Det ser veldig lyst ut for dem nå.

William sier at han ser på tre ting når han skal investere i et selskap: Er idéen fornuftig i dette markedet? Er markedet stort nok, og vil det vokse fremover? Er gründerteamet solid nok?

– Det betyr at det må være sammensatt av en som kan selge det som skal selges, og en som kan lage det som skal selges, kort sagt. Med bare en av de to blir det vanskelig for selskapet å lykkes.

William sier at han tilbringer mye tid med gründere, og han sitter gjerne i samme kontorfellesskap med dem i noen uker. Han snakker med både nåværende og potensielle kunder, for å forstå mer om potensial i en idé.

Han utdyper at det holder med en visjonær person i teamet, men alle som er med må ha nok dybdekunnskap og lidenskap for det de driver med.

– De må være åpne, fleksible, kjenne markedet og konkurrentene, og jobbe beinhardt. Kombinerer du alt dette, er det veldig vanskelig å ikke gjøre det bra.

Hva mener du med en fornuftig idé?

– Mange ser etter startups som forsøker å løse eksisterende problemer, men jeg har lært meg at det ikke holder i det lange løp. Et banalt eksempel: Du kan investere i et selskap som lager eksterne batteripakker til mobiltelefoner, men ettersom mobilbatteriene stadig blir bedre, vil behovet for eksterne batteripakker forsvinne. Selskapene i min portefølje løser problemer som blir større i fremtiden, ikke mindre.

– Når jeg møter en startup, trenger ikke idéen være helt ferdig. Men den skal være så god at jeg tenker – wow. Teamet må ha en riktig holdning, hvor de ønsker å jobbe frem og utvikle idéen videre. Gründerne må være sultne på å gjøre ting bedre, samtidig som de er åpne for å bruke andres erfaringer. Hvis jeg føler at teamet ikke er interessert i å lytte, investerer jeg mest sannsynlig ikke.

William mener at han lyktes som gründer fordi han først jobbet i en startup i USA.

– Der fikk jeg erfaringer jeg aldri ville fått i Norge. Jeg kunne ingenting om startups. Jeg jobbet for eksempel med han som senere laget Spotlight, søkemotoren i MacOS. Bare det å diskutere strategi sammen med dem var utrolig lærerikt og inspirerende.

– Dette er noe jeg anbefaler andre som vil bli gründere: Jobb et annet sted først. Noen av de beste idéene dukker opp fordi du ser behov som ikke dekkes. Kundene har behov for nye løsninger, men et stort selskap kan som regel ikke snu seg raskt nok og gjøre noe med det.

Hvilke feil ville du forsøkt å unngå hvis du hadde vært gründer i dag?

– Da jeg kom hjem fra USA i 1997, var jeg fast overbevist om at jeg visste hvordan ting skulle gjøres, og hva vi skulle lage. Jeg var sta og uinteressert å høre på råd fra andre. Samtidig hadde jeg fått med meg veldig mye erfaring fra USA. Denne erfaringen reddet meg den gangen, men i dag ville ikke en slik tilnærming fungert.

– I dag må du være mer ydmyk og glemme egoet ditt. Jeg ser at mange gründere har litt å jobbe med der. De spør for lite om ting de ikke vet noe om, og det går utover bedriften deres. Når en gründer mangler ydmykhet, kan det ofte føre til at mye av pengene som hentes inn blir kastet bort på unyttige ting som ikke bidrar til verdiskaping.